Hjem
Digital kultur
Fulbright Scholar

Mia Zamora er Fulbright ved digital kultur i 2017/18

– Jeg ville at utvekslingen skulle gi noe til hele familien, ikke bare til meg, forteller Zamora, som har tatt med mann og to barn på 10 og 12 fra New Jersey til Bergen for å undervise et år på UiB.

Photograph of Mia Zamora holding an iPad in a library.
Mia Zamora på kontoret sitt på Universitetet i Bergen.
Foto/ill.:
Mia Zamora

Hovedinnhold

Zamora er Associate Professor of English ved Kean University i New Jersey i USA, og tilbringer det akademiske året 2017-18 som en Fulbright Scholar i Digital Culture på Universitetet i Bergen. Hun har flyttet til Bergen sammen med mann og to barn på 10 og 12. Familien bor idyllisk på Skansen, og barna har allerede lært seg norsk og går på nærskolen.

"Jeg forelsket meg i Bergen da jeg var her på en konferanse her for to år siden, ELO 2015, den årlige konferansen til Electronic Literature Organization. Så jeg snakket med Leo Flores som jeg visste hadde hatt en Fulbright i digital kultur tidligere, og han var veldig positiv og oppmuntret meg til å søke. Jeg har alltid tenkt at når jeg har forskningstermin, så vil jeg reise et sted som hele familien kan vokse på. Barna våre er i en ideell alder for å lære språk og erfare hvordan det er å leve i en annen kultur. Vi stortrives."

Zamora sitt forskningsområde er elektronisk litteratur, som er et satsningsfelt på digital kultur ved UiB, så det er faglig match også. Mens hun var vært i Bergen har hun undervist i elektronisk litteratur, digital medieestetikk, og nå leder hun et kurs som gir en innføring i dataspill, digital kunst og elektronisk litteratur. I tillegg til undervisningen har Zamora samarbeidet med Bergen offentlige bibliotek om utstillingen Turn on Literature og arrangementer i tilknytning til den. I vår skal hun sammen med biblioteket organisere et workshop for unge som fokuserer på selv-representasjon i digital media, med en tilhørende utstilling: Selfie/Unselfie. Hun er også i gang med å utvikle en kunstinstallasjon på universitetsbiblioteket som utforsker materialitetet i digitale og trykte tekster. Og hun arbeider med en forskningsartikkel om digital pedagogikk som bruker erfaringer undervisningen hennes både i USA og i Bergen.

Digital kulturs Fulbright-stipend er en undervisningsstilling, i motsetning til mange Fulbright-stipender som går til ren forskning. Det å undervise gir en langt mer intens utveskling enn man ofte opplever på forskningsopphold, hvor man ikke alltid blir så sterkt integrert i fagmiljøet. Det gir også studentene i Bergen en internasjonal erfaring uten å reise, når de blir kjent med en amerikansk underviser. Kulturell utveksling er også hovedformålet til Fulbright-programmet. 

Zamora er fornøyd med undervisningsfokuset. "Undervisning er en veldig verdifull del av min faglige praksis. Mye av forskningen min dreier seg om pedagogiske spørsmål omkring hvordan vi kan undervise i elektronisk litteratur og hvordan gjøre bruk av digitale medier i undervisning av litteratur og tekst. Jeg utvikler ofte forskningen min gjennom å undervise. Jeg føler meg levende i møtet med studentene!"

Forskning og undervisning går hånd i hånd i hennes nye bokprosjekt, hvor hun skriver om læring i nettverk og digital skriving og utvikling i interkulturelle kontekster. Boken vil inkludere refleksjoner omkring læringsdesign og gjennomføring av emnet "Networked Narratives", som er tematikken hun har organisert Digitale sjangrer rundt. Dette er et 100-nivå-emne om spill, digital kunst og elektronisk litteratur med over 70 studenter. Hun har lagt opp emnet i samarbeid med lærere og studenter i Cairo og ved hennes hjemmeuniversitet i New Jersey, og studentene i tre land kommuniserer med hverandre og med lærerne gjennom hashtaggen #NetNarr og en webside

–Hvor annerledes er undervisning her i forhold til hjemme, spør vi.

Zamora smiler. "Det er forskjellig på mange måter. Studentene mine her har veldig mye kunnskap også utenfra det de har lært akademisk, og de er gode til å trekke denne kunnskapen inn i diskusjoner og læringsarbeidet. Men jeg har brukt tid på å bli vant til institusjonelle forskjeller. Vurdering og karaktersetting her er veldig annerledes til det jeg er vant til, og det tok tid å forstå hvordan det endrer læringsmiljøet. På UiB skjer all vurdering på slutten av semesteret, og det påvirker hva studentene forstår som læring. De har lært seg over tid hvordan de skal lykkes i dette systemet, og derfor er de veldig opptatt av å få vite hvordan eksamen blir, og hvorvidt aktiviteter i undervisningen er obligatoriske eller teller for vurderingen. Men læring er jo mye mer enn å kunne reprodusere innhold på slutten av semesteret. Så jeg bruker småskriving underveis i semesteret, som blogging for eksempel, og har begynt å finne måter å engasjere studentene i dette også uten at det gir direkte uttelling på karakteren. Det er veldig interessant å erfare forskjeller som dette i institusjonelle kulturer.