Hjem
Endokrin Medisin

Bakgrunn

Endokrin medisin sitt hovedfokus er på autoimmune organspesifikke sykdommer og da spesielt binyrene.

Hovedinnhold

Binyrene

Binyrene (adrenal glands på engelsk) er små hormonproduserende kjertler som er plassert rett over binyrene. De består av to svært forskjellige deler, den indre margen og den ytre barken, som produserer hvert sitt unike sett med hormoner. Margen produserer adrenalin og noradrenalin som er med på å gjøre kroppen klar for stressende situasjoner ved å mobilisere kroppen til innsats gjennom bl.a. økt blodgjennomstrømming til musklene, frigjøring av energireserver og økt slagvolum i hjertet.Binyrebarken produserer kjønnshormoner (androgener), kortisol og aldosteron. I motsetning til binyremargen, er barkens hormoner livsnødvendige. Aldosterone øker blodtrykket gjennom å påvirke saltbalansen i kroppen, mens kortisol frigjøres under stress og sult og er viktig for stoffskiftet, og regulering av immusystemet og nyrefunksjonen.

Binyrene

Binyrene er små kjertler som ligger rett over nyrene. Binyrebarken (det ytterste delen) er delt i tre lag som produserer forskjellige hormoner og det er denne som blir ødelagt ved autoimmun binyrebarksvikt (Addison )

Foto/ill.:
Encyclopaedia Britannica

Binyrebarksvikt

Binyrebarksvikt eller Addisons sykdom, er når binyrebarken ikke lenger klarer å produsere tilstrekkelig med hormoner. I den vestlige verden er det vanligste en autoimmun årsak hvor immunsystemet angriper og ødelegger binyrebarken slik at hormonproduksjonen stanses, men man kan også få binyrebarksvikt ved tuberkolose, binyreblødning eller feilmedisinering. Symptomene for binyresvikt kommer først når barken er så ødelagt at den ikke klarer å produsere nok hormoner, og vanlige plager er tretthet, svimmelhet, leddsmerter, nedsatt matlyst og mørk pigmentering på huden. Ved akutte infeksjoner eller stress kan tilstanden forverre seg til en binyrekrise, som er en livstruende hendelse hvor en har ekstrem sykdomsfølelse, nedsatt bevissthet og lavt blodtrykk som kan utvikle seg til sirkulasjonssjokk. 

Binyresvikt behandles med såkalt subsitusjonsbehandling, hvor man resten av livet daglig må ta tabletter med kunstig produsert kortisol og aldosterone for å erstatte kroppens hormonproduksjon. I Endokrin Medisin er vi spesielt interessert i Addisons sykdom, men også andre sykdommer som kan ramme binyrene og andre hormonproduserende organer.

Addison symptomer

De vanligste symptomene for binyresvikt er pigmentflekker på huden, vekttap, økt salthunger, utmattelse, mageproblemer og svimmelhet pga lavt blodtrykk

Foto/ill.:
Nursing Educations Consultants Inc

Autoimmunitet

Immunsystemet vårt beskytter oss daglig mot bakterier og mikroorganismer, og det gjør stort sett en utmerket jobb med å holde oss friske og uten infeksjoner. Gjennom en serie av steg som utgjør en immunrespons, angriper immunforsvaret organismer og substanser som invaderer kroppen vår og kan føre til sykdom.

Immunforsvaret består av et nettverk av celler, vev og organer som jobber sammen i et komplekst system for å beskytte kroppen vår. En gruppe av disse immuncellene kalles lymfocytter eller hvite blodceller. Disse produseres og lagres flere steder i koppen, inkludert tymus, milt og beinmargen. Dette kalles derfor lymfoide organer. Det finnes også klumper av lymfoid vev mange steder i kroppen; dette kalles lymfeknuter og her «bor» de hvite blodcellene våre. Når de møter en inntrenger settes det i gang en kompleks og nøye regulert immunrespons som krever samarbeid mellom flere celler og organer i kroppen vår, og som sørger for at vi stort sett holder oss friske.       

Lymfocyttene våre bærer overflatemarkører (reseptorer) som kan gjenkjenne en stor mengde bakterier og virus. Tidlig i utviklingen til en gruppe av lymfocyttene som kalles T-celler, lærer disse cellene forskjell på rett og galt; forskjell på eget og fremmed. Immuncellene skal kun starte en immunologisk reaksjon mot det som er fremmed, og skåne egne celler og organer. Når man får en autoimmun sykdom er det ofte T-cellene som tar feil og starter en immunreaksjon mot kroppens egne organer. Det er ikke kjent nøyaktig hva som gjør at noen får autoimmune sykdommer og andre ikke, men man tror at noen har en kombinasjon av forskjellige genvarianter som gjør at immunsystemet ikke responderer riktig når utsettes for miljømessige "triggere" som for eksempel økt stress eller forskjellige infeksjoner. Istedenfor å skru seg selv av når situasjonen er avklart, skifter det mål og begynner å angripe kroppens egne celler.

Binyrebarksvikt eller Addisons sykdom er en slik autoimmun sykdom hvor T-cellene angriper binyrebarken