Hjem
Kvartærgeologi & Paleoklima
MASTERPROSJEKT - KLIMA/MILJØ/GEOFARER

Geofaglig vurdering og tentativ kvantifisering av stislitasje i Geirangerfjorden verdsarvområde

Prosjektbeskrivelse 
Friluftsturismen eksploderer og slitasjen langs stier til populære turmål øker kraftig. Dette gjelder også innenfor Vestnorsk fjordlandskap, som ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 på grunnlag av naturkriterier. Statusen er først og fremst på grunn av velutviklede fjorder, en typelokalitet for verdens fjordlandskap, med særegne klimatiske og geologiske forhold, men også fordi disse fjordlandskapene regnes som de vakreste på kloden.

Flere steder legges det gjennom økt stimerking og ulike aktivitetstilbud til rette for bruk av naturen. I mange tilfeller utgjør dette lavterskeltilbud for turister som ikke først og fremst kommer til Norge for å gå fotturer. Den økte aktiviteten fører flere steder til mer terreng- og stislitasje. Med forventede fremtidige klimaendringer kan det hende at sesongen for friluftsturisme forlenges betraktelig, samtidig som at økt nedbør kan gjøre eksisterende stier mer sårbare for slitasje enn de er nå. Økt ferdsel setter spor, er det noe vi må godta? Kan terreng- og stislitasje på fast fjell og i løsmasser kvantifiseres? Ønsker vi å begrense slitasjen (spredt eller sonert i terrenget), og i så fall, hvordan? Kan eksisterende modeller for sårbarhetsvurdering anvendes?

Geirangerfjorden verdsarvområde har et vell av merkede og umerkede turmål. Masterprosjektet kan danne grunnlag for monitorering over en lengre periode ved å gjøre en grundig geofaglig dokumentasjon av nåværende forhold, definere hva terreng- og stislitasje innebærer, samt å komme frem til hensiktsmessige måter å observere slitasje på kvantitativt. For eksempel har mange stier, som går over myrområder der det ikke er tilrettelagt for tørrskodd passering, tydelige spor av at trafikken sprer seg og dermed øker terrengslitasjen i bredden. Er innsamling av passeringstall i en eventuell monitorering hensiktsmessig (kan de brukes til vurdering av slitasje)? Hvordan kan man objektivt vurdere hva slitasje har å si for verdiene som er grunnlaget for at Geirangerfjordområdet står på
verdensarvlisten?

Prosjektet skal ta for seg utvalgte stier som kasus og sammenligne disse. Et eksempel er stien opp til Storsæterfossen da den er den første stien i Norge med autorisasjon som Nasjonal turiststi (NTS). Det er allerede gjort en sårbarhetsanalyse for denne stien i forbindelse med utarbeidelse av besøksstrategi, og det finnes ferdselstellere to steder og et tredje punkt er planlagt. Til sammenligning kan for eksempel stien fra Fjordsenteret til Flydalsnakken dokumenteres. Dette er en gammel sti som i hovedsak brukes av lokalbefolkningen.

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp) 
Høst 2020:
GEOV228 (10sp), GEOV217 (10 sp), eller SDG213 (10 sp)
GEOV230 Glasial geologi (10 sp)
GEO215 Geografiske informasjonssystem: teori og praksis (10 sp)

Vår 2021:
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp)
GEOV326 Kvartære miljø, prosesser og utvikling (10 sp)
GEOV302 Dataanalyse i geovitenskap (10 sp)

Særskilte krav for opptak til prosjektet 
En eller flere 100-emner i statistikk er en fordel, GIS-kunnskap (jf. GEO215) er en fordel

Eksterne data
Alle data er tilgjengelige

Felt- lab- og analysearbeid
Feltundersøkelser på utvalgte stier (2 + 2 uker). Noe feltstøtte søkes Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv for 2021.