Hjem
Historie
Emner

Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Skrivemaskin
Foto/ill.:
MILKOVÍ on Unsplash

Hovedinnhold

Høsten 2021 kan studenter som tar HIS250 og HIS250L Bacheloroppgave i historie velge mellom følgende tema:

Frist for å søke om opptak er 18. august 2021. Du søker ved å undervisningsmelde deg i Studentweb. Her setter du opp en prioritert liste over tre tema. Du kan imidlertid bli tildelt et tema du ikke har prioritert. Tildelingen er endelig.

Tema 1Death and the Afterlife in Medieval Scandinavia, c. 1000 – 1500 AD

Ansvarlig: Embla Aae

Death is the inevitable conclusion of all human life. Until science progresses to a point where it might permit humans to live indefinitely, death is a concept with which we all must grapple at one point or another. Likewise, all cultures coming before us have found it necessary to develop myths, ideas, and strategies to regulate death within their communities—the people who were experiencing what we now designate as the Middle Ages were no exception.  

This course will examine the various ways in which death affected the lives of Medieval Scandinavians over a period of 500 years and how their understanding of the afterlife shaped their actions in the here-and-now. The course will commence with a look at certain memorial practices peculiar to the conversion period in Scandinavia, such as runestones raised for the souls of the dead. Working our way through the Catholic era, we will note how the emergence of concepts such as Purgatory shaped Medieval interactions with death and the afterlife throughout this period. 

The idea of the soul’s eternal existence was crucial to the perception of self in the Middle Ages. Just as a modern person might experience anxiety at the thought of dying without realising their full potential as an individual, medieval people would fear dying in a manner that did not safeguard their souls for eternity. To understand the reasoning underlying medieval death practices, we will look at perceptions of the soul in different types of carved or written sources from Scandinavia, such as rune stones, rune sticks, and manuscripts. Comparing these with sources from other parts of Europe will provide a thorough understanding of the measures people took to protect their souls in preparation for death.  

Through engagement with relevant literature and a selection of primary sources from the period, we will get a glimpse at life at the northernmost periphery of Roman Catholicism through the lens of death. How was society shaped by death’s presence, and who had access to the different Medieval death practices? Did practices in the north conform to Catholic norms, or did Scandinavian people relate differently to the afterlife? 

Du kan følge undervisningen i tema 1 via HIS113

Tema 2: The Rise of the Modern State

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes

Pre-modern Europe was not a peaceful place, and the better part of its history is marred by seemingly endless conflict. Driven by confessional as well as political motives, the ambitions of kings and ministers were accompanied by the establishment of increasingly large standing (military) and sitting (bureaucracy) armies. These changes were usually administered in a hap-hazard way and mostly improvised, but their intended—and unintended—consequences shaped the emergence of the European state. By the late 18th century, centuries of violent strife and power-political struggles have divided Europe into a number of distinctly circumscribed states, very much unlike other areas of the globe such as China, the Middle East, or (albeit to lesser degrees) northern America.

With the benefit of hindsight, scholarship identified a gradual, but non-linear tendency that took shape from the middle of 17th century onwards and informs most periodisation efforts of European history across the Humanities and Social Sciences. This so-called ‘Westphalian model’ emphasises state sovereignty and international law, and it is widely held as a, if not the, analytical yardstick to assess organisational development. Scholars of state formation traditionally emphasise geopolitical competition, which fed into the establishment and growth over the course emphasise the state’s coercive institutions (military and bureaucracy) and mobilisation capabilities. In this hyper-competitive environment, war, not peace, was the norm, with most scholars agreeing with Charles Tilly that indeed ‘war made the state, and the state made war’. On these general trends, economists, historians, International Relation (IR) scholars, political scientists, and sociologists are overwhelmingly in agreement.

In this course, we will look at the emergence and historical development of the (modern) European state. While the chronological emphasis rests on the late medieval (c. 1350-1500) and early modern periods, we will also discuss the interrelated aspects of bureaucracy, economic development, social relations, and warfare. Conceptually, we will also look at the scholarly debates that accompanied the development of the major theories of state formation since the 19th century.

Core Issues:

  • Who and what drove modern state formation?
  • How did the ‘modern state’ accomplish its formation and how did the nascent ‘administrative state’ (Max Weber) extend its reach further and further?
  • May we be able to discern distinct ‘directions’ in which, e.g., communication, media, people, etc. flowed during the period under consideration?
  • What about roads not taken? What kind, or type, of ‘state’ eventually emerged in Europe and the US after 1648?
  • And, lastly, how did asymmetries of power relations between actors affect, (re-) order, and influence state formation?

Overview of the Course

General framework: in the introductory bloc (weeks 33-35) we will discuss the contours of the course and the pertinent historiography; in the second bloc, ‘Pre-state history’ (weeks 36-37), we will cover the main avenues of development up until the 14th century; in the third bloc, ‘Leviathan rising’ (weeks 38-41), we will focus on the rise of the European state (system) from the 14th century to the Thirty Years’ War (1618-48); in the final bloc (weeks 42-44), the period from the Westphalian Peace to the French Revolution (1648-1789) takes centre stage, and we will discuss the state as an instrument of power-politics; the course concludes with remarks on the main trends, key concepts, and essential readings.

Du kan følge undervisningen i tema 2 via HIS113

Tema 3: Midtøsten på romersk tid/the Middle East under Rome

Ansvarlig: Eivind Heldaas Seland

Midtøsten er navet som binder Europa, Asia og Afrika sammen. Regionen har formet omverden gjennom kristendom, jødedom og islam, og har tiltrukket seg erobrere, handelsfolk og pilgrimer gjennom århundrene. I over 700 år, fra første århundre før til 600-tallet etter vår tidsregning, lå det meste av Midtøsten under romersk styre. Dette utgjør faktisk den lengste perioden med politisk kontinuitet og relativ stabilitet i regionens omskiftelige historie. I møtet mellom lokale kulturer og fremmede herskere endret begge parter seg gjennom prosesser med preg av både assimilering, motstand og gjensidig kulturpåvirkning. Grunnlaget ble lagt for utviklingstrekk som skulle få betydning helt fram mot vår egen tid. Sentrale eksempler er utviklingen av kristendommen og spredningen av jødedommen, etableringen av handelsnettverk mellom Asia og Middelhavsområdet, utbredelsen av gresk språk og bykultur, samt endringer i politiske systemer og herskerideologi. Kurset dekker hele regionen og hele perioden, men vil ha særskilt fokus på den syriske handelsbyen Palmyra. 

Du kan følge undervisningen i tema 3 via HIS114

Tema 4: Epidemiar og samfunn 1350-1850: Konsekvensar, tiltak og reaksjonar

Ansvarlig: Arne Solli

Dei ikkje-farmasøytiske tiltaka har inntil til nyleg vore dei einaste midla i kampen mot koronaviruset og Covid-19. Sosial avstand, masker, handvask/hygiene, karantene, reiserestriksjonar og isolasjon var også tiltak mot epidemisk sjukdom før 1850, sjølv om dei vitskaplege kunnskapane om årsakssamanhengane har auka dramatisk sidan 1850. Koronaviruset har revitalisert forskingsdebattar om samanhengane mellom sjukdom, tiltak og mortalitet i fortida. Skilnader i mortalitet (dødlegheit) mellom ulike grupper; kjønn, alder, etnisitet, sjukdomshistorie (risikogrupper), by/land og sosiale grupper er velkjente tema innan historisk forsking. 

Emnet tek til med ein grunnleggjande innføring i epidemiar og demografi frå pest i seinmellomalderen til kolera på 1800-talet. Koleraepidemiane midt på 1800-talet dannar sluttpunktet for emnet, sidan denne sjukdomen i ulike perspektiv dannar eit historisk brot. Mellom pest og kolera vil emnet ha eit globalt perspektiv på epidemiar, derfor utgjer malaria (Afrika) og gulfeber (Amerika), saman med barnekoppar og tyfus (tyfoidfeber) settet av epidemiske sjukdomar innafor emnets avgrensing. 

Motalitetsnedgangen (ca. 1750-1850) dannar emnets omdreiningspunkt, fordi her har forskarar frå ulike fag og fagtradisjonar møtt. Mortalitetsnedgangen er første fase i den demografiske overgangen, og frå kring 1750 levde fleire barn opp og levealderen auka. Fleire land i Vest-Europa opplevde ein rask folkevekst utan tidlegare historiske parallellar. Årsakene til dette er mange og omdiskuterte, og  lenge dominerte dei medisinske forklaringane. Den første vaksinen, bruken av kukoppar mot barnekoppar (Jenner 1796), var sett på som det første av ei rad medisinske framsteg. Forskingsdebattane etter ca. 1975 har vore eit oppgjer mot avgrensa medisinske forklaringar, og retta blikket mot andre forklaringar; mot svakare virulens («epidemisk klima»), mot betre ernæring, klimatiske endringar, mot hygiene og sanitære forhold, mot folkeopplysing (amming) og meir generelle statlege tiltak for å sikre befolkninga mot sjukdom og svolt.  

Epidemiar ved sida av krig og svolt var ein av årsakene til demografiske kriser (ekstraordinær høg mortalitet). Nokre epidemiar råka alle, medan andre bestemte grupper i samfunnet. Konsekvensane av krisene var eit problem for den tidleg moderne staten, for krisene svekka økonomi, skatteevne og evna til militært forsvar. Verkemidla statane hadde til rådevelde var m.a. karantene og reiserestriksjonar, økonomiske hjelpetiltak og isolasjon. Førebyggande tiltak, kunnskapsutveksling, kommunikasjon på tvers av grenser og regionar og organisering på lokalt plan var naudsynt for å få dette til. Ansvaret for undersåttanes helse og framveksten av eit helsevesen dannar det siste hovudpunktet i emnet. 

Litteraturen på emnet trekker på dei ulike fagdisiplane. Den metodiske litteraturen dekkjer særleg historisk demografi og medisinsk historie. Forfattarane av oversiktslitteraturen har bakgrunn i mikrobiologi, medisin, historisk demografi, helsehistorie, medisinsk historie m.m. Emnet har god variasjonen i perspektiv og metode, og ein stor del av litteraturen er publisert dei siste 15-20 åra. 

Undervisninga på emnet er består av fire blokker 1. Epidemiar, 2. Mortalitet og metode, 3. Tiltak og 4. Mortalitetsdebatten. 

Du kan følge undervisningen i tema 4 via HIS114