Hjem
Historie

Individ og samfunn i Europa etter 1800

Barn med spark i Vigelandsparken, Oslo
Barn med spark i Vigelandsparken, Oslo
Foto/ill.:
Riksarkivet / Elisabeth Meyer

Hovedinnhold

I dette seminaret er vi opptatt av forholdet mellom offentlig og privat, mellom borgere og myndigheter, og mellom vitenskap, kultur, religion og politikk. Framveksten av moderne institusjoner og «vesen», som fengselsvesen, helsevesen, skolevesen, sosialvesen osv. har skapt gode muligheter for å skrive masteroppgaver basert på relevante kilder.

Vi drøfter hvordan institusjoner vokser fram, hvilket kunnskapsgrunnlag de bygger på og hvordan de tar vare på eller virker overfor enkeltmennesker – beskytter de individet eller systemet? Skaper institusjonene eller lovene bedre integrasjon i sivilsamfunnet? Hvordan forholder staten seg som maktapparat overfor lydige og ulydige samfunnsmedlemmer? Fremmer politikken frihet eller undertrykkelse? Hva er det som får lokalsamfunn til å henge sammen, hvordan får de offentlige vesen og de private aktører sivilsamfunnet til å fungere? Hvordan får spesielle grupper av mennesker sine behov og interesser fremmet og ivaretatt?

Hovedvekten av oppgaver har hittil ligget på norsk historie, men både andre land, transnasjonal og komparativ historie er mulige tilnærminger innen feltet. Lærerne på seminaret dekker et bredt felt av tema:

Kunnskaps- og vitenskapshistorie

Kontaktperson: Svein Atle Skålevåg

Kunnskapshistorie handler om å undersøke hva «man» har visst eller trodd om bestemte emner til ulike tider, hvordan denne kunnskapen har blitt til og hvilke sosiale og kulturelle konsekvenser denne kunnskapen har hatt. Kunnskapshistorie kan handle om ulike vitenskapers historie, men også om andre mindre formaliserte former for kunnskap. I prinsippet er dette et tema uten grenser: Det kan handle om kunnskap om mennesket, om naturen, om dyr, om sunnhet og sykdom, om fremmede folk og land og mye mer. Det kan også handle om kunnskapspolitikk, det vil si hvilke former for kunnskap man har valgt å stimulere i ulike samfunn.

Et aktuelt eksempel i våre dager kan være hvordan man har tenkt om smittsomme sykdommer og hvilke konsekvenser dette har hatt for hvordan ulike samfunn har møtt epidemier. Et særlig interessant punkt i historien her er hvordan den gamle forståelse om miasmer på 1800-tallet ble erstattet av ulike teorier om at sykdom skyldes bakterier.

Kjønn, reproduksjon og velferd

Kontaktperson: Inger Elisabeth Haavet

Jeg veileder oppgaver innenfor kvinne/kjønnshistorie og velferdshistorie. Min pågående forskning handler om pioneren innen norsk seksual- og familiepolitikk, Katti Anker Møller, og hennes velferdspolitiske samarbeid med bl.a. Norges første sosialminister Johan Castberg. Jeg veileder gjerne oppgaver knyttet til kjønnspolitikk og sosialpolitikk på 1800- og 1900-tallet. Konkrete temaer kan for eksempel være knyttet til seksualitet/moderskap/faderskap, abort/prevensjon, velferdsordninger for familier/kvinner/barn, boligpolitikk, arbeidsliv og kjønn, velferdsstatens opphav og utvikling. Nasjonalt eller internasjonalt fokus vil avhenge av valgt tema og problemstilling.

Medisin, vitenskap og politikk

Kontaktperson: Astri Andresen

Jeg tar gjerne i mot studenter som vil arbeide med barnehistorie og samisk historie, og studenter som er interessert i problemstillinger i skjæringsfeltet mellom medisin, vitenskap og politikk. Studenter er velkommen til å foreslå oppgaver, men her er tre aktuelle tema fra det siste området:

1. På 1930-tallet bekymret mange seg for "den hvite rases undergang", på 1960- og 70- tallet om "befolkningseksplosjonen". Hvordan bidro disse bekymringene til befolkningspolitisk tenkning og praksis (migrasjon, fødselsregulering, fødselsfremmende reformer)? Dette kan studeres med ulike geografiske tilskjæringer.

2. Steriliseringslovgivningen ca. 1930-1970: mellom eugenikk, seksualpolitikk og sosialpolitikk. Dette er en oppgave som gjerne kan ha en komparativ innretning.

3. Fra prøverørsbarn til lån av andres livmor: etikk og teknologi i befruktningsfremmende behandling.