Hjem
Gruppe for fenomenologisk helsefaglig forskning
Forskerkurs

Tverrfaglig studentgruppe lærer kvalitativ metode

Eva Gjengedal og Målfrid Råheim, begge fra Gruppe for fenomenologisk helsefaglig forskning har nettopp avsluttet sitt forskerkurs i kvalitativ metode. I høst var første gang kurset ble gjennomført som en del av to ulike ph.d.-program.

Deltakere og kursholdere MEDKVFORSK høsten 2015
Deltakere og kursholdere MEDKVFORSK høsten 2015: Fra venstre: Mildrid Haugland, Britt Viola Danielsen, Kirsti Malterud, Målfrid Råheim, Sølvi Linde, Else Lykkeslet, Kjellaug K. Myklebust, May Helen Midtbust, Inger K. Heggdalsvik, Ingrid Hogstad Johnsen, Oddgeir Synnes, Grethe Ulveseter, Ole Kristian H. Berg, Thomas Owren, Petrin H. Eide, Anita Tollefsen. Erlend Walseth var ikke til stede da bildet ble tatt, og fotograf var Eva Gjengedal.

Hovedinnhold

Samarbeid med høgskoler på Møre og i Bergen
Dagen etter avslutningssamlingen er det to inspirerte forskere som går gjennom studentevalueringer - på tross av at de nettopp har gjennomført lange intense kursdager. Kurset Fordypning i kvalitative forskningsmetoder er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Molde (HiM), Høgskolen i Volda (HVO) og Høgskolen Betanien. Både lærekrefter og studenter kommer fra ulike disipliner og har en variert bakgrunn; fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, sykepleiere, psykologer, allmennleger og sosiologer for å nevne noen. Både relativt ferske ph.d.-studenter, litt mer erfarne stipendiater, enkelte forskerlinjestudenter og noen som er i lektorløp ved ulike høgskoler har tatt dette kurset.

– Studentene forteller oss at de ser denne tverrfaglige sammensetningen som en fordel, de opplever det som berikende, sier Gjengedal.

For første gang del av to ph.d.program
Selv om kurset nå ble arrangert for femte gang, er det første gangen det er en del av to phd-program. Det er et av forskerkursene som tilbys gjennom Forskerskolen for samfunnsmedisinske fag ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), UiB – og altså nå for første gang en del av Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda sitt felles ph.d.-program. HiM og HVO startet i høst opp programmet; Ph.d. i helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving, og forskerkurset er et av de obligatoriske kursene i denne graden.

Forskningsgruppesamarbeid
Gjengedal og Råheim, som begge har bistillinger ved Høgskolen i Molde utviklet dette kurset fra starten av, og det er gjennom gode kontakter og godt samarbeid at kurset nå har opptak av studenter fra de ulike institusjonene. Gruppe for fenomenologisk helsefaglig forskning ved IGS har også i lengre tid samarbeidet med «søstergruppen» ved HiM - Samhandling med sårbare grupper i et fenomenologisk livsverdensperspektiv, hvor Else Lykkeslet er leder.

Undervisningen står Gjengedal og Råheim for sammen med kollega Kirsti Malterud fra IGS, i tillegg til Else Lykkeslet og Solfrid Vatne fra HiM og Oddgeir Synnes fra Betanien. Også foreleserne har ulike bakgrunn, for eksempel er Oddgeir Synnes litteraturviter og underviser i narrative forskningstilnærminger.

Variert undervisning og fornøyde studenter
Kurset består av to samlinger - første samling går over tre dager og avslutningssamlingen er én dag. Kursdagene er intense, og ganske fullpakket – undervisningen er praktisk rettet, og studentene gjennomfører både ulike typer forskningsintervjuer, fokusgrupper og observasjon. Målet er at studentene i etterkant skal kunne gjennomføre kvalitative forskningsprosjekter med høy kvalitet og med faglig integritet – inkludert etiske vurderinger.

Kurset har gjennomgående fått svært gode studentevalueringer, spesielt knyttet til læringsutbytte og nytteverdi.

-Det som er unikt med vårt kurs er at studentene får opplæring i ulike tradisjoner som fenomenologi, etnografi, narratologi og hermeneutikk samtidig som tradisjonene kobles med konkrete metodiske tilnærminger. Kurset legger også opp til at studentene får forsøke seg i praksis, sier Råheim.

-Vi forsøker også å variere undervisningsmetodene, supplerer Gjengedal. Vi bruker bl.a. klipp fra filmer for å vise ulike situasjoner, vi har gruppebaserte oppgaver og vi demonstrerer selv for studentene f.eks. hvordan et forskningsintervju kan utføres, sier hun. Det er dessuten en stor fordel at vi har med oss kollegaer fra ulike tradisjoner, slik at vi får varierte innspill.

Videreføring av kurs – med fokus på analyse
Til våren starter Gjengedal og Råheim og kollegaer også opp med en videreføring av kurset, der de går i dybden på analyse av kvalitativ metode – kurset har tittelen Kvalitative forskningsmetoder – fordypning i analysemetoder og tradisjoner og starter opp i mars 2016. Dette kurset kommer som et svar på studentenes ønske om å lære enda mer om analyse av kvalitative data.