Home

The Research Group of Immunology and Rheumatology

History of the Broegelmann Research Laboratory

Broegelmanns Forskningslaboratorium drevet av et legat for humanitære formål.

 

Av Roland Jonsson og Kate Frøland

 

Et legat for humanitære formål står bak driften av Broegelmanns immunologiske Forskningslaboratorium ved Universitetsklinikken Haukeland Sykehus. I denne korte oversikten forteller professor Roland Jonsson og konsulent Kate Frøland om bakgrunnen og de viktigste arbeidsoppgavene ved laboratoriet. Jonsson har fra 1991 vært styrer ved laboratoriet og professor i immunologi ved UiB. Frøland administrerer blant annet flere av de eksternt finansierte prosjektene som laboratoriet idag driver.

Broegelmanns Forskningslaboratorium (BFL) feiret 15. mai 1997 sitt 40-års jubileum. I løpet av disse årene har BFL på Universitetet i Bergen (UiB) sine vegne bidratt til sluttføring av 38 doktorgrader og 8 master/hovedfagsoppgaver (se oversikt over fullførte grader). Forskerutdanning er en av de høyest prioriterte oppgavene ved BFL. Videre har laboratoriet markert en sentral plass i immunologisk forskning ved UiB. Som et konkret resultat har laboratoriet dermed også bidratt til rekruttering av flere medisinske toppstillinger ved Haukeland Sykehus og andre steder i Norge. For tiden arbeider et drøyt 20-talls aktive forskere med sine doktorgrader eller master/hovedfagsarbeider ved/eller i direkte forbindelse til laboratoriet.

Broegelmanns Forskningslaboratorium har helt siden midten av 60-tallet vært lokalisert i Armauer Hansens hus ved Universitetsklinikken Haukeland Sykehus og er integrert med Avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gades institutt. Denne samlokalisering gjør at man med positivt resultat kan utnytte felles ressurser.

 

Historikken bak Legatet.

 

Etter kjøpmann Johan Henrik Broegelmanns død i Bergen i 1940, ble det ifølge testamentariske bestemmelser opprettet et legat som fikk hans fars navn "Kjøbmann J. P. Broegelmanns Legat for Humanitære formål". Firmaets mangeårige medarbeider, frøken Ingeborg Berg Nilsen, ble styrets formann. Styremedlemmer ble fra begynnelsen professor dr. med. Th. M. Vogelsang og h.r.advokat Gunnar Greve sr. Sistnevnte fungerte også som legatets forretningsfører gjennom flere tiår og la fra starten av ned et meget betydningsfullt arbeid for å ivareta legatets midler på aller beste måte. Legatets frie midler ble en tid benyttet til stipend direkte til forskere.

Etterhvert tok styret opp om midlene kunne benyttes på en måte som ga en bedre avkastning. Det ble på denne bakgrunn tatt kontakt med UiB som i 1953 med takk mottok legatet og som ble det nest største legatet ved Universitetet. Styret håpet med dette at intensjonene i legatets tittel, "humanitære formål" bedre kunne ivaretas.

Statuttenes §3 sier blant annet: "Legatet, som skal ivaretas av Universitetet i Bergen, skal virke for humanitære formål ved forskning og/eller studier av uutforskete sykdommer, for eksempel revmatisme, poliomyelitt, kreft etc." Forutsetningen skulle være at legatets midler ikke pulveriseres for meget.

 

Laboratoriet blir til.

 

I mai 1957 ble "Broegelmanns Forskningslaboratorium for Mikrobiologi" høytidelig og offisielt åpnet i lokaler stilt til disposisjon av Universitetet i All–gaten. Cand. med. Olav Tønder ble ansatt som amanuensis med tekniske assistenter, Turid Giertsen og Turid Tynning, til hjelp. Giertsen gikk senere over til mer administrative oppgaver og ble frem til pensjonering i mange år en viktig medarbeider ved BFL. Tønder tok i 1962, som den første, sin doktorgrad ved laboratoriet og har deretter blitt fulgt av bortimot 40 hovedsakelig medisinske doktorgrader. Det ble etterhvert stilt store krav til laboratoriets kapasitet og legatets mulighet for at laboratoriet kunne ekspandere. Tønder fungerte som laboratoriets styrer fram til 1980 og ble etterfulgt av Roald Matre som virket i en 10-års periode. Fra 1985 har Marianne Eidsheim vært ansatt som bioingeniør ved laboratoriet. Både Tynning og Eidsheim er fremdeles verdifulle medarbeidere, nå som avdelingsingeniører, ved BFL.

Forretningsførsel og drift av legatet er gjennom årrekker ivaretatt av h.r.advokat Jan Einar Greve og hans kontorsjef Bjørg Nilsson v/advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund i Bergen. Det har vært og er en utfordrende oppgave å oppnå best mulig avkastning til legatets formål. Hovedinntekten til dette er driften av Broegelmannshuset i Strandgt. 5, som er legatets største aktivum foruten innskudd i aksjer og obligasjoner. Forretnigsførerens nære kontakt med næringslivet i Bergen, herunder drift og administrasjon av forretningsgårder, har gitt et driftsresultat som har muliggjort en suksessiv utbygging og styrking av forskningslaboratoriets virksomhet. Ansvarlig for forvaltning av legatet er et oppnevnt legatstyre som i dag består av Greve (formann), professor Dagfinn Aarskog (styremedlem), professor Bjarne Bjorvatn (styremedlem) samt Roland Jonsson som fast møtende bisitter i egenskp av styrer for BFL.

 

Kreativt forskningsklima?

 

Det har vært en selvklar forutsetning at forskningsklimaet har vært kreativt ved BFL. Prosjekter som er blitt valgt til å bearbeides har inneholdt mange uløste og interessante problem og videre har problemene blitt angrepet effektivt med de metoder, materialer og øvrige ressurser som forskerne har hatt tilgang til. En klar fordel har vært nærheten til Haukeland Sykehus og p.t. er det et meget nært samarbeid med Revmatologisk avdeling, Øre-nese-hals avdelingen, Kvinneklinikken, Patologisk avdeling og Senter for internasjonal helse.

Oppgavene som forskerne har bearbeidet har også vært utfordrende, men ikke nødvendigvis med hensyn til forskningsarbeidets relevans til å løse samfunnsspørsmål. Tydeligvis har vitenskapelige interesser dog i stor utstrekning sammenfalt med samfunnets og dette har da bidratt til øket stimulans. Dette er også blitt avspeilet i den ekstra mulighet til ekstern finansiering som laboratoriet har kunne få del av de siste årene.

 

Forskergruppens klima.

 

Den viktigste, men kanskje vanskeligste forutsetning for å oppnå gode resultater, har vært å definere det mikrososiologiske klimaet. Dermed avses den egne forskergruppens eget klima som nødvendigvis ikke er overensstemmende med klimaet innen den større enhet som den inngår i. Det viktigste i denne sammenheng har vært vurdering av selve den kreative virksomheten. For et kreativt klima krever at den skapende virksomheten blir hovedmålet for forskergruppen. I denne sammenheng fortjenes det å peke på at originaliteten til den vitenskapelige innsatsen må vurderes høyt.

Kreative grupper som bygger på virkelig lagarbeid er mange ganger en sjeldenhet. Kravet er også at den enkelte person skal vise stor originalitet, hvilket i blant kan virke hemmende på lagarbeidet. For å løse komplekse problemstillinger kommer forskningen i fremtiden mer å gå mot lagarbeid, men med samtidig krav om opprettholdelse av kreativiteten.

Det er en klar fordel at forskergrupper består av et stort mangfold når det gjelder forskernes profesjonelle bakgrunn og deres kulturelle og etniske røtter. Biomedisin er nemlig et forskningsområde som krever at problemer blir belyst fra mange ulike sider samtidig. Et sådan mangfold kan oppnås på flere ulike måter - ved at individene selv har en mengde kunnskaper eller at gruppen har en blandet sammensetning, slik at de som har tilknytning til gruppen kan ta del av hverandres erfaringer. Nært samarbeid er nemlig resepten på fremgang! Kjennetegn for et aktivt forskningsmiljø er foruten samarbeid også at det holdes seminarer, inviteres gjesteforelesere og gjesteforskere, utgis publikasjoner og bygges opp interesse for nye tverrfaglige forskningsfelt.

 

Prioritering av eksternt finansiert forskning

 

I tider med liten tilvekst på det ordinære universitetsbudsjett burde det være særdeles viktig at Universitetet inklusiv Universitetsklinikken Haukeland Sykehus forsøker å legge saker og ting til rette for å rekruttere mer eksternt finansiert forskning av typen BFL, og å gi dem de beste betingelser som tenkes kan. Gjør man det, har man større sjanse til å beholde det tilskudd av forskningsressurser som man åpenbart behøver ved de relativt små og sårbare miljøer som finnes ved UiB og Universitetsklinikken.

Broegelmanns Forskningslaboratorium er et godt eksempel på en eksternt finansiert biomedisinsk forskningsenhet uten faste overføringer fra UiB eller Universitetsklinikken, som har sin opprinnelse i en vel forvaltet donasjon, og som har gitt en usedvanlig god avkastning. Det er denne type donasjoner UiB og Universitetsklinikken Haukeland sykehus fortjener flere av!

 

Fullførte gradsarbeider (doktor/master/hovedfag) med bidrag fra Broegelmanns Forskningslaboratorium (1957-1998)

 

1962 Olav Tønder
1965 Tor Hofstad
1966 Jacob B. Natvig
1969 Johan A. Mæland
1970 Hans-Kristian Krogh
1972 Johan A. Aarli
1973 Bodil Larsen
1976 Bjørn Haneberg
1979 Roald Matre
        Gudbrand Fossan
1981 Are Næss
        Finn Wesenberg
1982 Harald Nyland
1983 Jens Roar Bjerke
1984 Nils Erik Gilhus
1986 Carl W. Janssen
1988 Alfred Halstensen
1989 Thormod Bjerkeset
        Yahya Ipuge
1990 Anne Christine Johannessen
        Christian A. Vedeler
1991 Eligius Lyamuya
1992 John Karsten Livden
1993 Ivana Periera Nunes
        Anne Lone Wollen
1994 Åse Mygland
        Marie Wahren (Karolinska Institutet)
1995 Sissel Torgersen
        Margrethe Ibsen
        Karl Brokstad
        Elling Ulvestad
        Britt Kjersti Lund
1996 Eva Ahlfors (University of Gäteborg)
        Kathrine Skarstein
        Line Bjørge
        Johan G. Brun
        Einar Kristoffersen
1997 Inge Fristad
        Mihaela Cuida
        Marianne Skov
        Carina Vingsbo-Lundberg (Lund University)
1998 Knut Hordnes
        Azeb Tadesse
        Vaska Vandevska-Radunovic
        Seth Adu-Afarwuah
        Ånen Aarli