Home
Torodd Kinn's picture

Torodd Kinn

Professor, Nordic (Scandinavian) linguistics
  • E-mailTorodd.Kinn@uib.no
  • Phone+47 55 58 84 49
  • Visitor Address
    Sydnesplassen 7 (HF-bygget)
    5007 Bergen
    Room 
    410
  • Postal Address
    Postboks 7805
    5020 Bergen

I’m a member of the Research group for Nordic languages.

My main field of research is Norwegian grammar and to some extent the grammar of other Nordic (Scandinavian) languages. I study the language system both from a synchronic and from a diachronic perspective.

I’m particularly interested in how cognition is a foundation for grammatical structures, and this is reflected in my orientation towards usage-based cognitive linguistics.

 

Ongoing projects

Pseudocoordination in the Scandinavian languages. These are expressions like for instance

  • Paul sitter og leser avisa [Paul sits and reads the.paper] ‘Paul is reading the paper’
  • Lisa gikk i butikken og kjøpte fisk [Lisa went in the.store and bought fish] ‘Lisa went to the store and bought fish’)

Partly in collaboration with Peter Andersson Lilja (Gothenburg/Borås) and Kristian Blensenius (Gothenburg). Pseudocoordinations are constructions that we use to present two subevents as one complex event. For example, ‘Lisa went to the store’ can be one event and ‘Lisa bought fish’ another. But the sentence Lisa gikk i butikken og kjøpte fisk refers to one event. This is clear from the fact that the buying is understood to take place at the time of the visit to the store, and also specifically in the store ‒ although this is not expressed explicitly.

NPN constructions in Norwegian (expressions like ansikt til ansikt ‘face to face’, dag etter dag ‘day after day’, skritt for skritt ‘step by step’). Such expressions have never been studied in Norwegian before. I’ve done a large corpus study and analysed the syntax and semantics of the expressions.

 

A project in the early planning phase

Word formation with the applicative prefix be- (beundre ‘admire’, befrukte ‘fertilize’, begå ‘commit’). In collaboration with Steffen Höder (Kiel) og Urd Vindenes (USN, Drammen). We plan to study verbs in be- in the Scandinavian languages in light of their German origin.

 

Some earlier projects

Pseudopartitives (expressions like tre liter (med) vann ‘three litres of water’, en haug (av/med) poteter ‘a pile of potatoes’). This was my doctoral project. It was the first large empirical study of such constructions in Norwegian, with a focus on the difference between no preposition between the nouns (en haug poteter), the preposition med (en haug med poteter), and the preposition av (en haug av poteter). It was one of the earliest usage-based cognitive dissertations in Norway. The dissertation also includes analyses of the Norwegian numeral system, employing addition (expressed for instance through coordination) and multiplication (expressed for instance through plural nouns).

Words with suffixation in -vis (like vanligvis ‘usually’, innledningsvis ‘as an introduction’, gruppevis ‘in groups’, tusenvis ‘thousands’). I conducted the first large synchronic study of such words in Norwegian (and Scandinavian) and the only diachronic study so far. These formations are mostly borrowed from German languages but have also undergone innovations in the Scandinavian languages. Among the formations in -vis are compound nouns and derived adverbs and adjectives. But I have demonstrated that, during the last few centuries, a brand new inflectional feature has evolved, viz. a plural of abundance, exemplified by forms like tusenvis ‘thousands (and thousands)’ and årevis ‘years (and years)’.

Historical first-name geography. This project was methodologically innovative in that I ‒ most likely as the first in the world ‒ applied cluster analysis to large onomastic data sets to uncover geographical structure in the use of first names. In this way, I was able to map out anthroponymical regions in Norway at the beginning of the 19th century.

Cultural Identity in Academic Prose (KIAP). In collaboration with Kjersti Fløttum (project leader), Trine Dahl, and others. We studied linguistic usage in research articles in three languages (English, French, and Norwegian) in three disciplines (economy, linguistics, and medicine). Building the KIAP corpus was mainly my responsibility.

 

 

I teach grammar, semantics and language change as well as other subjects. For PhD and MA supervision, please see the Norwegian webpage.

 

 

 

Please see the Norwegian webpage.

Textbook
  • Show author(s) 2016. Språkets mønstre : Norsk språklære med øvingsoppgaver. Universitetsforlaget.
  • Show author(s) 2002. Oppgåve- og materialsamling til Språk og språkvitskap. Institutt for lingvistikk og litteraturvitskap.
Academic article
  • Show author(s) 2019. Framveksten av pseudokoordinasjon med drive. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 207-236.
  • Show author(s) 2018. Posture, location, and activity in Mainland Scandinavian pseudocoordinations. CogniTextes.
  • Show author(s) 2017. A chameleon abroad: English -ish and ish used in Norwegian. Maal og Minne. 123-145.
  • Show author(s) 2016. På leit etter samanhengar mellom helgenkult og namneskikk: Synneve og Borni. Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking. 57-70.
  • Show author(s) 2015. Mannsnamnsgeografi i Noreg i 1801. Klyngjeanalyse brukt på eit stort antroponymisk materiale. Norna-rapporter. 53-73.
  • Show author(s) 2014. Verbalt presens partisipp. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 62-99.
  • Show author(s) 2014. Synneva i sør, Synneve i nord? Vokalutgang i kvinnenamn i Nordre Bergenhus i skriftlege kjelder frå perioden 1750-1801. Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking. 93-105.
  • Show author(s) 2011. Namna Desiderius, Desideria og Diss i Sunnfjord : ein genealogisk støtta studie av ei namnegruppe. Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking. 7-26.
  • Show author(s) 2011. Isaline - eit sjeldsynt namn. Maal og Minne. 137-142.
  • Show author(s) 2011. Førenamnsgeografi i Bergenhus-amta i 1801. Studia Anthroponymica Scandinavica. 63-104.
  • Show author(s) 2011. Førenamnsgeografi i 1801: Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking. 27-56.
  • Show author(s) 2009. Resiproke subjekt. Maal og Minne. 37-47.
  • Show author(s) 2007. Den historiske utviklinga til ord på -vis. Del 2: Analysar. Maal og Minne. 158-186.
  • Show author(s) 2007. Den historiske utviklinga til ord på -vis. Del 1: Dokumentasjon. Maal og Minne. 9-28.
  • Show author(s) 2005. Tilbod og innbydingar: imperativ med la i forskingsartiklar. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 145-175.
  • Show author(s) 2005. Plays of we-hood: What do we mean by we? Akademisk prosa. 129-142.
  • Show author(s) 2005. Ord på -vis i moderne norsk: samansetningar, avleiingar - og bøyingsformer? Maal og Minne. 45-78.
  • Show author(s) 2004. Cognitive research agents in academic prose. Akademisk prosa. 137-149.
  • Show author(s) 1999. Partiklar og komplementatorar. Om ordklasseinndeling i NRG. Nordica Bergensia. 55-66.
  • Show author(s) 1998. Drøssevis av forsømte avleiingar: ord på -vis. Nordica Bergensia. 101-126.
Report
  • Show author(s) 2005. Akademisk Prosa. 3. 3. .
  • Show author(s) 2004. Akademisk Prosa. 2. 2. .
Academic lecture
  • Show author(s) 2021. Is pseudocoordination an aspectual construction?
  • Show author(s) 2020. Pseudocoordinations as single-event constructions.
  • Show author(s) 2019. Pseudosamordningar med och utan lokativuttryck: fallet LIGGE OG V2. Preliminära resultat.
  • Show author(s) 2019. Can the NPN nut be cracked?
  • Show author(s) 2019. "Det går slag i slag gjennom rom etter rom": norske NPN-konstruksjonar.
  • Show author(s) 2018. The point of posture. Posture and activity in Mainland Scandinavian pseudocoordinations.
  • Show author(s) 2018. Kroppspositur og aktivitet i skandinavisk pseudokoordinasjon.
  • Show author(s) 2016. Jette blev bare siddende og stirrede, mens Halvor blei gåande og nynne. Skandinavisk pseudokoordinasjon og presens partisipp.
  • Show author(s) 2016. "Vi gikk rundt og var redde". Asymmetrisk verbfrasekoordinasjon med atelisk rørsle.
  • Show author(s) 2015. Scandinavian pseudocoordinations: constructional variants and grammaticalization.
  • Show author(s) 2015. På kva måtar kan barnet kastast ut med badevatnet?
  • Show author(s) 2015. Academic discourse in the double perspective of discipline and language.
  • Show author(s) 2014. Pseudokoordinasjon: avgrensing og konstruksjonsbetydning.
  • Show author(s) 2013. Verbalt presens partisipp.
  • Show author(s) 2013. Missing prepositions - a report from an explorative corpus-based study.
  • Show author(s) 2012. Mannsnamnsgeografi i Noreg i 1801. Klyngjedanning brukt til å analysere eit stort antroponymisk materiale.
  • Show author(s) 2006. Snapshots from the KIAP project.
  • Show author(s) 2006. Metonymi i grammatikalisering.
  • Show author(s) 2006. Eit uvanleg bøyingstrekk vert til: skandinavisk overflodsfleirtal.
  • Show author(s) 2005. Norsk vitskapleg språkbruk i kontrast til engelsk og fransk.
  • Show author(s) 2005. Figure, ground, and ground. A fresh look at coordination.
  • Show author(s) 2004. Stribevis af eksperter, drøssevis av sjansar, hinkvis med kaffe. An emerging plural of abundance in the Scandinavian languages.
  • Show author(s) 2004. Plays of we-hood: What do we mean by we?
  • Show author(s) 2004. Demotion of numeral nouns from heads to dependents - a cognitive explanation.
  • Show author(s) 2004. Cognitive research agents in academic prose.
  • Show author(s) 2004. Abundance formations in -vis in the Scandinavian languages - derivation or inflection?
  • Show author(s) 2004. "Stribevis af eksperter, drøssevis av sjansar, hinkvis med kaffe": An emerging plural of abundance in the Scandinavian languages?
  • Show author(s) 2003. Grammaticalization and the metaphorical construal of quantity.
  • Show author(s) 2003. "Denne artikkelen analyserer ..." Kognitive forskingsagentar i akademisk prosa.
  • Show author(s) 1999. Frasar med kvantor på -vis.
Other product
  • Show author(s) 2014. Maal og Minne 2-2014.
  • Show author(s) 2014. Maal og Minne 1-2014.
Book review
  • Show author(s) 2015. Kjell Ivar Vannebo: Fra egennavn til fellesnavn. Oslo 2014. 262 sider. ISBN 978-82-02-44308-5. Namn og Nemne : Tidsskrift for norsk namnegransking. 125-132.
  • Show author(s) 2013. Noggrant om norsk namneskatt (Melding av Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 3. utg. Samlaget 2013.). Dag og Tid. 31-31.
  • Show author(s) 2010. Camilla Wide & Benjamin Lyngfelt (red.): Konstruktioner i finlandssvensk syntax. Skriftspråk, samtal och dialekter. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 148-150.
  • Show author(s) 2006. Lars Heltoft, Jens Nørgård-Sørensen & Lene Schøsler (red.): Grammatikalisering og struktur. København 2005: Museum Tusculanums Forlag. 306 s. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. 298-302.
Academic anthology/Conference proceedings
  • Show author(s) 2019. Fonologi, sosiolingvistikk og vitenskapsteori. Festskrift til Gjert Kristoffersen. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2005. Akademisk Prosa, Romansk Institutt, UiB, "Skrifter fra KIAP", 3, 2005. Romansk Institutt, UiB.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne Forlag.
  • Show author(s) 2000. SprŒkvitenskap og vitskapsteori - ti nye vitenskapsteoretiske innlegg. Ariadne Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1. desember 2000. Nova Science Publishers, Inc..
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1. desember 2000. Nova Science Publishers, Inc..
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Nova Science Publishers, Inc..
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Novus.
Academic monograph
  • Show author(s) 2006. Academic voices : across languages and disciplines. 148.
  • Show author(s) 2006. Academic Voices. Across languages and disciplines.
Non-fiction book
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Språkvitskap og vitskapsteori. Ti nye vitskapsteoretiske innlegg. Ariadne forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen, 1. desember 2000. Nova Science Publishers, Inc..
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1.desember 2000. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1. desember 2000. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1. desember 2000. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Festskrift til Kirsti Koch Christensen på 60-årsdagen 1. desember 2000. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og fellesskap. Novus Forlag.
  • Show author(s) 2000. Menneske, språk og felleskap. Novus Forlag.
  • Show author(s) 1994. Prepositional phrases in Norwegian. Internal structure and external connections - an LFG analysis. [Mangler utgivernavn].
Popular scientific article
  • Show author(s) 2019. Hvor kommer grammatikken fra? Språkprat.
  • Show author(s) 2006. Fag, fagmenneske og fagspråk. Språknytt. 4 pages.
Feature article
  • Show author(s) 2012. Nygammal nynorsk for deg og meg. Bergens Tidende. 21-21.
Doctoral dissertation
  • Show author(s) 2017. Schizofrene symptom og splitta sinn: Kritiske metonymi- og metaforanalysar av fagtermar knytte til diagnosen schizofreni i skandinaviske lærebøker i psykiatri .
  • Show author(s) 2001. Pseudopartitives in Norwegian.
Academic chapter/article/Conference paper
  • Show author(s) 2019. Da Gjert kom til Bergen. 20 pages.
  • Show author(s) 2018. Pseudocoordination in Norwegian: Degrees of grammaticalization and constructional variants. 32 pages.
  • Show author(s) 2017. Stranded or lost? Preposition stranding in Norwegian learner languages. 33 pages.
  • Show author(s) 2017. Norwegian masse: from measure noun to quantifier. 24 pages.
  • Show author(s) 2017. Den trassige verbforma: presens partisipp og kongruensproblem i pseudokoordinasjon. 18 pages.
  • Show author(s) 2013. Tobias i to bølgjer. 16 pages.
  • Show author(s) 2012. Nominalet: tankar om topologi, ordklassar og sentrisitet. 16 pages.
  • Show author(s) 2007. Cultural identities and academic voices. 26 pages.
  • Show author(s) 2007. Cultural Identities and Academic Voices. 26 pages.
  • Show author(s) 2006. "We now report on..." versus "Let us now see how...": Author roles and interaction with readers in research articles. 22 pages.
  • Show author(s) 2006. "We now report on ..." versus "Let us now see how ...": Author roles and interaction with readers in research articles. 22 pages.
  • Show author(s) 2005. Denne artikkelen analyserer ... Den tenkjande forskaren i norske forskingsartiklar. 12 pages.
  • Show author(s) 2000. Språk som sosiale objekt og forskjellen mellom noko og inkje. 18 pages.
  • Show author(s) 2000. Eit par tankar om <I>par</I>. 6 pages.
Other
  • Show author(s) 2013. Tankar om Norsk grammatikk for andrespråkslærere femten år etter førsteutgåva. 206-213.

More information in national current research information system (CRIStin)

I pronounce my name ['2tu:rod '1cçin]. The last part resembles English chin in pronunciation. The raised numbers indicate Norwegian tonemes. In my dialect, [2] is a rising tone, while [1] is a falling tone, but this varies from dialect to dialect.

The name Torodd is a compound: tor-odd. The element tor has to do with 'thunder' and is related to the name of the Norse thunder-god Thor. It is used as the first part of both men's and women's given names. The element odd means 'point (of a knife, spear etc.)'. It is used as the last part of men's given names only. Both tor and odd are common name elements in Norwegian, but the combination Torodd is fairly uncommon.

The name Kinn comes from the island where I grew up in the north of western Norway. Its meaning is literally 'cheek'. There are several places in Norway called Kinn, and the noun kinn is then used metaphorically for 'steep mountain side'.

Verbal pseudocoordinations in the Scandinavian languages, together with Peter Andersson Lilja and Kristian Blensenius

Norwegian NPN constructions: productivity, meaning and structure