Hjem
Forskningsgruppe for mediebruk og publikumsstudier

Forskningsprosjekt

Les om medlemmenes pågående og avsluttede forskningsprosjekt.

Forskningsprosjekter

Algoritmestyrte nettavisforsider

Våren 2019 innførte Shibsted en algortime som styrer flere av forsidene i mediehusets nettaviser, som BT og Aftenposten. Algoritmen skal blant annet bidra til at leserne eksponeres for saker de ikke har lest tidligere, basert på lesehistorikk, men også bidra til økt inntjening og abonnementsalg. Gjennom en kvalitativ newsroom-studie utforsker prosjektet hvilke erfaringer redaksjonene i norske nettaviser har gjort seg det første året etter de innførte algoritmestyrte forsider. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hvordan algoritmen fungerer i praksis, og hvordan innhold, kvalitet og vinkling påvirkes av at lesertall og klikk inngår i algoritmen.

Prosjektet ledes av Marianne Borchgrevink-Brækhus, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet planlegges gjennomført høsten og vinteren 2020.

Mediepolitikk, allmennkringkasting og felleskap: en undersøkelse av antielitære og innvandringsskeptiske borgeres medieerfaringer

Styrking av felleskapet og motvirkning av polariseringstendenser er fundamentale målsetninger i norsk mediepolitikk. Allmenkringkasterne, og spesielt NRK, er sentrale virkemiddel for å nå disse målsetningene. Tendenser til økende anti-elitisme, skepsis til etablerte medier og innvandring i deler av befolkningen er dermed fundamentale utfordringer for mediepolitikken generelt, og for NRK spesielt. Dette prosjektet undersøker hvordan innvandringsskeptiske borgere med liten tillitt til etablerte medier og lav utdanning erfarer medieinnhold fra NRK, og i hvilken grad disse erfaringene bidrar til å dempe eller styrke konfliktorienterte verdensbilder. Gjennom dybdeintervjuer skal prosjektet undersøke om denne gruppen borgere opplever NRK som relevant, om de opplever å være representert, og eventuelle konfliktbilder som oppstår i møtet med NRKs innhold. Nærland begynner på prosjektet sitt våren 2020. 

Prosjektet ledes av Torgeir Nærland, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet påbegynnes våren 2020.

Ung, mann og gamer – en undersøkelse av dataspill, identitet og maskulinitet
Det finnes lite kunnskap om hvordan unge menn faktisk opplever og forhandler om hva det å være gamer betyr – eller hvilke identiteter og fellesskap gaming muliggjør og avgrenser, i Norge i dag. Prosjektet vil undersøke dette gjennom fokusgruppeintervjuer med 30 unge, mannlige spillere, i alderen 16 til 19 år. Prosjektet vil undersøke hvordan gaming inngår i forhandlinger om kjønn og identitet, i en tid da flere og flere har en opplevelse og formening om dette, og online spillkulturer utgjør en sentral del av unge menns hverdag. Det vil fokusere på unge menns følelsesmessige reaksjoner på den økte diversiteten og den kjønnete politiseringen av spilldiskursen – og undersøke hvordan spillrelaterte praksiser kan skape forankring og tilhørighet til visse identiteter og fellesskap. Et spørsmål som skal undersøkes er hvilket rom for maskulinitet gamer-identiteten tilbyr målgruppen å utforske og forhandle om.

Prosjektet ledes av Synnøve Lindtner og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Kunnskapens rom i en ny offentlighet
Hvordan er det å publisere fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn? Og har folk endret syn på ytringsfrihetens grenser? Prosjektet har spesielt fokus på ytringsfrihetens kår i forskning og akademia, på hvordan forskere opplever sitt ytringsrom, og hvordan det er å forske på tema som preger norsk debatt og politikk. I tillegg følger prosjektet opp tidligere undersøkelser fra 2013 og 2015, og spør om hvor nordmenn i 2020 trekker grensene for ytringsfrihet. Prosjektet er organisert i fem delprosjekter.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fritt Ord, i den tredje runden av Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge. Prosjektet ledes av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning, mens Hallvard Moe (UiB) er arbeidspakkeleder for delprosjektet "Tillit, teknologi og tilknytning – informasjonsfrihet som grunnlag for ytringsfrihet". Forskere fra UiO og NTNU deltar også i prosjektet. Les mer om prosjektet her.

Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Digitox)
Forskningsprosjektet studerer aktuelle spørsmål knyttet til høyt forbruk av digitale medier. Mens mange studier fokuserer på de positive sidene ved digitale medier, framhever dette prosjektet på ambivalens og forsøk på frakobling. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv. Prosjektet undersøker spesielt fenomenet digital detox – et nytt begrep som beskriver mobilpauser eller andre former for tilbaketrekning fra digitale medier. 

Digitox er finansiert av NFR sitt FRIPRO-program for 2019-2023. Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved UiO og består av forskere fra flere institusjoner, inkludert Brita Ytre-Arne og Hallvard Moe fra UiB. Les mer om prosjektet her. 

Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”
Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge
Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Postdoktorprosjekt

Magnus Hoem Iversen: Ekspertrollen i mediene: Tillit og troverdighet til eksperter innen klima og helse
Dette prosjektet skal skaffe ny kunnskap om tillit og troverdighet til ekspertkilder i mediesamfunnet. Mer spesifikt skal prosjektet, gjennom de to feltene klima og helse, skaffe ny kunnskap om hvordan folk forholder seg til eksperter i mediene. Vi lever i en tid hvor folk har tilgang til mye mer informasjon enn de noensinne får bruk for. Videre har informasjonstilfanget online ført til en økt selvforsyning av informasjon som svekker tradisjonelle, sentrale autoriteter.

Et viktig spørsmål for prosjektet er å utforske mekanismene som bygger opp eller river ned troverdighet. Å forfølge slike spor kaster lys på hva det er som gjør at eksperters utsagn i media blir godtatt, forhandlet eller forkastet av mediebrukere, i tillegg til hvordan en ekspert bør/ikke bør kommunisere på et retorisk og individuelt nivå for å bygge troverdighet og tillit.

Erik Knudsen: Sharing the other side: the role of emotions in social media behaviour
Postdoktorprosjektet er tilknyttet The Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) og studerer politisk deltakelse, selektiv eksponering og politisk kommunikasjon i sosiale medier. Prosjektet tar utgangspunkt i et grunnleggende dilemma innen demokratiforskning: Selv om man gjerne ideelt sett ønsker seg et politisk system der folk aktivt deltar politisk og diskuterer politiske saker med folk som er enig og uenig med deg, kan man ikke få både i pose og sekk. Borgeres møte med informasjon som bryter med deres verdisyn fører til at man deltar og engasjerer seg mindre politisk. Man står med andre ord ovenfor et dilemma, der to sentrale sider ved demokratisk teori gir motstridenende konsekvenser. Dette dilemmaet er spesielt interessant å studere i sammenheng med sosiale medier, da en persons politisk deltakelse i sosiale medier også vil være en annens persons informasjon. Med andre ord kan men studere selektiv eksponering til informasjon og politisk deltakelse innenfor samme «rom». Dette dilemmaet har til nå blitt viet lite oppmerksomhet i forskning på politisk deltakelse og samfunnsengasjement i sosiale medier. Hvilken rolle følelser spiller inn i en slik sammenheng, er heller ikke forsket på.

Prosjektet tar i bruk metodiske nyvinninger for å studere årsakssammenhenger og anvender metoder som surveyeksperimenter og labeksperimenter ved hjelp Norsk Medborgerpanel og Medborgerlaben ved DIGSSCORE.  Inspirert av eksperimenter innen samfunnsøkonomi, kan man f.eks. studere adferd i faktiske nettverk, og hvordan en persons valg påvirker en annen persons beslutning, i en labsituasjon.

Stipendiatprosjekt

Mehri S. Agai: Hvordan påvirker sosial ulikhet digital frakobling hos ungdom?
Sosial ulikhet i helse følger en gradient gjennom befolkningen, ved at mennesker med lavere utdanning, lav yrkesstatus og lav inntekt, jevnt over har dårligere helse og lever et kortere liv. Eksistensen av dette fenomenet er problematisk på flere måter. Først og fremst fordi det utgjør et rettferdighetsproblem og frarøver enkeltindividet mulighet for livsutfoldelse.

Målet med prosjektet er å finne ut om det også innenfor digital frakobling eksisterer en sosial gradient. Det undersøker hva som kjennetegner ungdommer i videregående skole som ønsker og/eller velger digital frakobling; hvilke strategier de bruker; og hvorvidt sosioøkonomisk status påvirker sammenhengen mellom digital frakobling og opplevd livskvalitet. Prosjektet er en del av det større Digitox-prosjektet som studerer ambivalens og forsøk på frakobling fra digitale medier. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv.

John Magnus Ragnhildson Dahl: Hva er sammenhengen mellom skandinavisk TV-humor om innvandring og den seriøse innvandringsdebatten?
Ganske kort etter at de første arbeidsinnvandrerene kom til Skandinavia, lagde profesjonelle komikere humor på scene, TV og radio om denne nye situasjonen. Nå er humor om innvandring og innvandrere et kjent fenomen på standup-scener og i fjernsynets humorkonsepter. Men hvordan forholder dette seg til den seriøse innvandringsdebatten, som har pågått like lenge? Prosjektet, som er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), er en historisk undersøkelse av det som kan kalles innvandringshumor på skandinavisk fjernsyn. Det er en kjent sak at humor speiler samfunnet rundt seg, og i dette prosjektet undersøkes det systematisk hvordan dette har blitt gjort når det gjelder innvandringsspørsmålet i Skandinavia. Hva er likt og ulikt mellom landene, hva er stabilt og hva har forandret seg, og ikke minst: hvem vitser med hva? Slike spørsmål blir i prosjektet svart på ut fra et offentlighetsperspektiv, der grunntanken er at alt som foregår i den mediale offentligheten har en konsekvens for hvordan vi forstår og tenker om fenomen som angår oss alle, og derfor også har en potensiell politisk betydning. Prosjektet søker slik også å forstå hvilken rolle komedie og humor kan spille for demokratiet.

Magnus A. Knutstad: Kommentarfelt som arena for offentlig debatt
Kommentarfelt er en populær arena for offentlig debatt som gir lesere av en nettavis muligheten til å dele sine meninger og kommunisere direkte til avisredaksjonen. Dette prosjektet undersøker hvilken demokratisk verdi kommentarfelt har som en arena for offentlig debatt. Gjennom studier som undersøker sammmenhengen mellom anonymitet og antisosial atferd på nett, kritikk av media i kommentarfelt, og beskyldninger om trolling i kommentarfelt, vil prosjektet belyse ulike utfordringer i avisenes kommentarfelt.

Ida Andersen: Det deltagende publikummet: Debattene om flyktningkrisen i norske, svenske og danske kommentarfelt
I 2015 brakte flyktningkrisen innvandringspolitikk til forgrunnen av den politiske agendaen i Norge, Sverige og Danmark. Mye har blitt sagt og skrevet om den offentlige debatten om flyktningkrisen, men fortsatt gjenstår mye forskning - særlig på den hverdagslige kommunikasjonen mellom 'vanlige' borgere.

Dette prosjektet undersøker hvordan flyktningkrisen ble diskutert mellom vanlige borgere i de tre skandinaviske landene i 2015. Gjennom retorisk analyse av debattene i kommentarfeltene i tre aviser i hvert land, studeres diskusjonenes form og argumentasjonstyper, og underliggende verdier og oppfatninger som ligger til grunn for argumentene identifiseres. Tekstanalysene utdypes med intervjuer med et utvalg av det deltagende publikummet - de som deltar i debattene. Slik undersøker prosjektet også deltagernes egne erfaringer med og forventninger til debattene. Prosjektet er tilknyttet The Immigration Issue in Scandinavian Public Spheres (SCANPUB).

Silje Nygaard: Intermedial agenda-setting mellom sosiale medier og etablerte redigerte medier
Studien er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), som har til hensikt å undersøke hvordan innvandringsdebatt i sosiale medier, herunder Facebook, Twitter, samt blogger og alternative medier, blir løftet opp i de etablerte redigerte mediene. Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt nettdebatten om innvandring, slik den kommer til uttrykk i de etablerte redigerte mediene, er ulik i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark med hensyn til hvilke kilder, tema og synspunkter som slipper til. Videre skal det gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av såkalte innvandringskritiske alternative medier for å undersøke i hvilken grad de skiller tydelig mellom nyhets- og meningsstoff. Studien er komparativ og skal analysere tekster fra norske ”Document.no”, svenske ”Avpixlat.info” og danske ”Den Korte Avis”. Studien vil kunne bidra til debatten om hvordan alternative medier utfordrer de etablerte redigerte medienes autoritet og relevans som portvoktere for den offentlige debatt.

Hilde Sakariassen: Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?
Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.

Mastergradprosjekt

Cathrine Ommundsen: Digital frakobling – en studie av smarttelefonbruk og digital frakobling
Masteroppgaven undersøker både bruk og ikke-bruk av smarttelefon. Deloitte sin Medievaneundersøkelse fra 2018 viser at smarttelefonen oppleves som den viktigste enheten i norske husstander, samtidig gir flere uttrykk for at de forsøker å begrense bruken sin. Gjennom kvalitativ metode skal masteroppgaven studere smarttelefonbruk og frakobling med utgangspunkt i mediebrukerens egen erfaring. Oppgaven tar sikte på å undersøke hvilken rolle smarttelefonen spiller i mediebrukerens hverdag, og hvorfor noen ønsker å begrense bruken. Studien vil også fokusere på hvordan en begrenset smarttelefonbruk oppleves i en hverdag der det råder forventninger om å stadig være tilgjengelig og oppdatert. Dette utforskes ved at deltakerne i studien skal ha én uke med begrenset mobilbruk.

Jakob Naustdal: Castaway: Podcast og medieerfaringer
De siste årene har en avart av radiomediet gjort sitt inntog i medielandskapet. Podcaster har blitt et satsningsområde ikke bare blant tradisjonelle medier og mediehus, men også blant komikere, forskere og kjendiser. Podcaster er radio on-demand. Det er radio som er umiddelbar, som man kan ta med seg hvor som helst og som kan høres på når man vil. Man kan starte, stoppe, spole og pause etter behov. Det kan spilles av fra selve enheten, gjennom hodetelefoner/øreplugger og via bluetooth til bærbare eller stasjonære høyttalere og biler. Spesielt blant unge er dette mediet økende i popularitet. Dette masterprosjektet går ut på å kartlegge hvilke medieerfaringer unge podcast-brukere gjør seg. Prosjektet skal ta for seg hvordan medieerfaringer knyttet til alt fra den sosiale dimensjonen til den fysisksanselige persepsjonen gjør seg gjeldende. Hva er viktig for unge podcast-brukere i deres omgang med mediet? Hva sier medieerfaringene om podcastens rolle i dagliglivet? I hvilken grad utgjør dette individualiserte og personaliserte mediet en faktor i en sosial kontekst?

Andrea Waage: Memes og rollen de spiller i unge voksnes hverdagsliv, identitetsbygging og kulturelle felleskap
Memes, enten de kommer i form av bilder, videoer, en håndbevegelse, eller ord, spiller en sentral rolle i dagens ungdoms- og populærkultur. De er som regel humoristiske, og preger unge voksnes kulturelle felleskap i stor grad – både online og offline. Memes er som regel humoristiske og blir hovedsakelig brukt med formål om å underholde, men kan memes også ha en dypere betydning enn bare humor? Gjennom en kvalitativ studie vil prosjektet undersøke forholdet unge voksne har til digitale memes, og om disse har en påvirkning på informantenes identitet og følelse av felleskap. Med dette forsøker prosjektet å belyse et aktuelt, men lite utforsket tema.

Vilde Fagerland: Pasienters bruk av helseinformasjon på nett
Masterprosjektet studerer fastlegers opplevelse av pasienters søking etter helseinformasjon på internett. Vi vet at pasienter i økende grad søker etter helseinformasjon på internett, men vi vet lite om fastlegenes tanker og opplevelser rundt dette. Denne kvalitative intervjustudien tar for seg deres perspektiv og i hvilken grad de opplever at søking etter informasjon har en påvirkning på arbeidshverdagen. Er pasienters søking etter helseinformasjon en positiv utvikling i form av at vi får mer selvstendige pasienter, eller fører det til nye forventninger og økt press på fastlegene? I så fall hvilke utfordringer? Hvordan opplever fastlegene at pasientene tolker informasjonen de finner? Hva gjør denne informasjonssøkingen med dynamikken mellom pasienten og fastlegen? 

Ida Kvilhaug Sekanina: Sosiale medier som arena for kjønnsdebatt
Hva vil det si å være mann i dagens samfunn? Hvilke saker opptar menn i lys av likestillingsdebatten? Masteroppgaven sikter på å undersøke hvordan sosiale medier som Facebook kan fungere som en arena for kjønnsdebatt. Gjennom en etnografisk tilnærming, kombinert med dybdeintervju, vil prosjektet studere hvordan mannsrollen blir diskutert av menn, og hvordan sosiale medier kan fungere som en arena for fellesskap, meningsutveksling og mobilisering.

Avsluttede prosjekt

Resepsjonen av Skam og offentligheten
I prosjektet undersøker postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner og stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De analyserer det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og en gjennomgang av alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ble ledet av Erik Knudsen.