Hjem
Globale helseprioriteringer
Nyhet

Stipendiat Eirik J. Tranvåg kritiserer økende hemmelighold i helseprioriteringer

Tranvåg har engasjert seg i debatten og er tydelig på hvorfor økende hemmelighold er problematisk. Se videoen og hør hans argumenter. Her kan du også lese kronikken han hadde på trykk i Dagens Medisin sin temautgave om helseprioriteringer denne uken.

Hemmelige priser

 

Følgende tekst ble publisert i Dagens Medisin 21. mars 2019: 

Åpent? Nei! Rettferdig? Hvem vet?
Stadig flere lukkede beslutninger og mangel på åpenhet truer prioriteringenes legitimitet.

GODE PRIORITERINGER handler ikke bare om nøyaktige estimater av helsenytte, ressursbruk og alvorlighet. Det handler også om noen helt grunnleggende verdier som disse tre kriteriene bygger på: Likeverd. Rettferdighet. Åpenhet.

Dersom ikke prioriteringsaktørene også tar hensyn til dette, vil hele prioriteringsprosjektet miste sin legitimitet. Både blant pasienter og fagfolk, men også i samfunnet generelt.

LEGITIMITETEN. Siden 2014 har to ulike offentlige utredninger levert sine rapporter om helseprioriteringer i Norge. «Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten» ble levert i 2014 og omhandler i all hovedsak spesialisthelsetjenesten, mens rapporten om prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgssektoren og offentlig finansierte tannhelsetjenester, «Det viktigste først», kom før jul i fjor.

NOU-en fra 2014 endte i en enstemmig vedtatt stortingsmelding om prioritering, mens fjorårets rapport nå er ute på høring. Det grundige og systematiske arbeidet har gitt helseprioriteringene i Norge en politisk legitimitet som andre land kan misunne oss.

SVAKHETENE. I juni 2013, samtidig som Norheim-utvalget startet arbeidet med sin utredning, ble Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, bedre kjent som Beslutningsforum, etablert.

Idéen om et sentralt organ som tar felles beslutninger for alle helseforetakene, er god. Det bidrar til likebehandling. Det gir bedre forhandlingsmakt. Det er imidlertid flere svakheter med systemet, blant annet manglende åpenhet og innsyn i beslutningsgrunnlaget. De siste årene har flere organisatoriske valg forsterket dette.

HEMMELIGHOLDET. I 2017 bestemte direktørene i den regionale helseforetakene at anbudspriser på legemidler skal hemmeligholdes. I praksis var alle høringsinstansene kritisk til dette. Legemiddelindustrien var de eneste som støttet hemmeligholdet. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Apotekerforeningen, Legeforeningen og Redaktørforeningen var blant motstanderne.

“Hvilke tjenester – til hvilke pasienter – blir svekket eller borte når sykehusavdelinger må finne penger til nye medikamenter?”

Et slikt hemmelighold er udemokratisk, urettferdig og strider mot de helt grunnleggende verdiene for god og rettferdig prioritering som man har jobbet frem de siste årene. Nylig ble det også kjent at Statens legemiddelverk (SLV) ikke lenger skal oppgi vurderingene av kostnadseffektivitet i metodevurderingene sine. Dette er det foreløpig siste steget i retning av mer hemmelighold og mindre innsyn. Leder Stig Slørdahl i Beslutningsforum avviser kritikken og viser til de tre kriteriene og en samlet skjønnsmessig vurdering.

Problemet er at ingen har innsyn i disse skjønnsmessige vurderingene. De offentlig tilgjengelige møtereferatene fra Beslutningsforum er så korte og generelle at de like gjerne kunne ha vært skrevet av noen som ikke er til stede på møtene.

LOJALITETEN. Det er liten grunn til å tro at det vil bli lettere å foreta prioriteringer i tiden som kommer. Stadig flere dyre medikamenter kommer på markedet, mange uten overbevisende helseeffekt. Mer persontilpasset medisin gir mindre pasientgrupper med svakere dokumentasjon. Fortsatt vet vi ingenting om dem som prioriteres bort: Hvilke tjenester – til hvilke pasienter – blir svekket eller borte når sykehusavdelinger må finne penger til nye medikamenter?

Det er også viktig å løfte blikket ut over Beslutningsforum og nye legemidler. Blankholm-utvalgets anbefalinger om prioriteringer i kommune- og tannhelsetjenesten skal implementeres. En politisk satsing på å utvikle helsenæringen, må balanseres mot gode prioriteringer i helsetjenesten. Ny teknologi bør vurderes kritisk.

Å prioritere i helsetjenesten, er en vanskelig oppgave. Uten tilstrekkelig åpenhet om prosessene og den medfølgende legitimiteten dette gir, er det vanskelig å kreve lojalitet fra de involverte partene. Uten denne lojaliteten vil ikke systemet fungere, samme hvor nøyaktig kostnadseffektiviteten beregnes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019