Hjem
Forskargruppa Med fleirspråklegheit i tankane
Masteroppgave om flerspråklighet

Fremtidige engelsklæreres tanker om flerspråklighet

Føler fremtidens språklærere seg forberedt til å undervise i flerspråklige klasserom? Synne Nordlie forsket på fremtidige engelsklæreres tilnærminger til flerspråklighet i sin ferske masteroppgave.

fargeriek figurer i hjerteform
Foto/ill.:
Pixabay

En økende interesse for flerspråklighet

I forskningslitteraturen har det vært et skifte i synet på flerspråklighet. Synspunkter om flerspråklighet har endret seg fra å primært bestå av negative assosiasjoner til et mer positivt fokus. I dag er språk hovedsakelig ansett som en verdifull ressurs, og det synes å være bred enighet blant forskere om at det finnes visse kognitive fordeler knyttet til flerspråklighet. Flere studier viser for eksempel at flerspråklige har økt bevissthet om språk og språklæring sammenlignet med enspråklige. To- eller flerspråklighet er likevel ikke automatisk en ressurs for elevene. For at elever skal kunne dra nytte av sin språklige bakgrunn og tidligere språklæring i klasserommet, bør alle språkene elevene har kjennskap til, verdsettes og brukes i videre språklæring.

I Europa har den økte oppmerksomheten rundt flerspråklighet vært særlig tydelig gjennom EUs politikk, som fremmer en flerspråklig europeisk identitet. For å sikre flerspråklighet blant europeiske borgere, fremmet EU i 1995 et forslag om at EU-borgere bør mestre tre europeiske språk. Det norske læreplanverket (LK06) er sterkt påvirket av det felles europeiske rammeverket for språk, som særlig vektlegger verdien av flerspråklighet. Videre inneholder læreplanverket kompetansemål som potensielt kan styrke elevers flerspråklighet. Et økt fokus på flerspråklighet er også tydelig i utkastet til det nye læreplanverket.

Selv om flerspråklighet fremheves i norske lærerplaner, viser funn fra ulike studier av norske språklæreres tanker om flerspråklighet og en flerspråklig pedagogikk at lærernes tanker ikke alltid samsvarer med det som uttrykkes i læreplanen (se for eksempel Haukås, 2016). Funn fra studier som Dahl og Krulatz (2016) og Krulatz og Torgersen (2016) viser dessuten at mange lærere ikke føler seg forberedt til å utdanne elever som har andre språk enn norsk som morsmål, og derfor tilegner seg engelsk som tredjespråk.

I denne teksten anvendes begrepet flerspråklighet i betydningen «evnen til å bruke mer enn to språk». Den flerspråklige eleven kan være en elev som har et annet språk enn norsk som morsmål, men det kan også være en elev som lærer fremmedspråk (tysk/spansk/fransk) i skolen. Det er derfor viktig å understreke at så godt som alle elever i ungdomsskolen og videregående skole er flerspråklige i betydningen at de lærer og bruker mer enn to språk.

Hvordan forholder lærerstudentene seg til flerspråklighet?

Ettersom vi ser en økt vektlegging av flerspråklighet i skolen, er det interessant å finne ut mer om fremtidens lærere og hvilke tilnærminger de har til flerspråklighet. Utdanner vi lærere som føler seg forberedt til å undervise i flerspråklige klasserom i Norge? Mer konkret – har fremtidens engelsklærere tilstrekkelig med kunnskap og erfaring til å møte disse utfordringene? Hva slags holdninger har de til flerspråklighet, en flerspråklig pedagogikk, og ikke minst sin egen rolle som fremtidige engelsklærere?

For å få dypere innsikt i emnet utførte jeg høsten 2018 en web-basert spørreundersøkelse hvor lærerstudenter i engelsk ved fem ulike utdanningsinstitusjoner deltok. Totalt 102 studenter fullførte undersøkelsen, og respondentene varierer med hensyn til kjønn, alder, studieprogram og studieår. Gjennom en innsamling av kvantitative og kvalitative data søkte undersøkelsen å finne informasjon om studentenes tilnærminger til flerspråklighet og en flerspråklig pedagogikk. Det er viktig å understreke at resultatene er basert på en deskriptiv analyse av ett utvalg lærerstudenter, og at oppgaven ikke har tatt sikte på å generalisere resultatene til hele befolkningen av lærerstudenter i Norge.

Lite kunnskap og erfaring

Ulike funn fra spørreundersøkelsen viser at studentene har noe kunnskap knyttet til flerspråklighet. Likevel er det bare halvparten av studentene som sier at de har blitt introdusert til emnet gjennom sine studier, og under halvparten av studentene sier de har kommet over pensumlitteratur som omhandler flerspråklighet i sin utdanning. Videre rapporterte mer enn seksti prosent av studentene at de ikke har blitt introdusert til konkrete pedagogiske strategier som de kan bruke i møte med flerspråklige elever og/eller elever som har andre språk enn norsk som morsmål. Basert på disse funnene kan vi anta at den kunnskapen studentene sitter på er tilegnet i andre sammenhenger enn høyere utdanning.

Videre indikerer resultatene at få studenter har både kunnskap om og erfaring med bruk av en flerspråklig pedagogikk (18.63%), mens et flertall studenter har hverken kunnskap eller erfaring med å ta i bruk konkrete pedagogiske strategier som kan kunne defineres som en flerspråklig pedagogisk tilnærming (41.18%).

fargerike blyanter
Foto/ill.:
Pixabay

Motstridende holdninger

Til tross for mangelfull kunnskap viser resultatene likevel at de fleste lærerstudenter har positive holdninger knyttet til flerspråklighet. De anser kunnskap om flere språk som nyttig både i samfunnet generelt og relatert til læreryrket spesielt.   

Studentenes holdninger synes likevel å være noe motstridende når de knyttes til en klasseromskontekst. På den ene siden er mer enn halvparten av studentene enige eller sterkt enige i påstanden om at læreren i engelskundervisningen også bør skape rom for andre språk. På den annen side, er også mer enn halvparten av studentene enige eller sterkt enige med påstanden om at den ideelle engelskundervisningen er den hvor engelsk er det eneste språket som blir brukt. Også mer enn halvparten av studentene indikerer at de vil tillate sine fremtidige elever å snakke andre språk enn engelsk i engelskundervisningen, mens mer enn en tredjedel av studentene indikerer at de ikke ville tillate bruk av andre språk enn engelsk.

Studentene ser altså ut til å ha positive holdninger knyttet til det å ta i bruk flere språk i engelskundervisningen, men utrykker samtidig en preferanse for kun bruk av engelsk.

Studentene føler seg uforberedt til å undervise flerspråklige elever

Et særlig viktig men samtidig urovekkende funn er at over halvparten av studentene svarer at de ikke føler seg tilstrekkelig forberedt til å undervise engelsk til flerspråklige elever. En tilsvarende andel på mer enn halvparten av studentene svarer at de ikke føler seg tilstrekkelig forberedt til å undervise engelsk til elever som har andre språk en norsk som morsmål. Et klart flertall av studentene (93.2 %) indikerer at de ønsker påfyll av emner knyttet til flerspråklighet i sine studier.

Er flerspråklighet så viktig i klasserommet da?

Helt klart! Anerkjennelse av elevens språklige repertoar kan være viktig for elevens selvfølelse, og det er også en ressurs vi kan ta i bruk. Og flerspråkligheten eksisterer jo allerede, vi må bare lære oss å iverksette egnede strategier for å kunne utnytte denne språkkompetansen. Språklærere må bygge på den språkkompetansen elevene allerede har, og tilrettelegge for videre språklæring. Dersom flerspråklighet skal være et mål for norske elever, har språklærere en helt sentral rolle og et viktig ansvar. Basert på funnene i denne studien ser imidlertid ikke lærerstudentene ut til å motta hverken tilstrekkelig med kunnskap eller erfaring gjennom sine studier til å føle seg trygge på å implementere en flerspråklig pedagogikk. Det at majoriteten av studentene i denne studien ikke føler seg forberedt til å undervise i flerspråklige klasserom er bekymringsfullt, og det er viktig å sikre at lærerstudentene føler seg godt forberedt på å møte sine elevers behov i fremtiden.