Hjem
Historie

Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Skrivemaskin
Foto/ill.:
MILKOVÍ on Unsplash

Våren 2021 kan studenter som tar HIS250 og HIS250L Bacheloroppgave i historie velge mellom følgende tema:

Frist for å søke om opptak er 6. januar 2021. Du søker ved å undervisningsmelde deg i Studentweb. Her setter du opp en prioritert liste over tre tema. Du kan imidlertid bli tildelt et tema du ikke har prioritert.

Tema 2: Jewish migrations: Sex, Gender and Identity (1880-1939)

Ansvarlig: Joanna Spyra

This course explores global Jewish migrations in the time framework from 1880 to 1939 in order to address questions related to mobility, identity, sex, and gender. Each week’s readings will include a series of case studies that will provide an overview of transnational Jewish history and will present different immigrant experiences. The class will begin with an introduction to Jewish history and historiography. We will take a close look at the practicalmeasures needed to conduct historical research. By focusing on Eastern Europe (Bialystok), the US (New York), Argentina (Buenos Aires), the UK (London), Palestine (Tel Aviv), Brazil (Sao Paulo/Rio de Janeiro), and Norway we will link historical analysis of migration with the study of sexuality, gender and identity. We will be using primary as well as secondary sources such as fiction, memoirs, film, poetry, and photography. All elements of this course are designed to sharpen your ability to think critically, analyze information and express yourself effectively in a variety of contexts related to the migration history. This course will introdue you to the way historians think about the intersection of gender, race, religion, social class, and the politics of sex and identity. No particular background is required for this course. Assignments can be written in both English and Norwegian.

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom HIS115.

Tema 3: Staten og sjølvstyret. Den geografiske aksen i det norske styringsverket etter 1814.

Ansvarlig: Yngve Flo

Korleis og i kva grad heng Noreg saman frå landsende til landsende, som stat og som politisk fellesskap? Denne problemstillinga står sentralt for temaet Staten og sjølvstyret, som dekkjer heile perioden frå Grunnlova av 1814 fram til våre eigne dagars kommune- og regionreform. Temaet tek føre seg utviklinga av det politiske og administrative apparatet på alle nivå, og teiknar på denne måten også ei langtidsline når det gjeld den geografiske eller territoriale aksen i det samla norske styringssystemet.

I historisk og statsvitskapleg litteratur vert det ofte understreka at det eksisterer og har eksistert grunnleggjande interessemotsetnader mellom menneske i ulike geografiske delar av landet: Nordmenn er i økonomisk, sosialt og kulturelt ulike kvarandre alt etter kvar ein høyrer heime, og tilhøvet mellom sentrum og periferi vert jamvel framstilt som ei av dei viktigaste konfliktlinene i norsk politisk historie. Men trass i (eller kanskje nettopp fordi) geografien har vore ei kjelde til politisk splitting, er geografien også ein nøkkel til å forstå dei organisatoriske føresetnadene for stats- og nasjonsbygginga, og for den stendig tettare integrasjonen mellom sentralmakt og lokalsamfunn.

Gjennom førelesingar og undervisningslitteratur vert studentane både kjende med den faktiske oppbygginga og verkemåten til dei viktigaste einingane innan det «geografiske funderte» styringsverket på ulike stadium av historia, og med den politiske og ideologiske striden som har gått føre seg når dette apparatet er blitt forma og reformert. Å få eit samla grep på «realhistoria» og «idéhistoria» er avgjerande for å forstå endringane. Den norske kommunalhistoria kan til dømes lesast som ei utvikling som dels har vore forma av kva kommunane og lokalsamfunna sjølve har prestert, dels av dei motstridande ambisjonar rikspolitikarar av ulik ideologisk støyping og med ulike strategiske behov har hatt på kommunens vegner opp gjennom tidene.Målet for temaet er at studentane skal evne å sjå samanhengar og identifisere langtidsliner i utviklinga av styringsverkets geografiske dimensjon gjennom 200 år, og dessutan vere i stand til å reflektere over grunnleggjande spørsmål knytt til dei viktigaste komponentane i dette apparatet.

Nokre døme: Kva er eigentleg ein kommune, og kva rolle har han spelt i nasjonsbygginga – og for å skape og utvikle felles identitetar i kvart einskild lokalsamfunn? Korleis kan vi forklare at oppgåvene på regionalt nivå er splitta opp mellom ein «statleg» fylkesmann og eit «sjølvstyrt» fylkeskommune? Kvifor vert det så mykje bråk når nokon freistar å endre på kommune- og fylkesgrenser? Og kva kan det ha seg at stortingssalen er utforma slik at dei folkevalde fysisk sit samla ut frå kva fylke, og ikkje ut frå kva parti dei representerer?

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom HIS116

Tema 4: Miljøbevægelser, miljøaktivister og miljøsyn – fra Rachel Carson til Greta Thunberg

Ansvarlig: Asger Magne Birkkjær Hougaard

I 1962 udkom marinebiologen Rachel Carsons bog “Det tavse forår”, der var med til at sætte miljøproblemer på dagsordenen i USA og mange andre steder. I slutningen af 1960’erne og begyndelsen af 1970’erne skete en række begivenheder, der er blevet beskrevet som ʻden økologiske vending’ og ʻden økologiske revolution’. I mange lande opstod miljøbevægelser, og miljødebatter og miljøkampe fandt sted. I 1980’erne og 1990’erne kom bæredygtig udvikling på dagsordenen, og i 1995 blev den første af FN’s COP-klimakonferencer afholdt.

Miljøbevægelser har siden 1960’erne ikke optrådt som en homogen masse, men har taget mange forskellige former og behandlet forskellige temaer om alt fra kviksølvindholdet i fisk til arbejdsmiljø, social ulighed og global opvarmning. En stor del af miljøbevægelsernes arbejde har været af tværfaglig karakter, og bevægelserne har behandlet forskellige former for viden om både naturvidenskab og samfund.

Med nedslag i perioden fra slutningen af 1960’erne og frem til i dag vil vi sammen undersøge, hvordan miljøbevægelser og miljøaktivister har arbejdet. Vi vil blive klogere på, hvordan vi som historikere kan studere emner, der involverer miljøbevægelser, miljøaktivister og miljøsyn. På kurset vil vi blive præsenteret for forskellige perspektiver på miljøtematikker og undersøge forskellige bevægelser med forskellige mål. Hovedparten af de undersøgte bevægelser og aktivister vil være fra Skandinavien. Kursets tekster vil være på engelsk, dansk, svensk og norsk. Det anbefales, at den studerende anskaffer et eksemplar af Joachim Radkaus bog “The Age of Ecology”.

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom HIS116

Tema 5: Tysklands andre verdenskrig: Strategiske veivalg, ressursmobilisering og folkemord

Ansvarlig: Rolf Hugh Hobson

Emnet har Tysklands overordnede strategiske veivalg som kronologisk ledetråd. Det konsentrerer seg om tre knutepunkter: de såkalte «Blitzkriegene» mellom angrepet på Polen i september 1939 og Frankrikes kapitulasjon sommeren 1940; perioden mellom Barbarossa og slaget om Moskva, fra juni til desember 1941; og perioden mellom Wehrmachts sammenbrudd i Hviterussland i juni 1944 og Warsawa-oppstanden i august-september.

Hovedtilnærmingen i emnet kan uttrykkes slik: Militær strategi, mobiliseringen av økonomiske ressurser og nazismens rasepolitiske målsettinger er temaer som kan ikke behandles uavhengig av hverandre. Beslutninger innenfor hvert av de respektive områdene påvirket de andre to på avgjørende måter.

Wehrmachts krigføring plasseres i et lengre historisk perspektiv i sammenheng med prøyssiske militære tradisjoner og erfaringene fra første verdenskrig.

Det første knutepunktet danner inngangsporten til spørsmålet om Tysklands mobilisering av ressurser. Eldre forsknings forestilling om en begrenset mobilisering av ressurser tilpasset en «Blitzkrieg-strategi» for korte felttog stilles opp mot nyere forsknings bilde av en hensynsløs mobilisering av hele økonomien for en total krig.

Dette spørsmålet leder over til Tysklands plyndring av økonomien i de okkuperte områdene. Særlig forskjellene mellom integrasjonen i Groβwirtschaftsraum i vest og den hensynsløse plyndringen av ressurser og slavebindingen av de okkuperte befolkningene i øst blir fremhevet. Tvangsarbeid behandles inngående fordi dette aspektet av okkupasjons-økonomien overlappet med folkemordspolitikken.

Det andre knutepunktet illustrerer særlig tydelig sammenhengen mellom krigen på østfronten og folkemordspolitikken. Angrepet på Sovjetunionen og Hitlers krigserklæring mot USA var begge påskudd for å radikalisere jødepolitikken. Massedrapet på sovjetiske krigsfanger vinteren 1941-2 var et utslag av de økonomiske prioriteringene i Blitzkrieg-fasen av felttoget, men bar samtidig bud om den etniske ommøbleringen av Øst-Europa som SS-byråkratiet planla.

Det tredje knutepunktet ser på Wehrmacht i nederlag. Det løfter frem betydningen av historiens største offensiv, operasjon Bagration, som er svært lite kjent i vest (to uker etter D-dagen bandt Den røde hær ti ganger så mange tyske divisjoner som i vest, utraderte Heeresgruppe Mitte og befridde Hviterussland). Samtidig med at Tyskland mistet sitt fotfeste på sovjetisk territorium, ble de ungarske jødene deportert til Auschwitz og Warsawa-oppstanden slått ned.

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom HIS116

Tema 6: USAs historie

Ansvarlig: Trond Espen T. Bjoland

Temaet tar for seg USA si historie frå midten av 1700-talet til midten av 1900-talet. Det legg særleg vekt på immigrasjon og samspelet mellom ulike etniske grupper, og denne vektlegginga vil bli gjenspeila innanfor ulike undertema:

A. Demokrati og nasjonsbygging

Denne delen av kurset handlar om utvikling av USA som demokrati og føderalstat. Det begynner med dei 13 koloniane og deira veg mot sjølvstende, og held fram med utviklinga av ein konstitusjon og den tidlege nasjonsbygginga. Vidare følger utfordringar i det unge demokratiet, vegen mot borgarkrig og perspektiv på resultatet av denne.

B. Immigrasjon, etnisitet og industrialisering

Denne delen av kurset handlar om dei store endringane som skjedde i USA på 1800- og 1900-talet. Omfattande immigrasjon og geografisk spreiing bidrog til økonomisk vekst og kulturell utveksling, men også til spenningar og konfliktar. Eit mangfald av etniske grupper immigrerte til USA og busette seg både i store byar og små jordbrukssamfunn. I diskusjonane knytt til dette vil særleg den norskamerikanske etniske gruppa bli nytta som døme, men også andre etniske grupper vil bli omtala. I tillegg vil mellom anna jordbruk, infrastruktur og industri bli handsama i denne delen av kurset.

C. USA i møte med verda

Den siste delen av kurset handlar i hovudsak om korleis USA si rolle i internasjonale forhold påverka den interne situasjonen i USA på 1900-talet. Dette inkluderer særleg situasjonen knytt til dei to verdskrigane og den kalde krigen. Vi vil dermed ikkje primært undersøke dei internasjonale konfliktane i seg sjølve, men studere korleis dei påverka situasjonen i USA og relasjonane mellom etniske grupper i landet.

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom HIS116

Tema 7: Europe after 1945: Transformations in European Economies and Societies

Ansvarlig: Ines Prodöhl

This topic encompass the history of Europe, East and West, from the end of the Second World War up to date. At the heart is the history of the European economy and related areas, such as natural resources and demography.

While the war left the continent widely devastated, the periods thereafter are marked by rapid economic growth. For a long time, some regions of Europe have been particularly successful with respect to economic development. We will discuss, how and why this was possible. The course will start with a discussion about the impact of the Second World War on the people and their resources in Europe. We will then proceed chronologically and look at the Eastern and Western economy during the Cold War and thereafter. For Western Europe, special attention will be given to the European Recovery Program, better known as Marshall Plan. We will then discuss driving actors and ideas behind the European integration and the origins of the EU. As for the East, the course will introduce the ideas and realms of a centrally planned economic system and we will talk about the Council for Mutual Economic Assistance (Comecon). However, we will not only focus on East and West, but include questions of the role of the Nordic countries during the Cold War as well. Also, it is sometimes necessary to enlarge the perspective and look beyond Europe in order to understand economic developments on the continent. We will thus also look at the impact of the decolonization on the European economy and the welfare state. After addressing the rapid and dramatic changes in Eastern Europe and the USSR that led to the end of the Cold War, we will eventually discuss the European integration and separation in a globalized twenty-first century. What have been the challenges of globalization on Europe and the welfare state? Is Europe a rising economic super power or is left in distress after the financial crisis of 2008 and the challenges arising from national aspirations?

Du kan følge undervisningen av dette temaet gjennom EUR103

Tema 8: Trolldomsprosesser i Europa (undervisningsfritt)

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot person som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten.

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling og flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen?

Det tilbys ikke undervisning i dette temaet.

Tema 9: Tiltak etter epidemisk sjukdom ca. 1700-1920: Fra pest til spanskesjuka (undervisningsfritt)

Ansvarlig: Arne Solli

I studiet av epidemiar og epidemiske sjukdomar har mange historikarar vore opptekne av å kartleggje årsaksfaktorar bak spreiingsmønster og variasjon i morbititet og mortalitet (dødlighet). Frå medisinhistorisk  perspektiv er tiltak for å hindre spreiing av sjukdom interessant. For demografane er samanhengane mellom sjukdom og mortalitet eit sentralt interessefelt.  I dette emnet er desse perspektiva også interessante, men hovudfokus for temaet er politiske, økonomiske og medisinske tiltak under og særleg etter epidemiar og demografiske kriser. Tidsperioden er avgrensa få ca. 1650 til 1920. På 1600-talet var det siste hundreåret med pestutbrot, medan åra i 1918-19 ramma influensaepidemien «Spanskesjuka» store delar av verden (pandemi).

Heile perioden er kjenneteikna med tiltak mot spreiing av sjukdomar. Tiltak under epidemiar innebar tiltak mot smittespreiing, som karantene, reise- og transportrestriksjonar, handelsrestriksjonar, importrestriksjonar osb. Mange av tiltaka kunne ha store økonomiske og samfunnsmessige konsekvensar fordi internasjonal varehandel kunne bli råka på ulike måtar, t.d. gjennom å stenge all handel med visse regionar over lang tid. Høg mortalitet kunne skape mangel på arbeidskraft innan enkelte sektorar, som staten søkte å rette på i etterkant.

I dette temaet vil vi undersøkje type tiltak, korleis tiltak var grunngjeve og motivert. Korleis tiltak råka samfunnet på ulike måte og kvifor. I kor stor grad følgje befolkninga opp eller sette seg i mot, t.d. mostand mot vaksine tidleg på 1800-talet (koppevaksine). Diskusjonen mellom ulike grupper og profesjonar om kva som var rette og beste «botemiddel» var høglytt. Særleg 1800-talet er prega av ulike oppfatningar om korleis t.d. kolera blei spreidd, og dette hadde igjen store konsekvensar for kva for tiltak ein meinte staten burde setje inn. Kva for slag økonomiske tiltak hadde styresmaktene til rådevelde, og korleis blei dei brukt. Tema gjev opnar for å studere endring over tid, og komparasjon av land og regionar.

Oppgåvene innan dette emnet må basere seg på forskingslitteratur, men kan også bruke trykte kjelder (frå Skandinavia) som lover, lovutredningar og rapportering frå forvaltningsorgan (i Norge) på ulike nivå.

Det tilbys ikke undervisning i dette temaet.

Tema 10: Fornorskingspolitikkens historie (undervisningsfritt)

Ansvarlig: Astri Andresen 

For tiden er den stortingsoppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske urett overfor samer og kvener i arbeid. Fornorskningspolitikken, eller assimileringspolitikken, som startet nokså forsiktig rundt 1850, men var offisiell politikk mot slutten av hundreåret, danner den viktigste bakgrunnen for komiteens arbeid. Offisielt ble fornorskingspolitikken skrinlagt de første tiårene etter andre verdenskrig, men oppnevningen av kommisjonen er et sterkt signal om at politikken fortsatt setter spor. Jeg vil gjerne invitere til BA-oppgaver om spørsmål som angår hva fornorskingspolitikken var og hva som var tenkningen bak den, hvordan politikken ble utøvd, hvem som utøvde den og hvordan den rammet på både individuelt og kollektivt nivå. Hvordan samer og kvener selv stilte seg til å skulle assimileres er et aktuelt tema, likedan hva politikken virkningen på både kort og lang sikt var. Skyldtes all fornorsking nødvendigvis en villet politikk, eller har kanskje mer generelle moderniseringsprosesser vært like virksomme som politikken? En komparativ tilnærming er både mulig og interessant: Hvordan var den norske politikken overfor samer og kvener sammenlignet med den svenske eller finske, eller med politikken overfor urfolk i andre deler av verden? Selve fenomenet sannhetskommisjon kan også gjøres til gjenstand for nærmere studier, ettersom mange slike har vært i arbeid siden den første ble nedsatt i Sør-Afrika (The Truth and Reconciliation Commission) etter at apartheid-styret tok slutt.

Det finnes en rik historisk litteratur om emnet; om norsk politikk mest norsk, om andre aktuelle spørsmål også internasjonal.

Det tilbys ikke undervisning i dette temaet.