Hjem
Geodynamikk og Bassengstudier

Hva driver vi med i gruppen for Geodynamikk og Bassengstudier?

Geodynamikk

Det hører til sjeldenhetene at vi faktisk merker det på kroppen, men litosfæren - det stive, ytre skallet av jordskorpen - er i konstant bevegelse. Dette skyldes grunnleggende krefter og prosesser som virker i Jordens indre. Målet med forskning i geodynamikk er økt forståelse av disse kreftene.

Jorden slik vi kjenner den i dag består av en rekke tektoniske plater. Seks av disse utgjør de store kontinentene - Eurasia, Afrika, Australia, Antarktis, Nord- og Syd-Amerika. De øvrige er havplater, helt eller delvis dekket av hav. Platenes posisjon i dag skyldes kontinentaldrift. Gjennom historien har de tektoniske platene vært i konstant bevegelse. De har brutt opp, drevet fra hverandre og kollidert. Slik har store fjellkjeder som Alpene og Himalaya blitt til - og for 400 millioner år siden var også Norge og Grønland del av en slik fjellkjede. Den kaledonske fjellkjede var 6 000 kilometer lang og trolig på høyde med dagens Himalaya. Da kontinentene som hadde skapt dette fjellmassivet på nytt drev fra hverandre, ble ny havbunn dannet av blant annet organiske sedimenter. Det er disse som med tiden har modnet til de hydrokarbonene som i dag gjør Norge til et rikt land.

Sammenhenger som dette er sentralt i arbeidet til geodynamikkgruppen, som driver forskning og undervisning i det som former og forandrer den planeten vi lever på - i korte og lange tidsperspektiv. De tektoniske platene flytter seg to til fem centimeter i året, og dette medfører deformasjon på både global og lokal skala. Blant fokusområdene til forskningsgruppen i geodynamikk er jordskjelv, fjellkjededannelse, kontinentaldrift og rekonstruksjon av førhistoriske begivenheter gjennom numerisk modellering.

Forskningen foregår ved feltarbeid, observasjoner og analyser. Gruppen i geodynamikk integrerer empiriske data fra tradisjonelle fagfelt med fysiske lover og matematiske modeller. Geofysiske metoder blir benyttet til å kartlegge Jordens indre, mens geologiske metoder blir brukt til å forstå geologiske prosesser på og nær overflaten. Geodynamikk omfatter også en rekke disipliner man ikke vanligvis forbinder med geologi.

 

Bassengstudier

Det norske oljeeventyret har vært avgjørende for den nasjonale rikdommen som vi i dag nyter godt av. Pionerarbeidet på seksti- og syttitallet la grunnsteinene for en kommersiell utnyttelse av en rekke olje- og gassfelt på norsk sokkel. Et strengt oljeregime har sørget for at en stor andel av inntektene fra petroleumsindustrien har tilfalt den norske stat. Det er imidlertid de geologiske prosessenes fortjeneste at vi i utgangspunktet har denne ressursrikdommen å høste av. Gjennom millioner av år har sand, leire og grus blitt avsatt og omgjort til bergarter som danner og oppbevarer olje og gass. Dette er fokuset til petroleumsgruppen ved Institutt for geovitenskap.

Petroleumsgruppen studerer hvordan avsetningsbergarter dannes og hvilke fysiske egenskaper slike bergarter har. Gjennom en kombinasjon av geologiske og geofysiske metoder, kartlegger forskerne berggrunnen og rekonstruerer tidligere tiders landskap for å øke forståelsen av de prosessene som er med på å skape potensielle olje- og gassressurser. Mens forskernes primærinteresse er grunnforskning, er kunnskapen også av stor økonomisk interesse for industrien.

I arbeidet med å forstå de geologiske prosessene og berggrunnens arkitektur, kobler forskerne brønndata fra borehull til seismiske observasjoner. Borekjerner gir direkte kunnskap om de geologiske lagene, hvordan klimaet var og hvilke prosesser som virket da sedimentene ble avsatt. Seismiske undersøkelser innebærer å gjenskape tredimensjonale bilder av de geologiske laggrensene under overflaten, samt viktige egenskaper knyttet til reservoarforhold.

En viktig del av geologenes arbeid er å beskrive systemer på land som tilsvarer det man finner i berggrunnen til havs. Eksponerte bergarter, blant annet på Svalbard og New Zealand, i Finnmark, Spania,  Italia og USA, gir forskerne verdifull indirekte kunnskap om undergrunnen på Norsk sokkel. Geofysikerens hovedoppgave er å studere de ulike bergartenes fysiske egenskaper og hvordan disse kan måles ved eksperimenter, som for eksempel seismikk, elektromagnetiske bølger, varmestrøm, magnetisme og lignende.

Kunnskap om egenskapene og utbredelsen av forskjellige typer avsetningsbergarter er ikke bare viktig for leting etter olje, gass og andre fremtidige ressurser, men vil også bli vesentlig i spørsmål knyttet til lagring av CO2. Petroleumsgruppen trapper nå opp forskningen på dette feltet, i samarbeid med blant annet Universitetssenteret på Svalbard.

 

Du kan lese mer inngående om hva vi driver med her, og om aktuelle prosjekter her (på engelsk).