Hjem
LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger

Prosjektbeskrivelse

LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger

Klimaendringene har utviklet seg fra å være et fysisk fenomen til også å bli sosialt, politisk og kulturelt. Utfordringen synes nå mer å være manglende engasjement enn kunnskap om selve klimaspørsmålet. I formidlingen av og diskusjonen om klimaet er kommunikasjon og språkbruk viktig. Språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.
LINGCLIM-prosjektets overordnede spørsmål er i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken spiller en rolle i klimadebatten.
Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene. For å forstå bedre klimadebatten undersøker vi i hvilken grad klimaspråkbruken kan forstås som en narrativ, eller en ”fortelling”, med mulige aktører som ”helter”, ”ofre” og ”skurker”, og disses stemmer. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger.
Prosjektet har også som mål å undersøke hvilken rolle ulike fremtidsperspektiver har i folks bevissthet (”dommedagsvisjon”, ”teknologisk fikset samfunn”, ”grønt samfunn”).
Et samarbeid med elever i videregående skoler i Hordaland skal bidra til mer kunnskap om ungdommens syn på språkbruk, deres holdninger til klimautfordringene og deres syn på fremtiden.
En av LINGCLIM-prosjektets viktigste utfordringer er å avdekke forholdet mellom språklig representasjon og folks holdninger til og reaksjoner på klimautfordringene.