Hjem
Mediebruksgruppen

Forskningsprosjekt

Les om medlemmenes pågående og avsluttede forskningsprosjekt.

Hovedinnhold

MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation

The main objective of the centre is the development of responsible media technology, in particular leveraging AI technology, for the media sector. AI technology has shown to be of great value in many different application domains; however, it has also raised significant ethical issues, including, e.g., the creation of echo chambers in online media systems, and caused political polarisation and controversial or questionable election outcomes. To address these challenges, we propose the establishment of a world-class research centre named “MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology & Innovation” in Bergen’s Media City. 

The centre will develop advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production, media content interaction and accessibility, and will conduct research on novel methods and metrics for precise audience understanding. The centre will deliver a variety of research outputs, e.g., in the form of patents, prototypes, papers and software, and will perform significant research training in media technology and innovation, to ensure that the outputs of the centre will sustain and impact the media landscape in the long run, including the creation of start-up companies. 

The centre is a consortium of the most important media players in Norway. The University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies will lead and host the centre.

User partners include NRK and TV 2, the two main TV broadcasters in Norway, Schibsted, including Bergens Tidende (BT), and Amedia, the two largest news media houses in Scandinavia/Norway, as well as the world-renowned Norwegian media tech companies VizrtVimondHighsoft, Fonn and the global tech and media player IBM. The centre will collaborate with renowned national research institutions including the University of Oslo, the University of Stavanger and NORCE, and will work together with high-profile international research institutions. 

The research centre MediaFutures’ main goal is to generate innovation and value creation for the Norwegian news media and media technology industry through long-term research on responsible media technologies.

The center is the first research center in Norway to develop responsible media technology, and focuses on advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production & analysis, media content interaction and accessibility.

MediaFutures also researches on new methods and methods for precise audience understanding, for example, AI technology to reveal fake news or filter bubbles. The centre brings together key players in the media industry and will contribute to further development of Norwegian media research and the Norwegian media industry as well as Norwegian society. 

More information here

Forskningsprosjekter

Depression: The Norwegian newspaper economy in the digital age 

The newspaper industry is in turmoil and has been so for more than a decade. Advertising revenues are declining, physical print circulation is dwindling, and newspapers are still struggling to monetise their digital content effectively. Within this context of crisis and rapid technological change, my PhD project’s central aim is to examine Norwegian national newspapers’ financial strategies from a twofold perspective: the strategies’ economic viability, and the strategies’ social consequences. Examples of such social consequences include the public’s access to news (“paywalls” exclude non-subscribers), various editorial decisions (e.g. selection of target audiences, topics, tone of voice, sources), and, most importantly, the future of the journalistic profession. This dual focus is essential for understanding how newspapers may become economically sustainable under conditions of rapid technological change while at the same time fulfilling their civic responsibilities.

The project is funded by The Cambridge Trust and Rådet for anvendt medieforskning (RAM), with support from The Cambridge Department of Sociology, Jansons legat, and Michael Width Endresens fond. 

The project is led by Tellef S. Raabe. He is a PhD Candidate at the University of Cambridge, supervised by Professor Emeritus John B. Thompson. His dissertation is on the financial strategies of Norwegian national newspapers, and these strategies' societal consequences. Raabe is, more broadly, interested in media sociology, journalism, technology, media policy, political communication, and social theory (Bourdieu). His PhD is funded by The Cambridge Trust and Rådet for anvendt medieforskning (RAM), with support from The Cambridge Department of Sociology, Jansons legat, and Michael Width Endresens fond. 

Algoritmestyrte nettavisforsider

Våren 2019 innførte Shibsted en algortime som styrer flere av forsidene i mediehusets nettaviser, som BT og Aftenposten. Algoritmen skal blant annet bidra til at leserne eksponeres for saker de ikke har lest tidligere, basert på lesehistorikk, men også bidra til økt inntjening og abonnementsalg. Gjennom en kvalitativ newsroom-studie utforsker prosjektet hvilke erfaringer redaksjonene i norske nettaviser har gjort seg det første året etter de innførte algoritmestyrte forsider. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hvordan algoritmen fungerer i praksis, og hvordan innhold, kvalitet og vinkling påvirkes av at lesertall og klikk inngår i algoritmen.

Prosjektet ledes av Marianne Borchgrevink-Brækhus, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet planlegges gjennomført høsten 2020 og vinteren 2021.

Mediepolitikk, allmennkringkasting og felleskap: en undersøkelse av antielitære og innvandringsskeptiske borgeres medieerfaringer

Styrking av felleskapet og motvirkning av polariseringstendenser er fundamentale målsetninger i norsk mediepolitikk. Allmenkringkasterne, og spesielt NRK, er sentrale virkemiddel for å nå disse målsetningene. Tendenser til økende anti-elitisme, skepsis til etablerte medier og innvandring i deler av befolkningen er dermed fundamentale utfordringer for mediepolitikken generelt, og for NRK spesielt. Dette prosjektet undersøker hvordan innvandringsskeptiske borgere med liten tillitt til etablerte medier og lav utdanning erfarer medieinnhold fra NRK, og i hvilken grad disse erfaringene bidrar til å dempe eller styrke konfliktorienterte verdensbilder. Gjennom dybdeintervjuer skal prosjektet undersøke om denne gruppen borgere opplever NRK som relevant, om de opplever å være representert, og eventuelle konfliktbilder som oppstår i møtet med NRKs innhold. Nærland begynner på prosjektet sitt våren 2020. 

Prosjektet ledes av Torgeir Nærland, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet påbegynnes våren 2020.

Ung, mann og gamer – en undersøkelse av dataspill, identitet og maskulinitet

Det finnes lite kunnskap om hvordan unge menn faktisk opplever og forhandler om hva det å være gamer betyr - eller hvilke identiteter og fellesskap gaming muliggjør og avgrenser, i Norge i dag. Prosjektet vil undersøke dette gjennom fokusgruppeintervjuer med 30 unge, mannlige spillere, i alderen 16 til 19 år. Prosjektet vil undersøke hvordan gaming inngår i forhandlinger om kjønn og identitet, i en tid da flere og flere har en opplevelse og formening om dette, og online spillkulturer utgjør en sentral del av unge menns hverdag. Det vil fokusere på unge menns følelsesmessige reaksjoner på den økte diversiteten og den kjønnete politiseringen av spilldiskursen - og undersøke hvordan spillrelaterte praksiser kan skape forankring og tilhørighet til visse identiteter og fellesskap. Et spørsmål som skal undersøkes er hvilket rom for maskulinitet gamer-identiteten tilbyr målgruppen å utforske og forhandle om.

Prosjektet ledes av Synnøve Lindtner og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Kunnskapens rom i en ny offentlighet
Hvordan er det å publisere fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn? Og har folk endret syn på ytringsfrihetens grenser? Prosjektet har spesielt fokus på ytringsfrihetens kår i forskning og akademia, på hvordan forskere opplever sitt ytringsrom, og hvordan det er å forske på tema som preger norsk debatt og politikk. I tillegg følger prosjektet opp tidligere undersøkelser fra 2013 og 2015, og spør om hvor nordmenn i 2020 trekker grensene for ytringsfrihet. Prosjektet er organisert i fem delprosjekter.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fritt Ord, i den tredje runden av Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge. Prosjektet ledes av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning, mens Hallvard Moe (UiB) er arbeidspakkeleder for delprosjektet "Tillit, teknologi og tilknytning – informasjonsfrihet som grunnlag for ytringsfrihet". Forskere fra UiO og NTNU deltar også i prosjektet. Les mer om prosjektet her.

Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Digitox)
Forskningsprosjektet studerer aktuelle spørsmål knyttet til høyt forbruk av digitale medier. Mens mange studier fokuserer på de positive sidene ved digitale medier, framhever dette prosjektet på ambivalens og forsøk på frakobling. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv. Prosjektet undersøker spesielt fenomenet digital detox – et nytt begrep som beskriver mobilpauser eller andre former for tilbaketrekning fra digitale medier. 

Digitox er finansiert av NFR sitt FRIPRO-program for 2019-2023. Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved UiO og består av forskere fra flere institusjoner, inkludert Brita Ytre-Arne og Hallvard Moe fra UiB. Les mer om prosjektet her. 

Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”
Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge


Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Postdoktorprosjekt

Ana Milojevic: Datafication, Media and Democracy: Transformation of news work in datafied society – DataMeDe

Milojevic holds a Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowship for the project Datafication, Media and Democracy: Transformation of news work in datafied society – DataMeDe. 

DataMeDe examines the role of audience datafication in transformation of news-work. From one point of view, audience datafication leads to production of content that attracts audience, regardless of the informative, citizen value of news. From the other, it improves connection between journalists and audience, strengthening financial base of news-work. Existing scholarship is characterized by great conceptual divergence, conclusions mostly based on perceptions of journalists or editors, and largely unquestioned belief that audience datafication is closing the ‘news gap’ between journalists and news users. Borrowing from sociology of news, hierarchy-of-influences, and audience studies, DataMeDe aims to advance existing knowledge by conducting research at four interrelated levels: 1) individual journalist 2) newsroom structures 3) inter-organizational 4) reception level.

DataMeDe uses mixed methods approach, combining ethnographic observation and interviews at the first three levels, and survey with audience. Such multilayered perspective allows to: a) identify factors that influence differences in comprehension and utilization of audience data by journalists, editors, mangers, media-tech workers b) explore the gap between actual, and audience news preferences re-constructed by audience data. By shedding light on disconnections of journalism practice with executive decisions and audience preferences, DataMeDe will provide research-based evidence to inform policy debates about audience privacy and data-tracking, digital media literacy campaigns, media industry, journalism education development, while advocating for tools and practices that benefit public good and not just prosperity of media organizations.

Milojevic is also connected to the Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation

Stipendiatprosjekt

Katharina Schütz: The creation and dissemination of queer youth culture online

This project seeks to research the creation and dissemination of queer youth culture online, specifically on video-creation platforms such as TikTok, Instagram Reels and Byte. Video content by self-identified queer content creators will be collected and analysed to reveal strategies in knowledge-production and identity- or community-formation. In order to foreground the producers themselves, I will also contact individual creators to gage their own sense of cultural production and media use. This will be studied under the theory of queer world-making, which describes how queer materials and rhetoric can contribute to queer culture, and how this generates a sense of queer futurity as well as positive, hopeful affects for the queer community.

With this research, I will add to the intersections of queer theory, digital culture and youth culture and generate valuable knowledge on the formation of digital communities as well as on the creation and dissemination of cultural knowledge online. This will fill gaps in knowledge about the platforms in question, but also on the social media use of marginalised communities who may rely on these avenues to generate a sense of community and futurity crucial for their survival.

Ingeborg Hedda PaulsenRetorisk bearbeiding: Offentlige følelser og psykisk helse 

Prosjektet er en studie som vil skaffe innsikt i hvordan vi opplever medietekster og offentlig debatt preget av sterk, emosjonell og erfaringsbasert argumentasjon. Prosjektet vil skaffe ny kunnskap om følelsenes funksjon i offentligheten, gjennom å analysere den retoriske bearbeidingen av mediefortellinger om psykisk helse. Studien vil slik gi ny empirisk innsikt i hvordan vi bruker helseinformasjon i en tid hvor tradisjonelle helsefaglige autoriteter blir utfordret, og enkeltindivider i større grad enn tidligere blir sett på som forvaltere og ansvarlige for egen helse. 

Studiet er tredelt, og designet for å forstå 1) hvilke dominerende fortellinger som presenteres om psykisk helse i mediene, 2) hvordan individer fortolker og møter slike tekster, og til slutt 3) hva slags retoriske bearbeidinger mennesker gjør i sosiale grupper i
møte med disse tekstene. Hensikten er å studere samfunnets samtale med seg selv om psykisk helse, og vil gi verdifull innsikt i hvordan vi som samfunn forholder oss til en av nåtidens største helseutfordring. 

Mehri S. Agai: Hvordan påvirker sosial ulikhet digital frakobling hos ungdom?
Sosial ulikhet i helse følger en gradient gjennom befolkningen, ved at mennesker med lavere utdanning, lav yrkesstatus og lav inntekt, jevnt over har dårligere helse og lever et kortere liv. Eksistensen av dette fenomenet er problematisk på flere måter. Først og fremst fordi det utgjør et rettferdighetsproblem og frarøver enkeltindividet mulighet for livsutfoldelse.

Målet med prosjektet er å finne ut om det også innenfor digital frakobling eksisterer en sosial gradient. Det undersøker hva som kjennetegner ungdommer i videregående skole som ønsker og/eller velger digital frakobling; hvilke strategier de bruker; og hvorvidt sosioøkonomisk status påvirker sammenhengen mellom digital frakobling og opplevd livskvalitet. Prosjektet er en del av det større Digitox-prosjektet som studerer ambivalens og forsøk på frakobling fra digitale medier. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv.

John Magnus Ragnhildson Dahl: Hva er sammenhengen mellom skandinavisk TV-humor om innvandring og den seriøse innvandringsdebatten?
Ganske kort etter at de første arbeidsinnvandrerene kom til Skandinavia, lagde profesjonelle komikere humor på scene, TV og radio om denne nye situasjonen. Nå er humor om innvandring og innvandrere et kjent fenomen på standup-scener og i fjernsynets humorkonsepter. Men hvordan forholder dette seg til den seriøse innvandringsdebatten, som har pågått like lenge? Prosjektet, som er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), er en historisk undersøkelse av det som kan kalles innvandringshumor på skandinavisk fjernsyn. Det er en kjent sak at humor speiler samfunnet rundt seg, og i dette prosjektet undersøkes det systematisk hvordan dette har blitt gjort når det gjelder innvandringsspørsmålet i Skandinavia. Hva er likt og ulikt mellom landene, hva er stabilt og hva har forandret seg, og ikke minst: hvem vitser med hva? Slike spørsmål blir i prosjektet svart på ut fra et offentlighetsperspektiv, der grunntanken er at alt som foregår i den mediale offentligheten har en konsekvens for hvordan vi forstår og tenker om fenomen som angår oss alle, og derfor også har en potensiell politisk betydning. Prosjektet søker slik også å forstå hvilken rolle komedie og humor kan spille for demokratiet.

Magnus A. Knutstad: Kommentarfelt som arena for offentlig debatt
Kommentarfelt er en populær arena for offentlig debatt som gir lesere av en nettavis muligheten til å dele sine meninger og kommunisere direkte til avisredaksjonen. Dette prosjektet undersøker hvilken demokratisk verdi kommentarfelt har som en arena for offentlig debatt. Gjennom studier som undersøker sammmenhengen mellom anonymitet og antisosial atferd på nett, kritikk av media i kommentarfelt, og beskyldninger om trolling i kommentarfelt, vil prosjektet belyse ulike utfordringer i avisenes kommentarfelt.

Silje Nygaard: Intermedial agenda-setting mellom sosiale medier og etablerte redigerte medier
Studien er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), som har til hensikt å undersøke hvordan innvandringsdebatt i sosiale medier, herunder Facebook, Twitter, samt blogger og alternative medier, blir løftet opp i de etablerte redigerte mediene. Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt nettdebatten om innvandring, slik den kommer til uttrykk i de etablerte redigerte mediene, er ulik i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark med hensyn til hvilke kilder, tema og synspunkter som slipper til. Videre skal det gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av såkalte innvandringskritiske alternative medier for å undersøke i hvilken grad de skiller tydelig mellom nyhets- og meningsstoff. Studien er komparativ og skal analysere tekster fra norske ”Document.no”, svenske ”Avpixlat.info” og danske ”Den Korte Avis”. Studien vil kunne bidra til debatten om hvordan alternative medier utfordrer de etablerte redigerte medienes autoritet og relevans som portvoktere for den offentlige debatt.

Hilde Sakariassen: Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?
Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.

Mastergradprosjekt

May-Helene Gram Franck: Medias rolle i klimadebatten 
I min masteroppgave har jeg lyst til å gjøre en komparativ analyse av mediasystem og hvilken rolle de spiller når det kommer til meningsdannelse. Jeg vil ta utgangspunkt i medias dekning av klimadebatten, se på hvilke sider som blir representert og hvordan det påvirkere folks meninger. Jeg tror at noen media systemer legger mer til rette for en polarisert debatt enn andre. Jeg skal ta utgangspunkt i data fra Reuters Digital News Report, for å se på om det er noen korrelasjon mellom hvor man får nyheter fra og hvor man står i klimadebatten. Jeg skal også se om det er noen forskjeller mellom media systemene. Målet med oppgaven er å si noe om medias rolle i samfunnsdebatten, mer spesifikk klimadebatten, i ulike systemer. 

Andrea Waage: Memes og rollen de spiller i unge voksnes hverdagsliv, identitetsbygging og kulturelle felleskap
Memes, enten de kommer i form av bilder, videoer, en håndbevegelse, eller ord, spiller en sentral rolle i dagens ungdoms- og populærkultur. De er som regel humoristiske, og preger unge voksnes kulturelle felleskap i stor grad – både online og offline. Memes er som regel humoristiske og blir hovedsakelig brukt med formål om å underholde, men kan memes også ha en dypere betydning enn bare humor? Gjennom en kvalitativ studie vil prosjektet undersøke forholdet unge voksne har til digitale memes, og om disse har en påvirkning på informantenes identitet og følelse av felleskap. Med dette forsøker prosjektet å belyse et aktuelt, men lite utforsket tema.

Ina Amalie Havre: "Tilfeldig" nyhetskonsum på sosiale medier 
Oppgaven vil se på hvordan unge mennesker får deler av nyhetskonsumet sitt via andre mennesker i sosiale medier. Tidligere forskning har brukt begrepet "incidental" nyhetseksponering for å definere alt nyhetskonsum som ikke aktivt er oppsøkt. Ideen om at tilfeldig eksponering bør sees på som et kontinuum heller enn et enten-eller-fenomen vil være utgangspunktet for oppgaven. Det vil derfor rettes et kritisk blikk mot begrepet tilfeldig. Masteroppgaven vil se nærmere på nyansene av tilfeldighet rundt nyhetseksponering, ved å se på hvordan relasjoner og funksjoner i sosiale medier spiller inn på informantenes egen forståelse av "tilfeldig".  Ved å bruke think-aloud metoden, som tar utgangspunkt i at informanter vil vise og forklare mediebruken sin, sammen med kvalitative intervjuer, kan oppgaven se nærmere på nyanser av tilfeldigheten til nyhetssaker de kommer over. Informantenes egne oppfatninger av graden av tilfeldighet vil kunne utforskes.

Einar Tobias Grude: Parasosiale forhold mellom politiske YouTubere og deres følgere
Hvor mye kommer YouTubere til å ha å si for fremtidens demokrati? Unge i dag snur ryggen til klassiske medier og lineær-TV, samtidig som de bruker stadig mer tid på digitale medier. En av de mest populære plattformene blant unge i dag er YouTube. Plattformen kan tilby nesten hva det skal være av underholdning, inkludert et stort og variert politisk nettverk. Dette nettverket har fått lite oppmerksomhet i forskning, derfor ønsker jeg å studere dets effekter og påvirkningskraft. Min masteroppgave skal se på det parasosiale forholdet som oppstår mellom politiske YouTubere og følgerne deres, for å prøve å si noe om hvilken påvirkningskraft de har på sine følgere. Gjennom kvalitative intervjuer skal jeg undersøke hvordan unge voksne tenker på sitt forhold til de politiske YouTuberne de følger, og om de selv har merket en holdningsendring etter at de startet å følge enkelte kanaler.

Line Magde Lunde Hatleskog: En kvalitativ studie av Tinder som kommunikasjonsplattform 
Den idylliske forestillingen om kjærlighet ved første blikk ser i 2020 ut til å undergraves av kjærlighet ved første klikk. I løpet av de siste femten årene har den norske datingkulturen gjennomgått store endringer. Nye kommunikasjonsteknologier har ført til digitalisering av datingpraksiser. Tinder har blitt en sentral del av den norske datingkulturen, men til tross for sine høye brukertall møter stadig tjenesten sterk kritikk fra massemedia som hevder at appen er overflatisk og dømmende. Gjennom en kvalitativ studie vil dette masterprosjektet undersøke hvordan et utvalg nordmenn kommuniserer på Tinder. Hvilke kommunikasjonssituasjoner legger sjekkeappen til rette for, og hvordan brukes den for å uttrykke identitet verbalt og visuelt? 

Silje Helene Dahle: Forutsetninger for nyheter: en kvalitativ studie av sosiale bakgrunn og nyhetsbruk
Sosiale medier skaper stadig større muligheter for et personalisert nyhetsbruk, og å kun lese nyheter man selv synes er interessante. Da kan det lett dannes informasjonskløfter og sprik mellom hva unge opplever som viktig og interessant. Gjennom en kvalitativ studie vil masterprosjektet undersøke hvordan unge kvinner med ulik sosial bakgrunn opplever sin nyhetsbruk, og hvilke nyheter de har interesse for. Har kvinner med ulik sosial bakgrunn ulik nyhetsbruk, og hva skiller dem? Hvorfor synes de noen nyheter er interessante, og andre ikke? Leser de kanskje ikke nyheter i det hele tatt? Det er noen av spørsmålene masteroppgaven vil forsøke å besvare. 

Maria Sundfør Kråkenes: Digital nyhetsbetaling i pandemi-tid
Hva skjer med nordmenns medievaner når fryktindeksen er høy, og i hvilken grad påvirkes digital nyhetsbetaling av akutte behov for oppdatert informasjon i samfunnet? Hvem av oss betaler for online nyhetstilgang og hvem står igjen uten? Og er det noe vi burde bekymre oss over? Gir større usikkerhet generelt økt betalingsvilje også når betalingsevnen går ned? Hvor viktige opplever vi at lokale nyheter er under en slik krise, og hvor stor andel av informasjonen kommer fra allmennkringkasterne? Data fra den årlige undersøkelsen fra Reuters Institutes Digital News Report vil danne grunnlaget for en kvantitativ analyse i denne masteroppgaven om nyhetsbetaling i en tid preget av store endringer.  

Martine Håland: Kvinnelige sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier 
Dette masterprosjektet undersøker sjeldenbruk av tradisjonelle nyhetsmedier blant unge norske kvinner. Tidligere kvantitative undersøkelser av nyhetsbruk, viser at unge og kvinner oftere er sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier enn menn. Gjennom kvalitativ metode vil dette prosjektet forsøke å gå mer i dybden av dette temaet ved å undersøke et utvalg unge kvinnelige sjeldenbrukere sine egne refleksjoner knyttet til det å ikke oppsøke tradisjonelle nyhetsmedier, samt hvordan de nytter sosiale medier som kilde til informasjon.

Simen Peder Aksnes Aarli: Hvordan inngår nyhets- og aktualitetspodkaster i unge voksnes nyhetsrepertoar?
Podkastformatet er i vekst: Flere lytter til podkast, utvalget av ulike typer podkaster blir større og kvalitetsnivået høyere. Formatet er mest populært blant unge voksne, en aldersgruppe nyhetsjournalistikken ønsker å nå ut til i større grad. Potensialet for denne relativt nye formen for nyhetsformidling virker stort, men det store ubesvarte spørsmålet er hvordan, hvor mye og hvem det er blant unge voksne som bruker podkaster til nyheter. Hvilke hverdagslige rutiner inngår podkastlyttingen som del av? Erstatter podkastene andre former for nyhetsbruk, eller komplementerer det nyhetsbruk på andre plattformer? Ved hjelp av kvantitative data og kvalitative intervjuer skal oppgaven belyse podkastformatets plass i unge voksnes nyhetsrepertoar, en foreløpig uoppdaget del av mediebruksforskningens jungel.

Avsluttede prosjekt

Forskningsprosjekt

Resepsjonen av Skam og offentligheten
I prosjektet undersøker postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner og stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De analyserer det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og en gjennomgang av alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ble ledet av Erik Knudsen.

Stipendiatprosjekt

Ida Andersen: Det deltagende publikummet: Debattene om flyktningkrisen i norske, svenske og danske kommentarfelt
I 2015 brakte flyktningkrisen innvandringspolitikk til forgrunnen av den politiske agendaen i Norge, Sverige og Danmark. Mye har blitt sagt og skrevet om den offentlige debatten om flyktningkrisen, men fortsatt gjenstår mye forskning - særlig på den hverdagslige kommunikasjonen mellom 'vanlige' borgere.

Dette prosjektet undersøker hvordan flyktningkrisen ble diskutert mellom vanlige borgere i de tre skandinaviske landene i 2015. Gjennom retorisk analyse av debattene i kommentarfeltene i tre aviser i hvert land, studeres diskusjonenes form og argumentasjonstyper, og underliggende verdier og oppfatninger som ligger til grunn for argumentene identifiseres. Tekstanalysene utdypes med intervjuer med et utvalg av det deltagende publikummet - de som deltar i debattene. Slik undersøker prosjektet også deltagernes egne erfaringer med og forventninger til debattene. Prosjektet er tilknyttet The Immigration Issue in Scandinavian Public Spheres (SCANPUB).

Postdoc-prosjekt:

Erik Knudsen: Sharing the other side: the role of emotions in social media behaviour
Postdoktorprosjektet er tilknyttet The Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) og studerer politisk deltakelse, selektiv eksponering og politisk kommunikasjon i sosiale medier. Prosjektet tar utgangspunkt i et grunnleggende dilemma innen demokratiforskning: Selv om man gjerne ideelt sett ønsker seg et politisk system der folk aktivt deltar politisk og diskuterer politiske saker med folk som er enig og uenig med deg, kan man ikke få både i pose og sekk. Borgeres møte med informasjon som bryter med deres verdisyn fører til at man deltar og engasjerer seg mindre politisk. Man står med andre ord ovenfor et dilemma, der to sentrale sider ved demokratisk teori gir motstridenende konsekvenser. Dette dilemmaet er spesielt interessant å studere i sammenheng med sosiale medier, da en persons politisk deltakelse i sosiale medier også vil være en annens persons informasjon. Med andre ord kan men studere selektiv eksponering til informasjon og politisk deltakelse innenfor samme «rom». Dette dilemmaet har til nå blitt viet lite oppmerksomhet i forskning på politisk deltakelse og samfunnsengasjement i sosiale medier. Hvilken rolle følelser spiller inn i en slik sammenheng, er heller ikke forsket på.

Prosjektet tar i bruk metodiske nyvinninger for å studere årsakssammenhenger og anvender metoder som surveyeksperimenter og labeksperimenter ved hjelp Norsk Medborgerpanel og Medborgerlaben ved DIGSSCORE.  Inspirert av eksperimenter innen samfunnsøkonomi, kan man f.eks. studere adferd i faktiske nettverk, og hvordan en persons valg påvirker en annen persons beslutning, i en labsituasjon.

Masterprosjekt:

Vilde Fagerland: Pasienters bruk av helseinformasjon på nett
Masterprosjektet studerer fastlegers opplevelse av pasienters søking etter helseinformasjon på internett. Vi vet at pasienter i økende grad søker etter helseinformasjon på internett, men vi vet lite om fastlegenes tanker og opplevelser rundt dette. Denne kvalitative intervjustudien tar for seg deres perspektiv og i hvilken grad de opplever at søking etter informasjon har en påvirkning på arbeidshverdagen. Er pasienters søking etter helseinformasjon en positiv utvikling i form av at vi får mer selvstendige pasienter, eller fører det til nye forventninger og økt press på fastlegene? I så fall hvilke utfordringer? Hvordan opplever fastlegene at pasientene tolker informasjonen de finner? Hva gjør denne informasjonssøkingen med dynamikken mellom pasienten og fastlegen? 

Ida Kvilhaug Sekanina: Sosiale medier som arena for kjønnsdebatt
Hva vil det si å være mann i dagens samfunn? Hvilke saker opptar menn i lys av likestillingsdebatten? Masteroppgaven sikter på å undersøke hvordan sosiale medier som Facebook kan fungere som en arena for kjønnsdebatt. Gjennom en etnografisk tilnærming, kombinert med dybdeintervju, vil prosjektet studere hvordan mannsrollen blir diskutert av menn, og hvordan sosiale medier kan fungere som en arena for fellesskap, meningsutveksling og mobilisering.

Cathrine Ommundsen: Digital frakobling – en studie av smarttelefonbruk og digital frakobling
Masteroppgaven undersøker både bruk og ikke-bruk av smarttelefon. Deloitte sin Medievaneundersøkelse fra 2018 viser at smarttelefonen oppleves som den viktigste enheten i norske husstander, samtidig gir flere uttrykk for at de forsøker å begrense bruken sin. Gjennom kvalitativ metode skal masteroppgaven studere smarttelefonbruk og frakobling med utgangspunkt i mediebrukerens egen erfaring. Oppgaven tar sikte på å undersøke hvilken rolle smarttelefonen spiller i mediebrukerens hverdag, og hvorfor noen ønsker å begrense bruken. Studien vil også fokusere på hvordan en begrenset smarttelefonbruk oppleves i en hverdag der det råder forventninger om å stadig være tilgjengelig og oppdatert. Dette utforskes ved at deltakerne i studien skal ha én uke med begrenset mobilbruk.

Jakob Naustdal: Castaway: Podcast og medieerfaringer
De siste årene har en avart av radiomediet gjort sitt inntog i medielandskapet. Podcaster har blitt et satsningsområde ikke bare blant tradisjonelle medier og mediehus, men også blant komikere, forskere og kjendiser. Podcaster er radio on-demand. Det er radio som er umiddelbar, som man kan ta med seg hvor som helst og som kan høres på når man vil. Man kan starte, stoppe, spole og pause etter behov. Det kan spilles av fra selve enheten, gjennom hodetelefoner/øreplugger og via bluetooth til bærbare eller stasjonære høyttalere og biler. Spesielt blant unge er dette mediet økende i popularitet. Dette masterprosjektet går ut på å kartlegge hvilke medieerfaringer unge podcast-brukere gjør seg. Prosjektet skal ta for seg hvordan medieerfaringer knyttet til alt fra den sosiale dimensjonen til den fysisksanselige persepsjonen gjør seg gjeldende. Hva er viktig for unge podcast-brukere i deres omgang med mediet? Hva sier medieerfaringene om podcastens rolle i dagliglivet? I hvilken grad utgjør dette individualiserte og personaliserte mediet en faktor i en sosial kontekst?