Forskjeller og makt i utdanning (FoMU)

Forskningsgruppa Forskjeller og makt i utdanning (FoMU) har som målsetting å forstå hvordan marginale posisjoner kan være historisk, politisk, materielt og sosialt konstruerte. Dette innebærer også å sette søkelys på de dominerende posisjonene, som gjerne er usynlige. Gruppa vil stimulere til forskning som undersøker hva som skjer når tema som forskjell, inkludering, ekskludering, strukturelle ulikheter og makt møter utdanningssystemer, - politikk og –praksis.

Vi er opptatt av å forstå de sosialt forestilte virkeligheter som både former utdanningssfæren, og spilles ut på denne arenaen, og er inspirert av Charles Taylors begrep ‘social imaginaries’: “the ways people imagine their social existence, how they fit together with others, how things go on between them and their fellows, the expectations that are normally met, and the deeper normative notions and images that underlie these expectations.” (Taylor, 2004, pp. 23) [1]   Forestillinger om selvet og om verden er konstruksjoner som skaper og opprettholder asymmetriske relasjoner, enten det er mellom sosiale grupper, utdanningsisntitusjoner og/eller politisk ansvarlige.  Vi utforsker og gransker med andre ord  utdanningssystemet kritisk, utfra at det kan bidra til å skape og opprettholde ulikhet og dermed fungere undertrykkende.

HVEM VI ER

FoMU samler forskere på tvers av disipliner som pedagogikk, antropologi, kulturvitenskap, policystudier, læreplanstudier og psykologi, og alle er opptatt av problemstillinger knyttet til utdanning. Medlemmene av gruppa ønsket å etablere en tverrfaglig forskningsgruppe som hadde en interesse for forskjeller og makt i utdanning. Våre forskningsprosjekter engasjerer seg I en rekke tema:

1. Utdanningssituasjonen for Rom i Norge
2. Flyktningers deltakelse i høyere utdanning
3. Uformelle utdanningsstrukturer og praksiser i kurdiske revolusjonære grupper
4. Undervisning og læring i fengsler
5. Rasediskurser i norske utdanningssystemer
6. Lærerrollen i den tidlige dansk-norske allmueskolen
7. Andregenerasjons immigranters erfaringer med forskjeller og identitet i utdanningssystemet
8. Materielt-diskursive praksiser i klasserommet

METODOLOGISKE INSPIRASJONER

Forskerne I FoMu er i hovedsak inspirert av kritiske perspektiver både teoretisk og metodisk, og arbeider først og fremst kvalitativt.  Det å arbeide innenfor kritiske perspektiver krever en refleksiv tilnærming til egen forskning, der vurderinger av hvordan forskjeller og makt i ulike avstøpninger (sosialt, politisk, materielt og historisk) påvirker både våre egne perspektiver, synspunkter og interesser, og dessuten også vår rolle som utdanningsforskere innenfor rammene av en utdanningsinstitusjon.

SAMFUNNSINNFLYTELSE

Gjennom arbeidet med å peke på hvordan sosiale forestillinger opprettholder eksisterende maktforhold, ønsker forskningsgruppa å bidra til offentlig debatt og refleksjon om utdanningens rolle i samfunnet.  Et viktig formål for gruppa er å synliggjøre hvordan utdanningssystemet skaper og vedlikeholder ulike muligheter for deltakelse og vekst på tvers av forskjeller, og også hvordan utdanningsfeltet kan skape muligheter for motstand og frigjøring for marginaliserte grupper. I dagens politiske klima, der både utdanningspolitikk og –praksis heller i retning av neoliberale verdier, har FoMu som målsetting å presentere et bredere perspektiv som plasserer urett på et strukturelt nivå i utdanningssystemet

[1] Charles Taylor 2004. Modern social imaginaries. Durtham, NC, Duke University Press.