Hjem
Kvartærgeologi & Paleoklima
MASTERPROSJEKT - JOHN-INGE SVENDSEN (KP)

Isavsmeltingshistorie og havnivåendringer i munningen av Lysefjorden

Prosjektbeskrivelse / Project description
Målsetning og motivasjon:
Den overordna målsetningen er å få ny kunnskap om utbredelsen, tykkelsen og dynamikken av den Skandinaviske innlandsisen i Vest Norge gjennom avsmeltingsperioden og hvordan samspillet med havnivå- og klimaendringene var. Dette krever at det fremskaffes nye geologiske data som kan belyse avsmeltingsforløpet, havnivåendringene, jordskorpebevegelsene og hvordan alt dette henger sammen med klima og topografi. I prosjektet skal det bl.a. gjøres boringer i innsjøbassenger i munningen av Lysefjorden i Rogaland.

Bakgrunn og problemstilling:
Pågående undersøkelser tyder på at øyene Utsira og Karmøy ble isfrie like etter siste istids maksimum (LGM) for omkring 18,000 år siden. Boknafjorden er trolig den fjorden i Norge som først ble isfri, og det skjedde flere tusen år før isen kalvet opp i Hardangerfjorden og Sognefjorden. Siste gangen isen nådde munningen av Lysefjorden antas å ha skjedd i den kalde Yngre Dryas perioden (12,800-11,700 år siden) da det her og andre steder i Skandinavia ble skjøvet opp svære endemorener. En av moreneryggene i Lysefjordsområdet, Vassryggmorenen i Forsand, var grunnlaget for at geologen Jens Esmark så tidlig som i 1823 oppdaget eksistensen av istidene. Denne banebrytende erkjennelsen regnes i dag for å være en av de mest betydeligste vitenskapelige oppdagelser gjort med Norges geologi som utgangspunkt. I dette masterprosjektet skal dette og eldre brefremstøt aldersbestemmes og havnivåendringene gjennom avsmeltingsperioden skal rekonstrueres.

Fremgangsmåte og metodikk:
Det skal gjøres boringer i innsjøbassenger som har vært forbundet med havet til ulik tid (isolasjonsbassenger) og som ligger i nær tilknytting til de nevnte morenerygger. Miljøendringene vil bli bestemt på grunnlag av (mikro-) fossiler (alger), sedimentære strukturer og geokjemiske parametere. Borekjernene og de hendelser en kan lese ut fra disse sediment-sekvensene skal dateres ved hjelp av 14C-metoden. Hendelsene skal også relateres til kartlagte morener, terrasser og andre observasjoner i nærliggende områder. Det er en fordel at to studenter samarbeider om prosjektet, men det vil være ulik faglig fokusering.

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp):
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp); GEOV226 Kvartærgeologisk felt- og laboratorie-kurs (10sp); GEOV326 Kvartære miljø, prosesser og utvikling (10 sp); GEOV 230 Glasialgeologi (10 sp); GEOV223 Kvartære havnivåendringer (10 sp); GEOV228 Kvartær geokron. (10 sp) eller GEO215 Geografiske informasjonssystem (10 sp).

Særskilte krav for opptak til prosjektet
Krav for opptak: GEOV 110.
Prosjektet vil kreve at det gjøres boringer, og studentene bør derfor være i rimelig bra
fysisk form og ha nødvendig entusiasme og pågangsmot til å gjøre slikt feltarbeid.

Eksterne data 
Det vil bli aktuelt å innhente data gjennom LIDAR-kartlegging og
eksisterende databaser

Felt-, lab- og analysearbeid:
Arbeidet baseres på innsjøboringer omkring munningen av Lysefjorden i Rogaland. Dette innbefatter analysearbeid og dokumentasjon av innsamlet materiale, herunder både geologiske og geofysiske data (CHIRP/georadar). Borekjerner skal analyseres ved hjelp av diverse laboratoriemetoder (datering, grunnstoffbestemmelse, sedimentologi, mikrofossiler). Feltarbeidet vil kunne ha 2-4 ukers varighet og bestemmes etter avtale.