Home
Marine biodiversity

Phylogenetic relationship and morphology of the parasitic barnacle Anelasma squalicola on the velvet belly lantern shark, Etmopterus spinax.

Svarthå (Etmopterus spinax)
Svarthå (Etmopterus spinax)
Photo:
Christoph Noever

ENGLISH

Background:

All barnacles are spending their entire adult life permanently attached to a substratum. Often they are found as epibionts on floating and moving substrate in the oceans, including other living organisms. As suspension feeding animals barnacles have great advantages when fixed to something moving enabling them to constantly filter new seawater volumes. The harm the barnacle cause the host mostly concerns an increase in water resistance.

However, there exist a few barnacles-species that directly parasitize its host. The stalked barnacle, Anelasma squalicola, is such a parasite found on the velvet belly lantern shark, Etmopterus spinax in Norwegian waters. The barnacle is an ectoparasite most often located attached to the dorsal fin of the shark. Eventhough Anelasma still has retained filter feeding organs it has also developed a root system, which is connected to the underlying blood system of the shark. This undoubtedly means that the "roots" are sucking nutrition, but the mechanism by which this happens is totally unknown.

Purposes:

• To investigate the mechanism by which the parasite feeds on its host.

• To describe the general morphology of Anelasma.

• To investigate Anelasma’s relationship with other barnacles

• To describe the life cycle of Anelasma

Methods:

Sampling via marine research vessels, followed by classical morphological work (dissection, histology, series sectioning and light microscopy). In addition; PCR, cloning, sequencing and phylogenetic analysis of DNA sequences.

 

NORSK

Slektskap og anatomi av den parasittiske rur Anelasma squalicola på svarthå.

Bakgrunn:

Rur finnes ofte som epibionter på flytende og bevegelig substrat i havet, inklusiv andre levende organismer. Rur lever av å filtrere den omkringliggende vandmasse for planktonorganismer og har derfor stor fordel av å være fastheftet på noe bevegelig, men alltid som harmløs blindpassasjer. Imidlertid kjennes et eksempel hvor en rur-art parasitterer på sin vært. Denne rur heter Anelasma squalicola og parasitterer den lille norske hai svarthå. Ruren er en ektoparasit som sitter på oversiden av haien og ligner stort stett andre langstilkete rur. Hvor ruren imidlertid er festet til haien, har den utviklet et rotsystem som har forbindelse til haiens underliggende blodsystem. Det menes at ”røttene” suger næring herfra, men mekanismen hvormed det skjer er ukendt.

Formål:

  • Å undersøke mekanismen hvormed parasitten lever av sin vært.
  • Å beskrive Anelasmas generelle anatomi
  • Å utrede Anelasmas slektskapforhold til andre rur
  • Å beskrive livssyklusen hos Anelasmas 

Metoder:

Regelmessige innsamlinger fra forskningsskip via marinbiologiske fangstmetoder, etterfulgt av klassiske morfologisk arbeide (disseksjon, histologi, seriesnitting og lysmikroskopi). PCR, kloning, sekvensering samt fylogenetiske analyser av DNA sekvenser.

 

Kontaktperson: Henrik Glenner

Research group: Marine Biodiversity

Email: henrik.glenner@bio.uib.no
Mobil: +47 45 86 46 47   

Thormøhlensgate 53a
Block A, Office: 2B17, 2. Floor