Hjem
Språkvitenskap

Allmenn lingvistikk

Hovedinnhold

Lingvistikken er vitenskapen om menneskets språk. Den søker bl.a. etter svar på spørsmål som: Hva karakteriserer menneskelig språk som en kognitiv og særegen ferdighet hos mennesket og som et system for kommunikasjon mellom mennesker? Hvordan lar et språk med uendelig mange uttrykksmuligheter seg beskrive med endelige mekanismer? Hvordan kan verdens språk inndeles i typer?


Lingvistikken studerer språk på ulike nivåer. Mens fonetikk er studiet av hvordan språklydene blir produsert og hørt, er fonologi studiet av hvordan språklydene realiserer et system av enheter som skiller mellom ordformer. Morfologi er studiet av hvordan ordformene er bygget opp av meningsbærende enheter, f.eks. ordrøtter, prefikser og endelser, mens syntaks er studiet av hvordan setninger er bygget opp av ord og fraser. Semantikken studerer betydninger, både betydninger i enkeltord og hvordan syntaksen i setninger tillater at komplekse betydninger blir bygget opp. Pragmatikk studerer hva slags effekt språkytringer kan ha i ulike kontekster. Psykolingvistikk er opptatt av språk som en kognitiv evne hos mennesket og studerer hvordan mennesker lærer, produserer og forstår språk. Sosiolingvistikk og dialektologi studerer hvordan språk varierer geografisk og sosialt og hvilken rolle denne variasjonen spiller i et språksamfunn. Diakroni er læren om hvordan språk forandrer seg.


Språk kan studeres og beskrives ved hjelp av ulike metoder. Språk som system lar seg beskrive ved hjelp av formelle matematiske metoder, mens empiriske og statistiske metoder egner seg til en beskrivelse av faktisk språkbruk. Faget egner seg for studenter som ønsker å skrive en masteroppgave innenfor et språkfag, som ønsker å utdanne seg til språkforskere, eller som planlegger en annen yrkesvei der innsikt i fenomenet språk er viktig, f.eks. logopedi, oversetterarbeid eller forlagsarbeid.