Havets sirkulasjon ved hjelp av kjemi
Kjemiske forbindelser som har en kjent kilde, som ikke reagerer med andre stoffer og som lett kan måles, sporingsstoffer, kan benyttes til å avdekke sirkulasjonen i havet. Vi har deltatt i og koordinert et EU-prosjekt der et sporingsstoff har blitt benyttet til å studere havsirkulasjonen i De nordiske hav.
Hovedinnhold
I Grønlandshavet ble det i 1996 ble sluppet ut 320 kg av forbindelsen SF6, svovelheksafluorid. Forbindelsen er svært stabil og meget lave konsentrasjoner kan måles. SF6 ble sluppet ut på 300 - 400 meters dyp Grønnlandshavet og har siden den gang blitt transportert vekk fra dette området med havstrømmer. Målinger av SF6 i vann har siden blitt utført på gjentatte tokt i De nordiske hav, og disse dataene har gitt oss ny viten om havstrømmer og blandingsprosesser i disse havområdene. Figuren viser spredningen av SF6 etter 2.5 år.
Den nyervervete kunnskap kan nå benyttes til å forbedre parametererisering av globale sirkulasjonsmodeller. Generelt sett kan vi si at eksperimentet har økt vår forståelse om hvordan havet virker som et blandingsmaskin.
Sporingsstoffer kan også benyttes til å aldersbestemme vann. Klorfluorkarboner, også kjent som freoner, CFC- eller KFK- gasser ble benyttet til ren rekke formål frem til slutten av 80 tallet da Montreal protkollen forbød bruken p.g.a. nedbryting av ozonlaget. De var et populært kjølemedium, ble brukt som drivgass i spraybokser og for å blåse opp skumplast. F.o.m. 60-tallet eskalerte bruken av disse stoffene, og innholdet i atmosfæren økte stadig. Fordi freoner har blitt blandet inn i sjøvann og fordi graden av innblanding er en funksjon av atmosfærekonsentrasjon har freonkonsentrasjoner i overflatevann også økt siden 60-tallet. Vann som har blitt transportert vekk fra overflaten er dermed merket med en spesiell freonkonsentrasjon som er direkte knyttet til det året vannet forlot overflaten.
Vi er i skrivende stund (2004) i ferd med å bygge et instrument for å måle freoninnhold i sjøvann. Dette instrumentet vil bli benyttet på tokt og vi vil dermed være i stand til å aldersbestemme vannmasser. Denne informasjonen er verdifull i studier av havsirkulasjon og også viktig når man bestemmer hvor mye karbondioksid havet har tatt opp.
