Hjem
Fylogenetisk Systematikk og Evolusjon

Ny publikasjon med naturhistorisk høyteknologi

I juninummeret av det prestisjefylte tidsskriftet Systematic Biologi har Steffen Roth ved Universitetsmuseet, sammen med tyske samarbeidspartnere, publisert en ny studie av insektsystematikk basert på nervehormoner.

Hovedinnhold

Neuropeptider er en gruppe gen-kodete molekyler som dekker mange funksjoner som signalstoffer i cellene.  Disse molekylene kan studeres, karakteriseres og identifiseres med massespektroskopiske teknikker. Roth og hans samarbeidspartnere ved ulike tyske forskningsinstitusjoner har tidligere vist at neuropeptider kan egne seg til biosystematiske studier av insekter ved såkalt massespektroskopi-«fingerprinting».  I sitt siste arbeid har de tatt denne metodikken et langt skritt videre med en svært omfattende studie av den relativt nyoppdagete, og hittil lite kjente, insektgruppen Mantophasmatodea.  Mantophasmatodea ble sensasjonelt beskrevet som en helt ny insektorden for bare ti år siden. Senere studier har konkludert at gruppen er nærmest beslektet med en annen sjelden gruppe, Grylloblattodea, også kalt «isvandrere». Ingen norske navn er hittil foreslått for Mantophasmodea. Kanskje kunne vi kalle dem «helgjengere» eller «gladiatorer», med oversettelse fra engelsk («heelwalkers»).  Alle hittil kjente nålevende representanter for denne gruppen finnes i Afrika, men godt bevarte fossiler er også funnet i opptil 45 millioner gammelt Baltisk rav. «Helgjengere» er vingeløse insekter med lange antenner og knelerlignende hodefasong. Selv om forbeina er annerledes utformet, har de likevel også mange atferdsmessige fellestrekk med knelerne og de ernærer seg som rovdyr.  

Roth og kolleger har studert forekomsten av 25 neuropeptider i analyser av "helgjengere" fra 71 ulike populasjoner av allerede kjente og ubeskrevne arter av Mantophasmodea fra Namibia og Sør-Afrika. De har brukt fylogenetiske metoder til å sannsynliggjøre evolusjonshistoriske slektskapsforhold mellom hovedlinjene av artsgrupper.  Den genetiske variasjonen, som disse markørene representerer, kan være vanskelig å synliggjøre med vanlig DNA-sekvensering. Derfor antyder forfatterne at denne teknologien kan bli et viktig supplement til DNA gensekvensering i studier av biologisk mangfold.  

Artikkelen finnes her for lesere med tilgang:

Peptidomics-Based Phylogeny and Biogeography of Mantophasmatodea (Hexapoda). Systematic Biology 61 (4):609-629