Hjem
Mediebruksgruppen

Forskningsprosjekt

Les om medlemmenes pågående og avsluttede forskningsprosjekt.

Hovedinnhold

MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation

The main objective of the centre is the development of responsible media technology, in particular leveraging AI technology, for the media sector. AI technology has shown to be of great value in many different application domains; however, it has also raised significant ethical issues, including, e.g., the creation of echo chambers in online media systems, and caused political polarisation and controversial or questionable election outcomes. To address these challenges, we propose the establishment of a world-class research centre named “MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology & Innovation” in Bergen’s Media City. 

The centre will develop advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production, media content interaction and accessibility, and will conduct research on novel methods and metrics for precise audience understanding. The centre will deliver a variety of research outputs, e.g., in the form of patents, prototypes, papers and software, and will perform significant research training in media technology and innovation, to ensure that the outputs of the centre will sustain and impact the media landscape in the long run, including the creation of start-up companies. 

The centre is a consortium of the most important media players in Norway. The University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies will lead and host the centre.

User partners include NRK and TV 2, the two main TV broadcasters in Norway, Schibsted, including Bergens Tidende (BT), and Amedia, the two largest news media houses in Scandinavia/Norway, as well as the world-renowned Norwegian media tech companies VizrtVimondHighsoft, Fonn and the global tech and media player IBM. The centre will collaborate with renowned national research institutions including the University of Oslo, the University of Stavanger and NORCE, and will work together with high-profile international research institutions. 

The research centre MediaFutures’ main goal is to generate innovation and value creation for the Norwegian news media and media technology industry through long-term research on responsible media technologies.

The center is the first research center in Norway to develop responsible media technology, and focuses on advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production & analysis, media content interaction and accessibility.

MediaFutures also researches on new methods and methods for precise audience understanding, for example, AI technology to reveal fake news or filter bubbles. The centre brings together key players in the media industry and will contribute to further development of Norwegian media research and the Norwegian media industry as well as Norwegian society. 

More information here

Forskningsprosjekter

MUCS (Mediebruk i krisesituasjoner: Informasjonsparadokser, klimaendringer og koronapandemien)

MUCS studerer mediebruk i samfunnsmessige kriser, ved å sammenligne klimaendringer og koronapandemien. Vi analyserer hvordan folk i Norge møter disse krisene i hverdagen og gjennom mediene, der det er overflod av informasjon på tvers av plattformer. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom medievitenskap, samfunnsgeografi og journalistikk.

Formålet med prosjektet er å oppklare paradokser i kommunikasjonen av kriser i digitale samfunn. Hvorfor aksepterer vi drastiske tiltak for å bekjempe pandemien, mens vi ikke ser tilsvarende handling i klimaspørsmål? En rekke medieoppslag advarer oss mot klimakrisen, men vi vet lite om hvordan denne informasjonen blir fortolket. Pandemien oppleves annerledes når det gjelder tempo, nærhet og virkning på våre liv. Ved å sammenligne disse krisene kan vi lære mer om hva informasjon betyr i ulike krisesituasjoner, og styrke samfunnets evne til å møte nye og ukjente kriser i framtiden.

Prosjektet fokuserer på mediebruk. Mediene er avgjørende for hvordan eksperter og myndigheter kommuniserer, og krisehåndtering er avhengig av kommunikasjon som mobiliserer og ivaretar tillit. Sosiale medier, journalistikk, smarttelefoner og digitale plattformer er del av borgernes orientering mot samfunnet. Vi studerer dette i et kryssmedialt perspektiv, og ser på hvordan folk bruker ulike medier i sammenheng, ut fra egen hverdag. Vi er spesielt interessert i digitalisering, og vil forstå de mulighetene og utfordringene ny medieteknologi innebærer for krisekommunikasjon.

I prosjektet utfører vi kvalitativ forskning. Vi intervjuer folk i Norge om mediebruk, pandemi og klimaendringer, og vi gjør etnografiske studier i norske lokalsamfunn som er påvirket av disse krisene. Vi samarbeider med «stakeholders» innenfor krise- og klimakommunikasjon for å gjøre forskningen samfunnsrelevant.

Prosjektet ledes av Brita Ytre-Arne og er finansiert av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet her

Dataspilleres erfaringer med spillkulturen som politisk arena
 
Ettersom dataspill har modnet som medium har det vokst frem en tendens til at dataspill og spillkulturen i økende grad har blitt en arena for politiske tema. Dataspill involverer i dag ofte tema som kommenterer på den politiske virkeligheten, det er en økt oppmerksomhet blant spillere og spillutviklere om at ulike ideologier og verdier preger spillkulturen, og det er en tendens til at spillere og streamere bruker en retorikk som blander det politiske og det lekne. Samtidig vet vi lite om hvorvidt spillere opplever dataspill og spillkulturen som politisk ladet, og hvordan de håndterer dette i sin spillehverdag. Prosjektet undersøker dataspilleres erfaringer med spillkulturen som politisk arena, og vil  fungere som en innledende kartlegging av spilleres erfaringer med dataspill og spillkulturen som en arena for politisk diskusjon og engasjement. Prosjektet baserer seg på en bred forståelse av politikk som går ut over politiske prosesser og statlig styring. Dette prosjektet fokuserer på hvordan ideologi og politiske strømninger i samfunnet finner vei inn i spillinnhold og i spillkulturen, og vil studere hvordan slike strømninger påvirker hvordan spillere samhandler seg imellom og snakker om dataspill.

Prosjektet ledes av Kristine Jørgensen og er finanisert av Medietilsynet/Rådet for Anvendt Medieforskning.

Global natives? Unge som innfødte i en global mediekultur

Tendensen med at nasjonale medier må gi tapt for globale medieplattformer, skaper mediepolitiske utfordringer som påvirker medienes legitimitet og økonomiske bærekraft.

Prosjektet handler om ungdoms medievaner i en tid der tradisjonelle medier ikke klarer å nå ut til unge, og undersøker også hvilke grep nasjonale medieprodusenter og mediepolitiske aktører tar for å være relevante for unge mediebrukere. Prosjektet kombinerer publikumsstudier, produksjonsstudier og mediepolitikkstudier.

Prosjektet er finanisert av Norges Forskningsråd i perioden 2021-2025. Prosjektet ledes av Marika Lüders ved UiO og involverer forskere fra flere institusjoner, blant annet Kristine Jørgensen fra UiB. Ved UiB skal vi gjennomføre longitudinelle studier der vi følger lokale ungdom over en treårsperiode. Les om prosjektet her

Depression: The Norwegian newspaper economy in the digital age 

The newspaper industry is in turmoil and has been so for more than a decade. Advertising revenues are declining, physical print circulation is dwindling, and newspapers are still struggling to monetise their digital content effectively. Within this context of crisis and rapid technological change, my PhD project’s central aim is to examine Norwegian national newspapers’ financial strategies from a twofold perspective: the strategies’ economic viability, and the strategies’ social consequences. Examples of such social consequences include the public’s access to news (“paywalls” exclude non-subscribers), various editorial decisions (e.g. selection of target audiences, topics, tone of voice, sources), and, most importantly, the future of the journalistic profession. This dual focus is essential for understanding how newspapers may become economically sustainable under conditions of rapid technological change while at the same time fulfilling their civic responsibilities.

The project is funded by The Cambridge Trust and Rådet for anvendt medieforskning (RAM), with support from The Cambridge Department of Sociology, Jansons legat, and Michael Width Endresens fond. 

The project is led by Tellef S. Raabe. He is a PhD Candidate at the University of Cambridge, supervised by Professor Emeritus John B. Thompson. His dissertation is on the financial strategies of Norwegian national newspapers, and these strategies' societal consequences. Raabe is, more broadly, interested in media sociology, journalism, technology, media policy, political communication, and social theory (Bourdieu). His PhD is funded by The Cambridge Trust and Rådet for anvendt medieforskning (RAM), with support from The Cambridge Department of Sociology, Jansons legat, and Michael Width Endresens fond. 

Mediepolitikk, allmennkringkasting og felleskap: en undersøkelse av antielitære og innvandringsskeptiske borgeres medieerfaringer

Styrking av felleskapet og motvirkning av polariseringstendenser er fundamentale målsetninger i norsk mediepolitikk. Allmenkringkasterne, og spesielt NRK, er sentrale virkemiddel for å nå disse målsetningene. Tendenser til økende anti-elitisme, skepsis til etablerte medier og innvandring i deler av befolkningen er dermed fundamentale utfordringer for mediepolitikken generelt, og for NRK spesielt. Dette prosjektet undersøker hvordan innvandringsskeptiske borgere med liten tillitt til etablerte medier og lav utdanning erfarer medieinnhold fra NRK, og i hvilken grad disse erfaringene bidrar til å dempe eller styrke konfliktorienterte verdensbilder. Gjennom dybdeintervjuer skal prosjektet undersøke om denne gruppen borgere opplever NRK som relevant, om de opplever å være representert, og eventuelle konfliktbilder som oppstår i møtet med NRKs innhold. Nærland begynner på prosjektet sitt våren 2020. 

Prosjektet ledes av Torgeir Nærland, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet påbegynnes våren 2020.

Ung, mann og gamer – en undersøkelse av dataspill, identitet og maskulinitet

Det finnes lite kunnskap om hvordan unge menn faktisk opplever og forhandler om hva det å være gamer betyr - eller hvilke identiteter og fellesskap gaming muliggjør og avgrenser, i Norge i dag. Prosjektet vil undersøke dette gjennom fokusgruppeintervjuer med 30 unge, mannlige spillere, i alderen 16 til 19 år. Prosjektet vil undersøke hvordan gaming inngår i forhandlinger om kjønn og identitet, i en tid da flere og flere har en opplevelse og formening om dette, og online spillkulturer utgjør en sentral del av unge menns hverdag. Det vil fokusere på unge menns følelsesmessige reaksjoner på den økte diversiteten og den kjønnete politiseringen av spilldiskursen - og undersøke hvordan spillrelaterte praksiser kan skape forankring og tilhørighet til visse identiteter og fellesskap. Et spørsmål som skal undersøkes er hvilket rom for maskulinitet gamer-identiteten tilbyr målgruppen å utforske og forhandle om.

Prosjektet ledes av Synnøve Lindtner og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Kunnskapens rom i en ny offentlighet
Hvordan er det å publisere fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn? Og har folk endret syn på ytringsfrihetens grenser? Prosjektet har spesielt fokus på ytringsfrihetens kår i forskning og akademia, på hvordan forskere opplever sitt ytringsrom, og hvordan det er å forske på tema som preger norsk debatt og politikk. I tillegg følger prosjektet opp tidligere undersøkelser fra 2013 og 2015, og spør om hvor nordmenn i 2020 trekker grensene for ytringsfrihet. Prosjektet er organisert i fem delprosjekter.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fritt Ord, i den tredje runden av Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge. Prosjektet ledes av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning, mens Hallvard Moe (UiB) er arbeidspakkeleder for delprosjektet "Tillit, teknologi og tilknytning – informasjonsfrihet som grunnlag for ytringsfrihet". Forskere fra UiO og NTNU deltar også i prosjektet. Les mer om prosjektet her.

Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Digitox)
Forskningsprosjektet studerer aktuelle spørsmål knyttet til høyt forbruk av digitale medier. Mens mange studier fokuserer på de positive sidene ved digitale medier, framhever dette prosjektet på ambivalens og forsøk på frakobling. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv. Prosjektet undersøker spesielt fenomenet digital detox – et nytt begrep som beskriver mobilpauser eller andre former for tilbaketrekning fra digitale medier. 

Digitox er finansiert av NFR sitt FRIPRO-program for 2019-2023. Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved UiO og består av forskere fra flere institusjoner, inkludert Brita Ytre-Arne og Hallvard Moe fra UiB. Les mer om prosjektet her. 

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge
Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Postdoktorprosjekt

Hilde Sakariassen: The tale of two cities – the duality of digital technology for inexperienced users in a societal crisis 

This project will use the Covid-19 pandemic as a lens to research the experience of digital technology for inexperienced, or more specifically elderly, users.

The pandemic came with an abrupt and seemingly simple message of social distancing, which meant that social life and mundane everyday activities became increasingly digital. Although Norway is often referred to as a country with high internet penetration and digitally savvy inhabitants, not all people, particularly the elderly, have embraced digital technology and still rely on other modes of communication and physical interaction for performing instrumental tasks. During the pandemic, the elderly was particularly vulnerable not only for becoming seriously ill from Covid-19 but also from being cut off from social life and society at large. This project will focus on the elderly who had not incorporated digital technology into their everyday lives and their experience of a societal crisis that catapulted us further into digital spaces and services. As such, it is a project about the experience of adopting or resisting digital technology.


Qualitative methods, such as in-depth-interviews and ethnography, will be used as an audience-centred approach that focuses on experiences of using digital technology. This project will use the pandemic as a lens to explore experiences of an everyday setting that suddenly turned more digital, which provides an ample opportunity to understand the experience for late adopters of digital technology. How was such a digital leap experienced by those who have yet to embrace digital media fully? 


As the title of the project suggests, duality is expected. The experience of digital technology can be a positive tale of connection and achievement, or the opposite, a tale of feeling cut off or out of tune with this increased digitalisation of society. 
 

Ana Milojevic: Datafication, Media and Democracy: Transformation of news work in datafied society – DataMeDe

Milojevic holds a Marie Skłodowska-Curie Individual Fellowship for the project Datafication, Media and Democracy: Transformation of news work in datafied society – DataMeDe. 

DataMeDe examines the role of audience datafication in transformation of news-work. From one point of view, audience datafication leads to production of content that attracts audience, regardless of the informative, citizen value of news. From the other, it improves connection between journalists and audience, strengthening financial base of news-work. Existing scholarship is characterized by great conceptual divergence, conclusions mostly based on perceptions of journalists or editors, and largely unquestioned belief that audience datafication is closing the ‘news gap’ between journalists and news users. Borrowing from sociology of news, hierarchy-of-influences, and audience studies, DataMeDe aims to advance existing knowledge by conducting research at four interrelated levels: 1) individual journalist 2) newsroom structures 3) inter-organizational 4) reception level.

DataMeDe uses mixed methods approach, combining ethnographic observation and interviews at the first three levels, and survey with audience. Such multilayered perspective allows to: a) identify factors that influence differences in comprehension and utilization of audience data by journalists, editors, mangers, media-tech workers b) explore the gap between actual, and audience news preferences re-constructed by audience data. By shedding light on disconnections of journalism practice with executive decisions and audience preferences, DataMeDe will provide research-based evidence to inform policy debates about audience privacy and data-tracking, digital media literacy campaigns, media industry, journalism education development, while advocating for tools and practices that benefit public good and not just prosperity of media organizations.

Milojevic is also connected to the Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation

Stipendiatprosjekt

Rune Søholt: Social Media Poverty: Exploring social media practice and public connection among citizens living in poverty

Social Media Poverty-prosjektet skal utforske praksis på sosiale medier blant borgere som opplever fattigdom, samt hvordan fattigdom påvirker offentlig tilknytning. Media er et viktig bindeledd til samfunnet utenfor borgernes egne private sfærer. Mediebruk er dermed en viktig faktor som former borgernes orientering mot det offentlige og politiske livet, det som kalles offentlig tilknytning, og avgjørende for utøvelsen av informert og aktivt medborgerskap. Sosiale medier har med tiden blitt en dominerende kilde for nyheter og annen informasjon. Dette gjør også sosiale medier til en viktig faktor å utforske i sammenheng med offentlig tilknytning. 

I Norge, så vel som i andre land, er borgere som opplever fattigdom systematisk knyttet til lav politisk deltagelse og til offentlig frakobling. Men vi har, per nå, lite kunnskap om hvordan fattigdom påvirker de berørte borgernes mediebruk generelt og særskilt om deres bruk av sosiale medier. Social Media Poverty-prosjektet utforsker dette gjennom omfattende kvalitative undersøkelser. Sammen med deltakere i Media Poverty-prosjektet, som dette prosjektet er en del av, vil vi gjennomføre 60 dybdeintervju med informanter fra et utvalg sosiodemografiske grupper i kommunene Bergen og Ullensvang.
 

Ida Kvilhaug Sekanina: Hvordan møter norske lokalsamfunn vår tids globale utfordringer?

I mitt doktorgradsprosjekt tar jeg sikte på å undersøke hvordan norske lokalsamfunn møter vår tids store globale utfordringer; klimakrisen og koronapandemien. Gjennom etnografisk metode er jeg opptatt av å forstå hvordan ulike aktører opplever og fortolker disse fenomenene. 
 
Prosjektet er knyttet til et større tverrfaglig forskningsprosjekt, Media Use in Crisis Situations: Resolving Information Paradoxes, Comparing Climate Change and the COVID-19 Pandemic” (MUCS), på tvers av Institutt for informasjons- og medievitenskap og Senter for klima og energiomstilling (CET).  
  

Marianne Borchgrevink-Brækhus: Hva betyr det å bruke tid og penger på nyheter?

Som følge av at vi i økende grad benytter oss av digitale nyhetskilder i hverdagen, registreres de digitale sporene vi etterlater oss i et økende omfang. Klikk, salg og sidevisninger overvåkes i detalj av redaksjonene og bidrar til å forme forståelsen av publikums interesser og preferanser. Slike kvantitative bruksdata er nyttige for å illustrere preferanser og tendenser blant publikum, men har også begrensninger når det gjelder motivasjoner og opplevelser som former folks nyhetsbruk. 

En overordnet motivasjon for dette prosjektet er å gi ny innsikt i hvordan man kan forstå medieerfaringer som skjuler seg bak de digitale bruksmønstrene. Gjennom kvalitative publikumsstudier vil prosjektet studere betalingsvilje for nyheter, tidsbruk- og lesevaner, samt forventninger til journalistisk kvalitet og innhold. Prosjektet er tilknyttet arbeidspakke 1 ved MediaFutures som undersøker bruksmønstre og medieerfaringer på tvers av digitale medier.  

Katharina Schütz: The creation and dissemination of queer youth culture online

This project seeks to research the creation and dissemination of queer youth culture online, specifically on video-creation platforms such as TikTok, Instagram Reels and Byte. Video content by self-identified queer content creators will be collected and analysed to reveal strategies in knowledge-production and identity- or community-formation. In order to foreground the producers themselves, I will also contact individual creators to gage their own sense of cultural production and media use. This will be studied under the theory of queer world-making, which describes how queer materials and rhetoric can contribute to queer culture, and how this generates a sense of queer futurity as well as positive, hopeful affects for the queer community.

With this research, I will add to the intersections of queer theory, digital culture and youth culture and generate valuable knowledge on the formation of digital communities as well as on the creation and dissemination of cultural knowledge online. This will fill gaps in knowledge about the platforms in question, but also on the social media use of marginalised communities who may rely on these avenues to generate a sense of community and futurity crucial for their survival.

Ingeborg Hedda PaulsenRetorisk bearbeiding: Offentlige følelser og psykisk helse 

Prosjektet er en studie som vil skaffe innsikt i hvordan vi opplever medietekster og offentlig debatt preget av sterk, emosjonell og erfaringsbasert argumentasjon. Prosjektet vil skaffe ny kunnskap om følelsenes funksjon i offentligheten, gjennom å analysere den retoriske bearbeidingen av mediefortellinger om psykisk helse. Studien vil slik gi ny empirisk innsikt i hvordan vi bruker helseinformasjon i en tid hvor tradisjonelle helsefaglige autoriteter blir utfordret, og enkeltindivider i større grad enn tidligere blir sett på som forvaltere og ansvarlige for egen helse. 

Studiet er tredelt, og designet for å forstå 1) hvilke dominerende fortellinger som presenteres om psykisk helse i mediene, 2) hvordan individer fortolker og møter slike tekster, og til slutt 3) hva slags retoriske bearbeidinger mennesker gjør i sosiale grupper i
møte med disse tekstene. Hensikten er å studere samfunnets samtale med seg selv om psykisk helse, og vil gi verdifull innsikt i hvordan vi som samfunn forholder oss til en av nåtidens største helseutfordring. 

Mehri S. Agai: Hvordan påvirker sosial ulikhet digital frakobling hos ungdom?
Sosial ulikhet i helse følger en gradient gjennom befolkningen, ved at mennesker med lavere utdanning, lav yrkesstatus og lav inntekt, jevnt over har dårligere helse og lever et kortere liv. Eksistensen av dette fenomenet er problematisk på flere måter. Først og fremst fordi det utgjør et rettferdighetsproblem og frarøver enkeltindividet mulighet for livsutfoldelse.

Målet med prosjektet er å finne ut om det også innenfor digital frakobling eksisterer en sosial gradient. Det undersøker hva som kjennetegner ungdommer i videregående skole som ønsker og/eller velger digital frakobling; hvilke strategier de bruker; og hvorvidt sosioøkonomisk status påvirker sammenhengen mellom digital frakobling og opplevd livskvalitet. Prosjektet er en del av det større Digitox-prosjektet som studerer ambivalens og forsøk på frakobling fra digitale medier. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv.

Magnus A. Knutstad: Kommentarfelt som arena for offentlig debatt
Kommentarfelt er en populær arena for offentlig debatt som gir lesere av en nettavis muligheten til å dele sine meninger og kommunisere direkte til avisredaksjonen. Dette prosjektet undersøker hvilken demokratisk verdi kommentarfelt har som en arena for offentlig debatt. Gjennom studier som undersøker sammmenhengen mellom anonymitet og antisosial atferd på nett, kritikk av media i kommentarfelt, og beskyldninger om trolling i kommentarfelt, vil prosjektet belyse ulike utfordringer i avisenes kommentarfelt.

Silje Nygaard: Intermedial agenda-setting mellom sosiale medier og etablerte redigerte medier
Studien er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), som har til hensikt å undersøke hvordan innvandringsdebatt i sosiale medier, herunder Facebook, Twitter, samt blogger og alternative medier, blir løftet opp i de etablerte redigerte mediene. Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt nettdebatten om innvandring, slik den kommer til uttrykk i de etablerte redigerte mediene, er ulik i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark med hensyn til hvilke kilder, tema og synspunkter som slipper til. Videre skal det gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av såkalte innvandringskritiske alternative medier for å undersøke i hvilken grad de skiller tydelig mellom nyhets- og meningsstoff. Studien er komparativ og skal analysere tekster fra norske ”Document.no”, svenske ”Avpixlat.info” og danske ”Den Korte Avis”. Studien vil kunne bidra til debatten om hvordan alternative medier utfordrer de etablerte redigerte medienes autoritet og relevans som portvoktere for den offentlige debatt.

Hilde Sakariassen: Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?
Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.

Mastergradprosjekt

Anne Jacobsen Rike: Bruk av underholdningsmedier under koronapandemien. 

I min masteroppgave ønsker jeg å finne ut hvordan og hvorfor unge voksne bruker underholdningsmedier som film og serier under koronapandemien. Koronapandemien og de innførte smitteverntiltakene har ført til at folk har holdt seg mer hjemme enn før. Flere sliter med ensomhet og psykiske plager under pandemien. Det har også vært en sterk økning i TV-titting og bruk av strømmetjenester. Gjennom kvalitative intervjuer vil jeg belyse unge voksnes bruk av underholdningsmediene film og serier under pandemien. Hvilke endringer vi ser i bruken av underholdningsmediene før og under pandemien og motivasjonen til å bruke disse vil være i fokus.

Beate Felde: Facebookgruppers rolle i vindmølledebatten. 

Hvordan engasjerer folk seg i vindmølledebatten i Facebook-grupper, og hvilken funksjon har dette? I dette prosjektet ønsker jeg å se på hvordan Facebook-grupper brukes i sammenheng med debatter eller saker det er stort engasjement for. Vindmølledebatten er noe som har engasjert flere hundre tusen nordmenn, og det er opprettet over 30 ulike motstandsider på Facebook, der motstand nasjonalt og lokalt er representert. Hva er det som gjør at folk blir med i disse gruppene? Er det et genuint engasjement eller kan det klassifiseres som «fem-minutters-aktivisme»? 

Et begrep som jeg ønsker å se på i sammenheng med dette prosjektet er Alarmerte Borgere. Er det kun de som er kritiske mot innvandring som er alarmerte eller kan man bruke det begrepet om de som er engasjerte i denne debatten? Dette masterprosjektet vil baseres på kvalitative studier, der jeg vil intervjue mennesker som er en del av disse gruppene. Målet med prosjektet er å finne ut av hvordan disse menneskene faktisk bruker gruppene. Er det for å bli informerte, overvåke eller debattere?

 

Nora Kirkvold Sæter: Hvorfor ser feminister på Paradise Hotel? 

Realityserien Paradise Hotel Norge har rullet over skjermen siden 2009 og er i høst inn i sin femtende sesong. Underholdningsserien er konkurransedrevet og portretterer unge, lettkledde nordmenn i alkoholrus og intriger i Mexico. I en årrekke har nyhetsmedier formidlet hendelser fra hotellet som kritikk- og skandalestoff, og serien har blitt et fenomen langt utover sitt underholdningsaspekt. Til tross for at programmet i stor grad baseres på det mannlige blikk, en to-kjønnsmodell og heteronormative relasjoner, har serien også funnet sitt publikum blant skeive og feminister. Hva er det med denne typen underholdning som fenger publikum, og hvordan ser også feminister underholdningsverdi i realityserien? 

Dette masterprosjektet baseres på kvalitative publikumsundersøkelser av bestemte grupper menneskerGjennom gruppeintervjuer av alminnelige seere, som også identifiserer seg som feminister, er det ønskelig å komme nærmere en forståelse av hvilken rolle en inntar i et slikt mediemøte og hvordan vi forhandler egen identitet gjennom reality.  

Henning Good

Hvor ofte mister du arbeidsflyten fordi du får en varsling fra Snapchat eller Instagram? Sosiale medier gjør det enklere å kommunisere med venner og bekjente, innhente nyheter og informasjon og kan gi oss en følelse av tilhørighet. Likevel opplever mange at sosiale medier fører til isolering, depresjon og avhengighet. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det den yngste gruppen på 16-24 år som bruker sosiale medier mest hver dag.

Denne masteroppgaven sikter på å undersøke hvordan unge voksne blir påvirket av sosiale medier, med fokus på produktivitet. Gjennom en kvalitativ studie vil informantene gjennomgå en uke uten underholdningsbaserte sosiale medier. Oppgaven skal se på hvordan informantene opplever det å være frakoblet fra sosiale medier og hvilke konsekvenser det har for livene deres. Samtidig har forskningen som formål å undersøke om fravær av sosiale medier kan fremme produktiviteten hos deltakerne.

 

Avsluttede prosjekt

Forskningsprosjekt

Algoritmestyrte nettavisforsider

Våren 2019 innførte Shibsted en algortime som styrer flere av forsidene i mediehusets nettaviser, som BT og Aftenposten. Algoritmen skal blant annet bidra til at leserne eksponeres for saker de ikke har lest tidligere, basert på lesehistorikk, men også bidra til økt inntjening og abonnementsalg. Gjennom en kvalitativ newsroom-studie utforsker prosjektet hvilke erfaringer redaksjonene i norske nettaviser har gjort seg det første året etter de innførte algoritmestyrte forsider. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hvordan algoritmen fungerer i praksis, og hvordan innhold, kvalitet og vinkling påvirkes av at lesertall og klikk inngår i algoritmen.

Prosjektet ledes av Marianne Borchgrevink-Brækhus, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet planlegges gjennomført høsten 2020 og vinteren 2021

Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”
Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.


Resepsjonen av Skam og offentligheten
I prosjektet undersøker postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner og stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De analyserer det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og en gjennomgang av alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ble ledet av Erik Knudsen.