Hjem
Tysk
Nyheter

Hva hemmer og hva fremmer språklæringen?

- Får du bare en karakter og tilbakemelding til slutt, så går teksten ofte rett i sekken og læringsprosessen er avsluttet før den egentlig begynte. Det sier Åsta Haukås, som er førsteamanuensis i tysk fagdidaktikk. En av nøklene til læring er å skape større bevissthet rundt språk og språklæring.

Åsta Haukås i borregården på Sydneshaugen skole
Tysk øker: De siste årene har tysk økt hvert år i skolen, og har nå omtrent like mange elever som spansk. Åsta Haukås forsker på hvordan elever lærer et fremmedspråk best.
Foto/ill.:
Jutta Schloon

Åsta Haukås skulle egentlig bli psykolog. Men så nyttet hun ventetiden mellom første og andre studieåret i psykologi til å studere tysk og bestemte seg etter hvert for å bytte helt til fremmedspråkstudiene. Interessen hennes for psykologi, spesielt for kognitiv psykologi, ledet henne til det på den tiden mindre kjente fagområdet fagdidaktikk. Som nummer to i hele Norge tok Haukås doktorgraden i tysk fagdidaktikk og ble dermed en av pionerene i faget.

Forskningsbasert
Feltet har mange fasetter. Forskning på fremmedspråksdidaktikk inkluderer teorier blant annet om læring, kultur, litteratur og danning i språkfagene.

- For meg er det av særlig betydning at vi fremmedspråksdidaktikere kan bidra med forskningsbasert kunnskap om hvilke faktorer som hemmer og fremmer språklæring

Overraskende funn
Utgangspunktet for Haukås aktuelle forskningsprosjekter om språklæring i skolen var et overraskende funn hun gjorde i en tidligere studie: 16 år gamle skoleelever som lærer tysk som andre fremmedspråk, bruker færre språklæringsstrategier enn yngre, 13 år gamle elever med bare engelsk som fremmedspråk. Dette resultatet står i kontrast til den ellers påviste erkjennelsen om at det er enklere å lære seg et nytt fremmedspråk når man allerede har lært seg et eller flere fremmedspråk.

- For min del var dette funnet faktisk inspirerende fordi det viser at det er ikke noe automatikk i at flerspråklighet er en fordel. Man må også være bevisst på flerspråkligheten sin, forteller Haukås.

Flerspråklighet
For å utforskere dette saksforholdet nærmere, har Haukås satt i gang flere andre studier som tar for seg flerspråklighet og metakognisjon i skolen.

- Flerspråklighet betyr at man har kunnskap i flere enn to språk, og metakognisjon i denne sammenhengen er evnen til å kunne reflektere rundt språk og språklæring

Haukås har blant annet forsket på metakognisjon i lærebøker. Hun sammenlignet grammatikkøvelser i lærebøker i tysk fra Norge og Sverige. Studien hennes viser at de fleste øvelsene ikke er utformet på en måte som gjør at de fremmer språkbevisstheten til elevene.

- De aller fleste oppgavene i begge bøkene var enkle, lukkede oppgaver av typen «fyll inn rett ending» eller «skriv inn et pronomen i stedet for et substantiv». Det kan være greit med sånne øvelser innimellom, men de gir lite rom for utforsking og refleksjon og veien til å bruke dem i kommunikasjon er veldig lang, konkluderer Haukås.

Lærerutdanningen
Læreren er en nøkkelperson når det gjelder å bevisstgjøre elevene om både all den språkkunnskapen og all den språklæringskunnskapen de allerede har når de begynner å lære tysk som andre fremmedspråk. Derfor synes Haukås at metakognisjon er et viktig tema i lærerutdanningen. Hun er en engasjert formidler for både studenter på universitetet og lærere i skolen. Hun legger særlig vekt på god veiledning.

- Vi fagdidaktikere kan komme med forskningsbasert input som kan gjøre undervisningen mer hensiktsmessig. For eksempel vet vi at det å gi veiledning underveis i en skriveprosess er mye mer effektivt enn å gi veiledning når en elev eller student føler at han er ferdig med teksten sin. Får du bare en karakter og tilbakemelding til slutt, så går teksten ofte rett i sekken og læringsprosessen er avsluttet før den egentlig begynte, forklarer førsteamanuensisen ved IF.

«Lesson study»
For tiden gjennomfører Haukås et prosjekt sammen med fremmedspråklærere på flere skoler i Fana. De prøver ut «lesson study», et didaktisk konsept som er relativt nytt i Norge, men som allerede har blitt praktisert i Japan i over hundre år. Ideen er at flere lærere slår seg sammen for å forbedre undervisningen sin.

- Lærerne skal først definere et gap mellom det de har lyst til å gjøre i klasseromet for å fremme læring, og der de er nå. Ut fra det skal de formulere et forskningsspørsmål, for eksempel: «Hvordan kan vi støtte elevene i å bli flinkere muntlig?»

Lærerne som har blitt enige om et forskningsspørsmål, skal deretter gå sammen og planlegge en undervisningsenhet i detalj. I planleggingen skal lærerne bruke faglitteratur og utfordre hverandres etablerte oppfatninger og erfaringer. Så skal en tilfeldig person fra lærerteamet bruke nettopp den planen i undervisningen, mens de andre skal være forskere og observere timen. Etterpå skal timen evalueres og planen revideres ut ifra observasjonene fra ‘forskerne’.

- Dette er en veldig god måte å utvikle seg på som kollegateam. Man får utfordret sine egne tanker om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, noe som ofte er basert på egne erfaringer, men kanskje i liten grad på teori, sier Haukås.

Trenger tysklærere
Mange tror at tysk har blitt mindre populært som skolefag de siste årene, og at det derfor ikke lønner seg å studere tysk for å bli tysklærer.

- Det er synd at denne myten har bredt om seg. Tysk har økt hvert eneste år i skolen i det siste og har nå omtrent like mange elever

som spansk. Skolene har stort behov for tysklærere, og det er et problem at det i stor grad er ufaglærte som underviser rundt omkring fordi vi ikke har nok tysklærere, sier Haukås.

Lærerstudenter med tysk i bagasjen har altså utmerkede sjanser til å få jobb.