Hjem
Kunnskap, politikk og organisering

Forskningsprofil

Forskargruppa fokuserer på relasjonane mellom kunnskap, politikk og organisering. Forskinga er sentrert omkring ei rekke ulike politikkfelt, men med fokus på område av offentleg politikk som omfattar produksjon og formidling av kunnskapar og kompetanse.

Kunnskapsdimensjonen har blitt en stadig viktigere side ved offentlig politikk, administrasjon og samfunnsliv i sin alminnelighet. Dette er en global tendens, spesielt i moderne, velstående samfunn med en omfattende offentlig sektor. Betydningen av kunnskap viser seg i to ulike sammenhenger:

Den første gjelder kunnskapsgrunnlaget for den offentlige politikken som i økende grad bygger på data, etterprøvbar kunnskap og ekspertise. Fri forskning og kunnskapsutvikling og åpne offentlige diskusjoner av teorier og vitenskapelig kunnskap er uløselig knyttet til demokratiet som politisk styringsform. De utgjør dessuten viktige betingelser for å utvikle politikk som effektivt kan bidra til å møte en rekke samfunnsmessige utfordringer på felt som klimaendring, migrasjon, bærekraftig økonomisk vekst, ren energi, aldring og helse, sikkerhetsspørsmål m.m. Samtidig utfordres i økende grad forestillingen om at forskningsbasert kunnskap er basert på metoder og gyldighetskrav som sikrer at den er etterprøvbar og troverdig. Merkelapper som «fake news» og «alternative truths» gir grunn til å rette søkelyset mot strategisk og opportunistisk bruk av kunnskap, inkludert (mis-)bruk av påstander som gir inntrykk av at ethvert utsagn (vitenskapelig eller ikke) som gjør krav på å representere sannheten, bare er et uttrykk for ulike aktørers forsøk på å legitimere bestemte interesser eller ideologier.

Den andre sammenhengen gjelder rollen til samfunnets kunnskapsinstitusjoner. Universiteter, høyeskoler, forskningsinstitutter, skoler og barnehager blir ikke lenger bare sett som viktige kjennetegn ved moderne, demokratiske samfunn, men som strategiske institusjoner og produktivkrefter for utviklingen av samfunnets økonomiske konkurransekraft og opprettholdelse av avanserte, kunnskapsbaserte velferdssamfunn. Skiftet i retning av å se på samfunn og økonomi om kunnskapsbaserte, betyr dessuten at mange aktører har stadig sterkere interesser knyttet til hvordan kunnskapsinstitusjoner styres og ledes, hvilke ressurser de har , hvor ressursene kommer fra og hvorvidt og hvordan ressursfordelingen kan knyttes til forskjellige prestasjonsmål. Når politikk og forvaltning i økende grad forutsettes å være kunnksapsbasert, når de høyere utdannings- og yrkesutdanningssystemene leverer brorparten av arbeidskraften til arbeidsmarkedet, og når næringslivet blir stadig mer avhengig av høykvalifisert arbeidskraft med kompetanse til å anvende og utvikle forskningsbaserte produkter, sier det noe om hvor sentral kunnskapsdimensjonen har blitt for politikk og forvaltning. Den berører befolkningen på stadig flere områder og aktører som leverer og bruker kunnskap som departementer, direktorater, høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner, tenketanker, private konsulentfirmaer, andre private bedrifter samt frivillige organisasjoner.

For å kaste lyse over hva kunnskap på forskjellige måter betyr for politik og forvaltning, retter gruppen søkelyset mot en rekke tema. Den studerer bruk og misbruk av kunnskap i forvaltning og styring innenfor flere sektorer av den offentlige politikken (f.eks. helse, klima- og miljøpolitikk), og hvordan politikk og forvaltning bidrar til kunnskapsutviklig og kunnskapsoverføring – fra barnehage, via skolesystemet til høyere utdanning og forskning. Gruppens medlemmer bruker teorier om offentlig politikk og administrasjon, som organisasjonsteori, demokratiteor og profesjonsteori. Den undersøker spenningen mellom institusjonell autonomi og profesjonell, faglig skjønnsutøvelse på den ene siden og krav fra overordnete myndigheter om styring og kontroll på den andre. Den studerer disse spørsmålene i en nasjonal norsk sammenheng, men også i nasjonale komparative studier og i  studier av internasjonale organisasjoner.

Siden KPO ble etablert i 2007 har medlemmer av forskergruppen publisert et stort antall tidsskriftartikler, bokkapitler og bøker. Flere av bøkene er publisert på internasjonale forlag som Ashgate, Palgrave Macmillan, Peter Lang, Routledge, Springer og Taylor & Francis og artikler i internasjonale tidsskrift som Organization Studies, Public Management Review, Journal of Comparative Policy Analysis, Policy and Society, Higher Education og Higher Education Policy. Medlemmene i gruppen er representert i redaksjonen i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift og i redaksjonsrådet til tidsskrift som Higher Education, European Journal of Education og Nordiske organisasjonsstudier. Gruppen inngår dessuten i et svært godt utviklet nettverk med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner.