Hjem
Borgund kaupang
Borgund kaupang Prosjektet

Blogg

Neste
Natascha studying clay pipes
Natascha studying a clay pipe mark
Foto/ill.:
Gitte Hansen
1/20
BKP workshop in progress
BKP workshoppen 2021. Les mer nedenfor.
Foto/ill.:
Lísabet Guðmundsdóttir
2/20
Lísabet Guðmundsdóttir analyserer tregjenstander fra Borgund
Lísabet Guðmundsdóttir analyserer tregjenstander fra Borgund. Les mer nedenfor, under "Ongoing Studies into the Borgund Finds: The Wooden Material"
Foto/ill.:
Gitte Hansen
3/20

Fram i lyset. Episode 1

August 2021. Dokumentarfilm om Borgund, episode 1.
Produsent:
Viti Museum
4/20

Ny kunnskap med ny teknologi. Episode 2

August 2021. Dokumentarfilm om Borgund, episode 2.
Produsent:
Viti Museum
5/20

Rikdomen i havet. Episode 3

August 2021. Dokumentarfilm om Borgund, episode 3.
Produsent:
Viti Museum
6/20

Kyrkjestaden. Episode 4

August 2021. Dokumentarfilm om Borgund, episode 4.
Produsent:
Viti Museum
7/20

Bløming og forfall. Episode 5

August 2021. Dokumentarfilm om Borgund, episode 5.
Produsent:
Viti Museum
8/20

Turning a spindle whorl in soapstone

Kristin eksperimenterer med å lage spinnehjuler i kleberstein på en svarvestol. les mer nedenfor, under "Produksjon av spinnehjul i kleberstein utforsket på eksperimentelt vis"
Produsent:
Kristin Ersdal Edland
9/20

Norway (Borgund Kaupang Project) - Gitte Hansen

Norway (Borgund Kaupang Project) - Gitte Hansen Juni 2020: BorgundKaupangProsjektet deltok på den internasjonale arkeologifestivalen DigNation (for DigVentures) 13.-14. juni 2020. Lær om prosjektet i vårt bidrag!
10/20
Gjenstandar av jern
April 2020: Gjenstandar av jern utstilt ved Mellomaldermuseet, Musea på Sunnmøre
Foto/ill.:
Gitte Hansen
11/20
Soapstone vessel
Mars 2020. Et kleberkar med spor etter sot på utsiden, funnet i Borgund. Kleberkaret er utstilt ved Middelaldermuseet, Musea på Sunnmøre
Foto/ill.:
Gitte Hansen/Mathias Blobel
12/20
Klebermannen
Mars 2020. En kuriositet fra Borgund-samlingen. Hvem er denne mystiske herren i profil? Noen har skjært ut hodet og overkroppen til en mann i kleberstein.
Foto/ill.:
Therese Nesset
13/20
Skosåle med baktil spiss
Desember 2019. Et av objektene det ble tatt prøve av for C14-datering. Dette er en sannsynligvis en skosåle av en type en tror kan være fra vikingtid. Vi er interessert i å vite hvor gammel denne er
Foto/ill.:
Therese Nesset, Universitetsmuseet i Bergen
14/20
The BKP-team at Borgund
November 2019. Nesten heile BKP-teamet fotografert under Kickoff-workshop på Borgund
Foto/ill.:
Gitte Hansen
15/20
Et mulig jartegn fra Borgund
August-september 2019: BorgundKaupangProsjektet har fått logo, og logoen baserer seg på denne gjenstanden fra Borgund
Foto/ill.:
Adnan Icagic
16/20
Borgund release
August 2019. BorgundKaupangProsjektet hadde en lokal feiring av prosjektstart i Bergen på Historisk museum, Universitetsmuseet i Bergen (UMiB). Gitte Hansen presenterte prosjektet og avdelingsleder for Avdeling for Kultur, Asbjørn Engevik, gratulerte Gitte med blomster
Foto/ill.:
Adnan Icagic © Universitetsmuseet i Bergen
17/20
Gitte and Heidi visiting Borgund
Desember 2018. Borgund kaupang-prosjektet mottar nyheten om støtte fra Norsk forskningsråd! Her er Gitte og Heidi på Borgund og blir intervjuet av Sunnmørsposten Foto/ill.: Adnan Icagic © Universitetsmuseet i Bergen
Foto/ill.:
Universitetsmuseet i Bergen
18/20
Gitte on the radio, NRK P1
Desember 2018. Borgund kaupang-prosjektet mottar nyheten om støtte fra Norsk forskningsråd! Gitte blir intervjuet live i Bergens sitt studio på lokalradio, NRK P1 Møre og Romsdal
Foto/ill.:
Universitetsmuseet i Bergen
19/20
Marta, Michele and Monika discuss textiles from Borgund
Mai 2018. Marta, Michèle og Monika diskuterer textiler fra Borgund. Foto: Gitte Hansen
Foto/ill.:
Gitte Hansen
20/20
Tilbake

Hovedinnhold

Ongoing Studies into the Borgund Finds: The Clay pipes

This week Natascha Mehler is visiting Bergen from Germany to look at the more than 300 fragments of clay pipes found in the excavation. With tobacco becoming a commodity in early modern Europe, clay pipes became a common sight and they are one of the defining categories of archaeological finds of the period. The post-medieval period in places like Borgund is often poorly understood and artefacts like clay pipes can help illuminate this era.

Natascha studying clay pipes

Natascha studying clay pipes

Foto/ill.:
Mathias Blobel

Natascha studying clay pipes

A clay pipe bowl found in Borgund

Foto/ill.:
Mathias Blobel

 

The Borgund Kaupang Project Workshop 2021

On November the 10th to 12th, the Borgund Kaupang Project held its midway project workshop. We invited all colleagues involved in the project to Bergen in order to take stock of the progress so far, chart the future of the project, and to get a chance to socialise after a long period of pandemic-related isolation from each other. However, the pandemic is not over, and several of our colleagues had to join us online. The Borgund Kaupang Project's first hybrid meeting went off without a hitch.

BKP workshop in progress

The workshop taking place in Bryggens Museum

Foto/ill.:
Mathias Blobel

After two days of papers and discussions about the different sub-projects at Bryggens Museum, in the heart of medieval Bergen, we retreated to Osterøy Museum in Gjerstad, who had invited us to hold the third day of the workshop on the premises of their open air museum. We used the day to inform ourselves about the textile-related research and experiments that form part of the BKP, as well as to discuss the overall project.

Monika Ravnanger demonstrerer veving

Monika demonstrating weaving on the upright loom for the workshop attendees

Foto/ill.:
Mathias Blobel

BKP workshop in progress

Discussion on the last day in Østerøy Museum

Foto/ill.:
Mathias Blobel

 

Thank you to our hosts at Bryggens Museum/Bymuseet and at Osterøy Museum/Museumssenteret i Hordaland and thank you to all the participants of the workshop (and the collaborators who unfortunately couldn't attend) for an interesting and intellectually stimulating three days!

BKP workshop attendees

The participants of the workshop

Foto/ill.:
Lísabet Guðmundsdóttir

Ongoing Studies into the Borgund Finds: The Wooden Material

The Borgund Kaupang Project is nearing the mid-point of its original project period and we are checking in with our collaborators during a three-day conference later this week.

Some researchers are already in Bergen, in order to use the chance to work with material from Borgund while in town. Lísabet Guðmundsdóttir has arrived from Iceland to study wood utilisation practices in Borgund (as well as in the wider North Atlantic world). She is recording wooden objects from the excavations and analysing wood species through optical microscopy.

Lísabet Guðmundsdóttir studying wooden artefacts from Borgund

Lísabet studying wooden artefacts from Borgund

Foto/ill.:
Gitte Hansen
Lísabet Guðmundsdóttir studies wooden artefacts from Borgund

Lísabet studying wooden artefacts from Borgund

Foto/ill.:
Gitte Hansen

Lísabet explains her process to Gitte in this short video

Lisabet Gudmundsdottir studies wood artefacts from Borgund

Lísabet explaining her process

Produsent:
Gitte Hansen

 

Dokumentarserie om mellomalderbyen Borgund i Ålesund

Produksjon av spinnehjul i kleberstein utforsket på eksperimentelt vis

Av Kristin Ersdal Edland

Som fersk masterstudent i høst ble jeg innlemmet i Borgund Kaupang prosjektet, hvor jeg skal jobbe med et spennende gjenstandsmateriale bestående av spinnehjul i ulike materialer. Min masteroppgave skal omhandle produksjonen av spinnehjulene i lavbrent keramikk, som er spesielle i norsk middelaldersammenheng fordi de ser ut til å ha bli produsert lokalt og i nokså stor skala i Borgund. Mer om disse spinnehjulene kommer senere, når jeg får satt fingrene i materialet til høsten. Nå i vår har jeg fått i oppgave å skrive en artikkel relatert til masterprosjektet mitt, noe som ga meg anledning til å bedrive litt eksperimentell arkeologi og utforske hvordan spinnehjul i kleberstein kan ha blitt produsert i middelalderen.

Min hypotese var at de pent og jevnt formede steinspinnehjulene fra Borgund (figur 1) var laget med svarvestol, en primitiv dreiebenk uten svinghjul. De ser ut til å være formet med omhu, og er laget av finkornet kleberstein. Blant gjenstandene fra samme arkeologiske utgraving så jeg også spinnehjul av stein som var grovere formet og som jeg regnet med at kunne ha vært laget på andre måter enn spinnehjulene i figur 1, kanskje uten svarvestol. Det jeg derimot ikke tenkte over var hvordan råvaren, steinen i seg selv, påvirker hvordan steinen, og derfor spinnehjulene, kan formes. Som uerfaren steinhåndverker tenkte jeg at kleberstein er kleberstein og sånn er det med den saken. Der tok jeg grundig feil! Det har ført til at jeg må revurdere hypotesen min og den nye kunnskapen jeg har fått, har skapt flere spørsmål enn de jeg fikk svar på i mitt lille eksperiment.

Fig. 1: Spindle whorl from Borgund

Figur 1: Spinnehjul fra Borgund

Foto/ill.:
Kristin Ersdal Edland 2021.

Første steg i mitt eksperiment var å lage en svarvestol. Som dere ser er den ikke konstruert med historiske korrekte metoder eller materialer, men svarvestolen er laget for å fungere på samme måte som svarvestolene fra middelalderen. Carole A. Morris (2000) beskriver i sin bok Craft, Industry and Everyday Life: Wood and Woodworking in Anglo-Scandinavian and Medieval York fire essensielle attributter en svarvestol må ha. Dette innebærer to metallspisser som peker mot hverandre på horisontalt plan, som fungerer som akselen emnet roterer rundt, en snor knyttet til en pedal som er drivkraften til maskinen, samt at stolen må være solid, uavhengig av om den er permanent eller midlertidig montert. Det siste punktet er at svarvestolen må ha et anlegg til å støtte verktøy mot, for å stå imot den store nedovergående kraften verktøyet blir utsatt for. Alle disse funksjonene blir ivaretatt på min svarvestol, selv om oppsettet hvor drivsnoren går via en trinse i takoverhenget til tuntreet lengre opp i bakken er mindre tradisjonelt enn pålen med svikt slik vi ser på illustrasjoner fra middelalderske manuskript. Den tradisjonelle pålen har gitt det engelske navnet til svarvestolen, spring pole lathe, et søkeord som ellers fører til mange interessante videoer om verktøyet. Min video viser raskt hvordan svarvestolen ser ut og fungerer.

Turning a spindle whorl in soapstone

Svarving av spinnehjul i kleberstein

Produsent:
Kristin Ersdal Edland

Produksjonen av svarvestolen gikk fort og relativt enkelt unna med god hjelp fra min far Hans Christian Rentsch, takk til ham for innsatsen. De neste dagene med utforsking av teknikker ble mer utfordrende. Da eksperimenterte jeg med å grovforme klebersteinen med meisler, huggjern, rasp før jeg monterte dem i svarvestolen. Det å svarve spinnehjul viste seg å være utfordrende. Jeg vil ikke røpe for mye av resultatene jeg kom frem til her, da jeg håper å skrive en artikkel om eksperimentet, men jeg kan si såpass at raspen raskt ble mitt favorittverktøy. Raspen lot meg forme et fint og jevnt spinnehjul, helt uten bruk av svarvestolen. To av spinnehjulene jeg svarvet endte opp med å knekke i to, noe som var en skuffelse helt til jeg oppdaget at fragmentene ble seende svært like ut som fragmenter av spinnehjul funnet i Bergen og Borgund. Disse argumentene for og imot bruken av svarvestol skal bli interessant å utforske videre, og jeg vil forhåpentligvis på bakgrunn av eksperimentet bli litt klokere på produksjonen av spinnehjul i kleberstein.

Fig. 2: The spindle whorls produced in the experiment

Figur 2: Spinnehjulene som ble produsert i eksperimentet

Foto/ill.:
Kristin Ersdal Edland 2021.

BorgundKaupangProsjektet på DigNation arkeologifestival!

Den 13.-14. juni 2020 deltok BorgundKaupangProsjektet på DigNation (for DigVentures) sin internasjonale arkeologifestival. Sjekk ut vårt bidrag!

Jern og slagg som arkeologisk kjeldekategori og korleis studere det frå heimekontor

Av Brita Hope

Forrige blogginnlegg gav innblikk i Mathias sitt PhD-prosjekt om keramikk og kleberkar frå Borgund. Dette blogginnlegget vil gi innsyn i det andre PhD-prosjektet i BKP, som tek føre seg bearbeiding og forbruk av jern i Borgund. Det overordna målet med dette prosjektet er å få kunnskap om kva rolle urbane mellomaldersamfunn som Borgund har hatt i økonomien knytt til jern, og samstundes korleis denne økonomien har utspelt seg i Borgund. Den store mengda slagg og jerngjenstandar frå utgravingane i Borgund gir inntrykk av at jern var ein viktig del av økonomien i Borgund, og gir oss gode moglegheiter til å få ny innsikt i utnyttinga av denne ressursen.

Talet på gjenstandar av jern og slagg i det arkeologiske materialet frå Borgund er høgt samanlikna med andre utgravingar av mellomalderbyar i Norge. Ifølge funndatabasen frå Borgund er om lag 23 % av alle objekt katalogiserte som metall. Til samanlikning førte dei omfattande Bryggen-gravingane i Bergen, som gjekk føre seg i same tidsrom, til mindre enn 4 % metallobjekt av alt innsamla materiale. Begge desse tala inneheld alle typar metall ettersom databasane ikkje gir ei detaljert oversikt over ulike metallkategoriar. For begge utgravingane gjeld at det i all hovudsak er snakk om jernobjekt og slagg.

Situasjonen i Bergen har tidlegare vore diskutert av Gitte. Dårlege bevaringsforhold i laga som har vore utsette for saltvatn kan truleg forklare noko av den lave mengda jern i Bergen. Likevel har høgareliggande lag utan påverknad av saltvatn også lav representasjon av jern, og Gitte argumenterer for at dette i hovudsak skuldast omfattande gjenbruk av materialet. Eit naturleg utgangspunkt i mitt prosjekt vil vere å undersøke kvifor andelen jern og slagg er så høg i materialet frå Borgund samanlikna med andre byar.

Eit spørsmål ein kan stille seg er om dei to utgravingane hadde ulike metodiske tilnærmingar. Begge prosjekta starta på midten av 1950-talet og er rekna for å vere dei to første moderne mellomaldergravingane i Norge. Før desse utgravingane blei ikkje produksjonsavfall som slagg og fragment av naglar eller andre vanlege eller ubestemmelege jernobjekt rekna for å ha vitskapleg verdi. Kanskje ikkje alt materiale av denne sorten blei vurdert likt i dei to prosjekta? Likevel, begge utgravingane blei leia av Asbjørn E. Herteig, som var den som tok med seg desse metodane inn i mellomalderarkeologien, og slik sett er det sannsynleg at innsamlingsprinsippa var like i dei to prosjekta frå byrjinga av.

Det ser likevel ut som at ikkje alt slagget frå Borgund faktisk vart samla inn. Noko av slagget figurerer berre som eit nummer i funndatabasen med informasjon om kor mykje slagg som fanst opphaveleg før det meste blei kasta. Denne sida frå funnkatalogen frå 1973 viser nokre eksempel på museumsnummer som representerer fleire stykke av slagg, men der berre nokre er blitt bevarte.

Side frå funnkatalog, 1973

Screenshot av side frå funnkatalogen frå 1973

Foto/ill.:
Brita Hope

Her står det til dømes at nr. 5172 representerer 86 (83) slagger fra 1 .. 2 til 12-14 cm’s lengde, herav 76 kastet, 7 bevart, eller nr. 5184: 23 slagger små, vekt 0,270 kg. Alle kastet. Døma viser at eg har ein del arbeid føre meg før eg kan gi betre estimat av den faktiske mengda slagg som er funne i Borgund.

Ideelt sett skulle eg dei komande vekene ha vore i Universitetsmuseet sitt laboratorium Funnmottaket der eg kunne ha jobba med å klassifisere og vege metallgjenstandar og slagg. Men det finst måtar å jobbe med materialet på frå heimekontoret. For å kunne måle meir nøyaktig omfanget av jernbearbeiding i Borgund er det nødvendig å gå gjennom arkivdokumentasjonen. Eg må reinse data og finne fram til ein metode for å estimere vekta eller mengda av det slagget som vart dokumentert, men som ikkje blei samla inn. Eg ser òg etter opplysningar i dokumentasjonen som kan indikere aktivitet relatert til bearbeiding av jern, som til dømes høgre konsentrasjonar av slagg i visse område. Dette er dessutan eit fint høve til å gå djupare inn i dei gamle utgravingane med alle data og dokumentasjonsmateriale som høyrer til. Ved å lage distribusjonskart i ArcMap av både slagg og jerngjenstandar, håper eg at nokre område i Borgund vil skilje seg ut som moglege aktivitetsområde, og dermed gje informasjon om korleis jernøkonomien blei organisert i Borgund.

 

Keramikk og kleberkar fra Borgund

Av Mathias Blobel

In the late nineteenth century the great Arts and Crafts designer, social reformer and devotee of the Nordic Middle Ages, William Morris, called pottery “the most ancient and universal, as it is perhaps (setting aside house-building) the most important of the lesser arts”. Despite his deep interest in the Middle Ages, Morris was not an antiquarian. He did, however, grasp the importance of pottery studies for antiquarianism, the discipline that would later become archaeology. He went on to say that the art of pottery was “one, too, the consideration of which recommends itself to us from a more or less historical point of view, because, owing to the indestructibility of its surface, it is one of the few domestic arts of which any specimens are left to us of the ancient and classical times.” As Morris correctly understood it is the resilience, as well as the relative fragility of pottery that makes it ubiquitous in the archaeological record and that has rendered it one of the most important categories of finds for establishing chronological sequences, as well as the type of find, besides human remains, that is probably most associated with archaeology in the public mind.

This week for the blog we are taking a closer look at the pottery and soapstone finds from Borgund. In keeping with other town sites in Norway pottery makes up a large amount of the finds spectrum in Borgund. At first count c. 10,000 individual sherds of pottery are registered in the project database.  In the Middle Ages pottery was not produced in Norway, the need for cookware, tableware and drinkware was rather filled by importing pottery from established large-scale production centres in Germany, England, France and the Benelux region. In addition to these imports, locally produced cooking pots carved from soft soapstone would have been a ubiquitous sight in medieval Norwegian kitchens and vessels made of glass, metal and wood would have graced the tables alongside the ceramics. All in all the Borgund excavations have yielded c. 600 pieces of soapstone that can be identified as having come from pots. Investigating these two categories of finds, pottery and soapstone vessels, is the purview of one of the BKP’s two PhD projects. It is what I spend my days doing. Chronology is without a doubt one of the most important roles pottery serves in archaeology, and in the BKP the establishment of a chronological sequence is a major aspect of work with this category of finds. However, pottery and soapstone can tell us much more about the past than just when things happened. The vessels made from these two materials had to be brought to Borgund; in the case of pottery from far-away kiln sites in the south and in the case of soapstone from quarries in Western Norway. These sherds thus serve as witnesses of trade. Because in many cases we know their points of origin and where they ended up, Borgund, they can be used to reconstruct trade networks both international and domestic. As we know from other studies in Norway and elsewhere, the decorated pottery of the high Middle Ages could also serve to signal their owners’ socio-economic status or even a regional or national identity. Furthermore, drinkware and especially kitchenware reflect changing practices in cuisine and in habits of consumption.These questions and many others can be approached on the basis of pottery and soapstone material that can be properly identified and provenanced through typological and geochemical means. Traces of sooting, food incrustations and general use wear can aid in reconstructing cooking practices.

Pottery from Borgund
Foto/ill.:
Mathias Blobel

In practical terms, in the last weeks Gitte and I were in the process of establishing a system for identifying, classifying and registering pottery finds from select plan squares, in order to establish a first detailed chronology of the excavation. The current pandemic situation has put a stop to working in the storerooms, as well as stopping me from presenting the Borgund material at two international gatherings of pottery experts, so I am temporarily turning towards other aspects of my project. Nonetheless, even if it is confined to the home office for the time being, the exciting work on the Borgund pottery and soapstone finds is only just beginning!

En oppdatering om Borgund kaupang prosjektet, mars 2020

Av Therese Nesset

Det er en stund siden vår forrige oppdatering på bloggen, og mye har skjedd siden desember. Universitetet i Bergen stengte dørene fredag 13. mars og ansatte må ha hjemmekontor i minst to uker. Dette har ført til at ‘BKP-teamet’ sitt arbeid i magasinene og arkivene har fått en midlertidig pause, men det gir oss også en mulighet til å ta igjen litt kontorarbeid.

I januar startet Brita Hope (jern) og Mathias Blobel (keramikk og kleberkar) med PhD-prosjektene sine som er del av Borgund kaupang prosjektet. I tillegg har Ben Allport, som er post doc ved UiB, blitt med i prosjektet. Ben studerer samfunn og sosiale nettverk i Møre i vikingtid og middelalder. Vi ønsker dem velkommen til teamet. Du kan lese mer om prosjektene deres under del-studier.

I januar kom Heidi til Bergen for å studere lær og sko fra Borgund. Vi har fått resultatene fra ZooMs-analysene av læret til flere Borgund-sko. Heidi har studert resultatene og sammenlignet dem med hennes egne morfologiske studier av læret. I tillegg til skoene som Heidi har studert morfologisk har vi også fått artsbestemmelse på flere sko som hadde så slitt lær at man ikke kunne studere mønstrene fra hårsekkene.

Heidi hadde med seg en fullastet bil med gjenstander og bygningsrester fra en eldre permanent utstilling ved Middelaldermuseet på Sunnmøre. Gjenstandsmateriale er nå tilbake i magasinene til Universitetsmuseet i Bergen. Alf Tore har identifisert en del av bygningsmateriale som rester fra dokumenterte bygninger fra Borgund. Med litt hell håper vi at vi kan ta prøver av bygningstømmer til C14-datering og kanskje dendrokronologi og proveniens.

Bygningstømmer fra Borgund

A pottery sherd from a vessel imported from Belgium

Foto/ill.:
Gitte Hansen

Før jul skreiv vi om kasser og poser funnet i magasinene med gjenstander, produksjonsavfall og små lapper med kontekstopplysninger som vi har identifisert som Borgund-funn. Dette består av ulike prøver tatt fra kulturlag og avfallsgroper, og består blant annet av produksjonsavfall som brent og ubrent leire, slagg osv. Disse funnene har fått sine egne tilvekstnummer, er katalogisert og har blitt en del av det samlede kildematerialet fra Borgund.

Trekull og funnkontekst på en lapp

Trekull funnet i en Jernia-pose med en krøllete lapp med kontekstopplysninger. Denne prøven er fra en avfallsgrop på Nordre felt

Foto/ill.:
Therese Nesset

Siden jul har Gitte og Therese fortsatt arbeidet med å utarbeide forskningsverktøy for teamet. Databaser med digital informasjon om gjenstander og deres kontekster har blitt etablert, i tillegg til topografiske data som skal brukes i GIS. Vi lager nå de første digitale befaringer av den romlige distribusjonen av gjenstandskategorier. Dette kan fortelle om gjenstandene har blitt flyttet på som resultat av senere aktiviteter, som pløying, eller om det er det mulig å spore meningsfulle distribusjonsmønstre mellom gjenstandskategoriene. Det gjenstår fremdeles litt arbeid med å homogenisere terminologien på klassifikasjonene i gjenstandsdatabasen for å få gode resultat fra den romlige analysen, men vi nærmer oss. Av betydning er også arbeidet med å datere kontekster. Den første oversikten over kontekster sortert i et rutesystem med 7x7 m ruter og mekaniske lag er etablert. Gjenstander som kan dateres typologisk eller er diagnostiske funn fra vikingtid eller middelalderen blir identifisert i samlingen. Dette er for eksempel keramikk, kleberkar, kammer, smykker og baksteheller. Vi kan bruke slike funn til å datere kulturlag så vel som bygninger og andre gjenstander.

En stor mengde keramikk er funnet på Borgund (ca. 10.000 fragmenter). I mange tilfeller kan vi identifisere spesifikke typer som har en kjent produksjonstid og på denne måten bli datert innenfor et avgrenset tidsrom og bidra til å datere kontekster. Forrige uke begynte Mathias og Gitte å klassifisere keramikk. Gjennom denne uken etablerte vi gode arbeidsrutiner for denne store jobben. I startsfasen fikk vi også hjelp av kollegaer som har keramikk som deres spesialfelt. Både Gitte og Mathias følte seg godt i gang… Men måtte brått pakke sammen på grunn av situasjonen med koronaviruset, og må jobbe hjemmefra en stund.

Keramikk fra Borgund i magasin

Mathias og Gitte er i gang med å studere keramikken fra Borgund i funnmottaket i Middelaldersamlingen

Foto/ill.:
Mathias Blobel

Vi håper å ha god progresjon i Borgund kaupang prosjektet hjemmefra og fortsette vårt arbeid med del-studiene, datere kontekster og romlig analyse. Sjekk også ut vår offisielle facebook-side for flere bilder.

En desember-oppdatering og hilsen fra Borgund kaupang prosjektet

Av Therese Nesset

Det har vært noen travle uker etter Borgund kaupang prosjektet sitt KickOff-seminar på Borgund. Her kommer en kort oppdatering fra oss før jula setter inn.

En viktig del av den første fasen av Borgund kaupang prosjektet er den vitenskapelige kurateringen av funn og dokumentasjon fra utgravningene på Borgund. Målet er å etablere en grunnleggende forskningsplattform etter dagens standard. En av hovedoppgavene er å datere lokaliteten på Borgund gjennom ulike arkeologiske og naturvitenskapelige metoder. Gitte har arbeidet med råmaterialet fra utgravningene, som består av rapporter fra 20 feltsesonger, feltdagbøker, over tusen plantegninger, og kontekstopplysninger for ca. 90.000 arkeologiske og osteologiske funn. Basert på det komplette datasett har Gitte etablert et første utkast til en matrise som blant annet viser oss hvor det mangler funn som kan dateres gjennom arkeologisk typologisk metode. Fra disse kontekstene har det vært nødvendig å ta ut prøver for C14-datering. Vi har tatt 63 prøver til C14-datering av ulikt organisk materiale (for det meste lær og tekstiler av ull, men også noe treverk). Vi ble ferdige å ta prøver for første dateringsrunde dagen før juleferien, og vi planlegger å ta ut enda flere prøver til C14-datering i 2020.

På jakt etter daterbart organisk materiale fra Borgund

Det dukker innimellom opp kasser eller poser med funn fra Borgund i Middelaldersamlingen vi ikke var klar over fra før. Blant annet dukket det opp noen kasser merket med rutenummer vi syntes virket kjent. Det viste seg å være innsamlet materiale fra det som var tolket som en avfallsgrop fra Nordre felt på Borgund. Her er vi i gang med å undersøke hva som finnes i kassene, og for å vurdere om noe burde dateres

Foto/ill.:
Gitte Hansen

NTNU Universitetsmuseet, Nasjonallaboratoriene for datering i Trondheim skal analysere prøvene. Vi er veldig glade for dette samarbeidet, og gleder oss til vi får resultatene!

Sjekk også ut vår Facebook-side for flere bilder!

Etter KickOff-seminaret har også Michèle og Alan besøkt Middelaldersamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen for å studere tekstiler, som er en del av Michèle sin del-studie under Borgund kaupang prosjektet.

Og med det ønsker vi alle en riktig god jul fra oss i Borgund kaupang prosjektet, og vi ser fram til et nytt og spennende år i 2020! 
 

Oppstartsseminar: KickOff-workshop 2019

Den 20.-22. november 2019 hadde BorgundKaupangProsjektet oppstartsseminar i Ålesund. Seminaret ble holdt på Middelaldermuseet ved Sunnmøre museum. Middelaldermuseet er et in-situ museum for Borgundkaupangundersøkelsene. Sunnmøre Museum- Musea på Sunnmøre var vertskap for seminaret. Nesten hele Borgund-forsker-teamet kom og vi hadde tre svært innholdsrike dager.

På onsdag ble vi ønsket velkommen med omvisning av Heidi Haugene på lokaliteten for Borgundutgravningene, det var foredrag av historiker Jarle Sulebust og fylkesarkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune Arve Eiken Nytun. Deretter holdt Musea på Sunnmøre resepsjon for teamet og lokale interessenter. Resepsjonen ble holdt i et stort oppvarmet ‘middelaldertelt’ på Borgund utenfor Middelaldermuseet, og det ble servert gryterett og kaker av middelaldersk oppskrift. Det var en flott opplevelse!

Tour of the Borgund site

Forsker-teamet får omvisning av Heidi på Borgund. I bakgrunnen står middelalderteltet som huset kveldens resepsjon

Foto/ill.:
Gitte Hansen

Torsdag og fredag presenterte alle i forskerteamet sine del-studier. Både det overordnede prosjektet og del-studiene ble diskuterte i plenum og i grupper. BKPs internasjonale referansegruppe kom med faglige og administrative råd. Det har vært noen spennende dager med mye faglig påfyll, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Oppstartsseminaret ble holdt på Middelaldermuseet på Borgund

Workshop på Middelaldermuseet

Foto/ill.:
Gitte Hansen

En særlig takk til Musea på Sunnmøre for en flott mottagelse, for resepsjon og for at vi kunne bruke Middelaldermuseet på Borgund til oppstartsseminaret.

Borgund Kaupang Prosjektet er i gang!

Den 5. august startet den NFR finansierte delen av Borgund kaupang-prosjektet offisielt og vil vare ut 2023. Men selv om den offisielle starten er nå i august har flere BorgundKaupangProsjekt-studier vært i gang en stund.

Heidi Haugene studerer hvilke typer lær en brukte i sko i Borgund i vikingtiden. Gjennom studie av hårsekkmønster og ved å analysere peptider (ZooMs) fra små prøver av læret kan en finne ut hvilke dyreslag en brukte til lær. Brukte en bare lær av husdyr eller brukte en også lær av ville dyr? Brukte en forskjellige typer dyr til forskjellige deler av skoene? I 2018 ble hårsekkstudiene ferdigstilt, og suppleres nå med ZooMs analyse. Vi samarbeider med Universitetet i York som gjør peptideanalysene. 

Heidi and the Borgund shoe
Foto/ill.:
Gitte Hansen

Monika Ravnagner og Marta Kløve Juul har i vår eksperimentert med ulike vevteknikker som kan ha vært brukt til fremstilling av varafelltekstil. I juni innledet de samarbeid med Elisabeth Johnston fra Shetland, som er ekspert på spinning av tråd. Sammen skal de finne frem til metoden bak garnet som ble brukt til å veve varafell.

Monika and Marta studying textiles
Foto/ill.:
Gitte Hansen

Michèle Hayeur Smith har gått gjennom og typebestemt alle tekstilene fra Borgund. Det viste seg at det var en god del flere tekstiler enn det som var registrert i de gamle funnkatalogene. I juni tok vi prøver for Strontium (Sr) isotop analyse, og for AMS (Acceleration Mass Spectrometry)-datering av et utvalg av tekstilene. Via Sr isotop analyse kan en finne ut hvor ullen kom fra som tekstilen er laget av. Det er Brown University sin avdeling for geokjemi (Department of Earth, Environmental, and Planetary Sciences at Brown University) som analyserer Sr-prøvene i samarbeid med Haffenreffer Museum of Anthropology ved Brown University, og med hjelp av studenter ved Brown University. Tilberedelsene av prøvene ble utført i PicoTrace clean lab.

Michéle in the lab
Foto/ill.:
Michéle H. Smith

Sam Walker har sluttført sin gjennomgang av beinmateriale fra Borgund og har funnet en rekke fuglearter.   

Og.. snart blir det ansatt to stipendiater!

Les mer om de ulike pågående og kommende studiene under fanen Del-studier!

Fra 5. august har prosjektleder Gitte Hansen og vit. ass. Therese Nesset vært i gang med ulike oppstartsprosjekter. Vi har fått opp nettside for BorgundKaupangProsjektet og arrangerer Kickoff arbeidsseminar for forskerteamet som skal møtes samlet for første gang i november i Ålesund. I tillegg er vi i gang med å systematisere og tilgjengeliggjøre feltdokumentasjon og arkeologiske kilder fra 20 år med utgravninger på Borgund. Dette skal legge grunnlaget for forskningen som skal utføres de neste fire-fem årene. Med god hjelp fra Universitetsbiblioteket ved UiB, spesialsamlingene, som stilte sin A2 skanner til rådighet, har vi skannet felttegninger og skal nå i gang med å georeferere disse. 

Vi gleder oss, og er fornøyd med å være i gang!