Var de unges klimaengasjement bare et blaff?

I det siste har jeg intervjuet elever i videregående skole om klimadebatten. Inntrykket jeg sitter igjen med etter første runde med intervjuer, er at mange av de unge ikke (lenger) engasjeres av og engasjerer seg i klimadebatten. Enkelte av dem oppgir at de var mer engasjerte for noen år siden, andre har aldri vært særlig opptatt av klimadebatten. Mens enkelte beskriver klimadebatten med ord som «viktig» og «aktuelt», bruker andre ord som «kjedelig» og «utdatert».

Flere av elevene forteller at de hører mindre om klimaendringene i mediene og selv snakker mindre med andre om klimaendringene enn de gjorde for noen år siden. Noen mener at klimasaken er minst like viktig og relevant som før, ettersom problemene øker for hvert år som går. Mange forteller imidlertid at de opplever problemene som mindre nærværende og presserende enn de gjorde for et par år siden. Felles for alle jeg har snakket med hittil, er at de opplever klimadebatten som uengasjerende og lite informativ.

Det kan være flere grunner til at mange av de jeg har intervjuet ikke (lenger) engasjeres av klimadebatten. Selv peker elevene på tre grunner.

Mange ord, lite handling

Mange opplever klimadebatten som irrelevant fordi diskusjonene ikke følges opp med politisk handling. En utbredt forestilling er at politikerne «lover og lover, men ingenting skjer». Fordi storstilt handling uteblir oppfatter noen elever advarsler om at det er «kode rød» for menneskeheten og at «tiden er i ferd med å renne ut», som «overdramatiserte». Hvor ille kan det egentlig være når ingen andre reagerer? Andre elever tenker at trusselen er reell, men ser ut til å tro at politikerne ikke kan eller vil handle for å løse problemet.

Hvor er de moderate stemmene?

En annen grunn elevene ofte nevner til at det er vanskelig å engasjere seg i klimadebatten er at de opplever denne som polarisert. De beskriver en debatt som foregår mellom to «ekstreme sider» der mer moderate stemmer, som bedre representerer deres egne synspunkter, sjelden kommer til orde. Flere av elevene peker på at det er vanskelig å identifisere seg som spesielt klimaengasjert, når de selv ikke støtter alle klimatiltak. For eksempel stiller en del av elevene seg kritisk til forslag som full stans i oljeletingen eller økte avgifter på diesel. Selv ser ikke elevene på disse standpunktene som uforenelige med å være klimaengasjert, men de opplever at det fremstilles slik i den offentlige debatten om klimatiltak. Flere ønsker å se mer samarbeid og høre flere stemmer fra midtbanen i debatten og mener at det kun er sammen at problemet kan løses.

By vs. bygd

Elever som bor på bygda mener at deres interesser og behov ofte blir oversett i klimadebatten. Flere av sakene de forbinder med klimadebatten, deriblant saker om bilbruk og sykkelfelt, oppleves som fjerne fra virkeligheten på bygda. Elevene etterlyser både større forståelse for at ikke alle kan slutte å kjøre bil og et større søkelys på lokale klima- og miljøsaker som angår dem mer direkte.

Elevene jeg har snakket med har alle ulike opplevelser av klimadebatten og er i varierende grad engasjert i klimasaken. I tiden som kommer vil jeg gjøre intervjuer med flere elevgrupper og mer inngående analyser av materialet, som sannsynligvis vil avdekke større forskjeller både mellom enkeltindivider, klasser og skoler.