Hjem
Livsstilsepidemiologi
KRONIKK DAGENS MEDISIN 18/2016 TORSDAG 3. NOVEMBER

Gjør politikerne nok?

Det vil være mest i tråd med Norges forpliktelser etter tobakkskonvensjonen at røykesluttmedisiner gis på blå resept til syke røykere.

RØYKING ER den viktigste risikofaktoren for å få kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Mange med kols kvier seg for å kjøpe en medisin som kan hjelpe dem til å slutte å røyke, med en pris på nesten 900 kroner for første pakning. Legemiddelforskriften angir spesifikt at røykeslutt-medisiner ikke kan gis refusjon - og bidrar dermed til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. 

Årsaken til at kols rammer stadig flere, er inhalasjon av luftveisirriterende partikler over mange år. Noen yrkesgrupper, som sveisere, murere og bønder, har økt risiko på grunn av støv- og røykpartikler. Men det er bred enighet om at sigarettrøyking må ta skylden for hovedparten av kols-forekomsten i Norge, trolig mer enn 80 prosent av tilfellene. 

Det kan være tungt å leve med kols: Livsutfoldelsen innskrenkes langsomt fordi man ikke har pust nok til å gjøre det andre tar som en selvfølge. Sosial isolasjon, angst og depresjon blir ofte resultatet. 



RØYKESLUTT. Det finnes en rekke medisiner som lindrer symptomene og bidrar til at man orker litt mer fysisk aktivitet før man blir andpusten. Legemidlene kan til en viss grad forebygge at det oppstår akutte forverringer, bronkitter og lungebetennelser. Men røykeslutt er det eneste som kan bremse fallet i lungekapasitet når kols først har oppstått. 

De fleste har vært dagligrøykere i minst 20 år og har utviklet høy grad av nikotinavhengighet; en nevrokjemisk avhengighet lokalisert i hjernen. Mange sliter derfor med å kutte røyken. En ny studie fra Nederland bekrefter at røykere med kols har høyere grad av både tobakksavhengighet og depresjon enn sammenlignbare røykere uten kols, og røykere med kols har også mindre tro på at de vil klare å slutte. Røyksug, abstinenssymptomer og depresjon bidrar til at mange sprekker underveis i et røykesluttforsøk, selv om de har fått vite at røykeslutt er det viktigste de kan gjøre for å bevare den lungekapasiteten som fortsatt er igjen. 

Trolig er røykesluttveiledning det mest kostnadseffektive helsepersonell kan drive med. Best resultater ser man der systematiske røykesluttsamtaler kombineres med medikamentell støttebehandling. Det finnes flere medikamenter som øker suksessraten ved røykeslutt betydelig. Sjansen for å bli røykfri, kan mer enn dobles ved bruk av slike medisiner, som regnes som trygge å bruke. Effekten er vist i store studier, også på kols-pasienter. 

SKJEVHETER. Ettersom røyking er mer utbredt blant personer med lav utdanning og lav sosioøkonomisk status, vil forekomsten av kols være skjevfordelt i befolkningen. Mange med kols sliter med dårlig økonomi, og kostnadene ved bruk av røykesluttmedisiner kan utgjøre en barriere. 

Politikere liker å vedta målsettinger om sterkere fokus på forebygging fremfor behandling. Dette var også en grunnpilar i samhandlingsreformen. Likevel fungerer dagens regelverk (Legemiddelforskriften) slik at alle kols-medisiner refunderes via blåresept-reglene, mens Legemiddelforskriftens § 14:14 spesifikt angir at røykeslutt-medisiner ikke kan gis refusjon. Spørsmålet ble drøftet i Stortinget under behandlingen av Legemiddelmeldingen tidligere i år. Flertallets argument for å opprettholde forbudet, var at hvis man har råd til å kjøpe sigaretter, bør man også ha råd til å betale for røykesluttmedisiner, og at utgiften raskt blir spart inn igjen. 

I praksis er det ikke så enkelt. Mange kvier seg for å kjøpe en medisin når prisen på første pakning er 800-900 kroner. De har heller ingen garanti for å bli røykfrie. Slik bidrar Legemiddelforskriften til at sosiale ulikheter i helse opprettholdes. 

PÅ BLÅRESEPT. Røykeslutt er ikke bare god helsepolitikk. Ifølge Verdens helseorganisasjons tobakkskonvensjon er Norge forpliktet til å ha et adekvat behandlingstilbud for tobakksavhengige som ikke klarer å slutte på egen hånd. 179 land samt EU har ratifisert konvensjonen enstemmig og uten forbehold. Det er altså en unik internasjonal enighet om å redusere tobakksbruk. 

Tobakkskonvensjonen anbefaler to tiltak for dem som ikke klarer å slutte: Medikamentbehandling og støttesamtaler. Tiltakene fungerer best hvis de kombineres. Konvensjonen understreker viktigheten av at røykesluttmedisiner og støttesamtaler er lett tilgjengelig - og til en overkommelig pris. Det vil være mest i tråd med Norges forpliktelser etter tobakkskonvensjonen hvis røykesluttmedisiner gis på blå resept, i hvert fall til syke røykere. Kostnadseffektiviteten av tiltaket vil i et samfunnsperspektiv være suveren, også for staten, som vil spare utgifter til behandling av røykerelaterte sykdommer. 

Nasjonalt råd for tobakksforebygging vedtok i 2015 en anbefaling om «at Legemiddelforskriften snarest endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon». Det er tungtveiende grunner til å vurdere spørsmålet på nytt.

Referanser: Se www.dagensmedisin.no/debatt

© Dagens Medisin