Hjem
Forskergruppen Helse-, velferd- og vitenskapshistorie

Syndrom: homoseksuell

Homoseksualitet ved århundreskiftet ble sett på som en arvelig tilstand som skyldtes degenerert arvemateriale. Psykiatere mente derfor homoseksuell praksis ikke burde straffes, viser Runar Jordåens doktorgradsavhandling.

Før slutten av 1800-tallet ble seksualitet mellom personer av samme kjønn betraktet som en syndig handling, som en ”omgængelse mod Naturen”, og man så ikke på legningen som en del av personligheten. Men mot slutten av 1800-tallet dukker begrepet homoseksualitet opp i en psykiatrisk kontekst i Europa og i Norge.

– På denne tiden begynte homoseksualitet å bli forstått som et medisinsk fenomen i psykiatrien. Det ble definert som en arvelig tilstand knyttet til degenerert arvemateriale, som førte til at seksualinstinktet ble avvikende, forteller Runar Jordåen til På Høyden.

Han disputerer for PhD-graden fredag 26. november med en avhandling hvor han har kartlagt hvordan homofili ble forstått i norsk psykiatri og psykologi fra slutten av 1800-tallet og frem til rundt 1960. I hele perioden blir homofili sett på som et medisinsk avvik.

 

Les resten av På Høyden sitt intervju med Runar Jordåen her.