Hjem
Forskningsgruppe for mediebruk og publikumsstudier

Forskningsprosjekt

Her finner du informasjon om pågående og avsluttede forskningsprosjekt tilknyttet forskningsgruppe for mediebruk og publikumsstudier.

Forskningsprosjekt

Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”
Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge
Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ledes av Erik Knudsen.

Resepsjonen av Skam og offentligheten
Postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner får forskningsmidler av Medietilsynet til å forske på debatten rundt den populære NRK-serien Skam. Stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl deltar også på prosjektet. I mediene har serien blitt beskrevet som viktig for ungdom, fordi den fremviser gode rollebilder og tar opp aktuelle temaer.

I prosjektet vil Skarsbø Lindtner og Ragnhildson Dahl undersøke hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De vil analysere det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og gjennomgått alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Postdoktorprosjekt

Erik Knudsen: "Sharing the other side: the role of emotions in social media behaviour"
Postdoktorprosjektet er tilknyttet The Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) og studerer politisk deltakelse, selektiv eksponering og politisk kommunikasjon i sosiale medier. Prosjektet tar utgangspunkt i et grunnleggende dilemma innen demokratiforskning: Selv om man gjerne ideelt sett ønsker seg et politisk system der folk aktivt deltar politisk og diskuterer politiske saker med folk som er enig og uenig med deg, kan man ikke få både i pose og sekk. Borgeres møte med informasjon som bryter med deres verdisyn fører til at man deltar og engasjerer seg mindre politisk. Man står med andre ord ovenfor et dilemma, der to sentrale sider ved demokratisk teori gir motstridenende konsekvenser. Dette dilemmaet er spesielt interessant å studere i sammenheng med sosiale medier, da en persons politisk deltakelse i sosiale medier også vil være en annens persons informasjon. Med andre ord kan men studere selektiv eksponering til informasjon og politisk deltakelse innenfor samme «rom». Dette dilemmaet har til nå blitt viet lite oppmerksomhet i forskning på politisk deltakelse og samfunnsengasjement i sosiale medier. Hvilken rolle følelser spiller inn i en slik sammenheng, er heller ikke forsket på.

Prosjektet tar i bruk metodiske nyvinninger for å studere årsakssammenhenger og anvender metoder som surveyeksperimenter og labeksperimenter ved hjelp Norsk Medborgerpanel og Medborgerlaben ved DIGSSCORE.  Inspirert av eksperimenter innen samfunnsøkonomi, kan man f.eks. studere adferd i faktiske nettverk, og hvordan en persons valg påvirker en annen persons beslutning, i en labsituasjon.

Synnøve Skarsbø Lindtner: "Pax forlag - nye intellektuelle talesituasjoner og nytt språk?"
Synnøve Skarsbø Lindtners postdoktorprosjekt undersøker hvordan Pax forlag gikk i bresjen for utviklingen av nye kommunikasjonssituasjoner og offentligheter på 1960 og 1970-tallet i Norge. Pax ble opprettet i 1964, og representerte ved hjelp av den nye billige pocketboken en mediehistorisk begivenhet. Med over 500 bokutgivelser de første ti årene, og utgivelsen av tidsskriftet Kontrast gikk forlaget i spissen utvikling av en ny intellektuell offentlighet. Forlagets mål var å tilby aktuell litteratur til et nytt, høytutdannet publikum og samtidig påvirke både forsknings- og undervisningsaktivitetene ved universitetene, det allmenne ordskiftet og statsapparatet. Prosjektet undersøker forlagets utgivelsespraksiser og diskusjoner rundt disse fra et offentlighetshistorisk perspektiv, og skriver seg inn i en språkhistorisk tradisjon inspirert av talehandlingsteori og diskursanalyse.  Prosjektet er tilknyttet prosjektet Norsk offentlighets historie, samt Retorikkgruppen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Stipendiatprosjekt

Ida Andersen: "Det deltagende publikummet: Debattene om flyktningkrisen i norske, svenske og danske kommentarfelt"
I 2015 brakte flyktningkrisen innvandringspolitikk til forgrunnen av den politiske agendaen i Norge, Sverige og Danmark. Mye har blitt sagt og skrevet om den offentlige debatten om flyktningkrisen, men fortsatt gjenstår mye forskning - særlig på den hverdagslige kommunikasjonen mellom 'vanlige' borgere.

Dette prosjektet undersøker hvordan flyktningkrisen ble diskutert mellom vanlige borgere i de tre skandinaviske landene i 2015. Gjennom retorisk analyse av debattene i kommentarfeltene i tre aviser i hvert land, studeres diskusjonenes form og argumentasjonstyper, og underliggende verdier og oppfatninger som ligger til grunn for argumentene identifiseres. Tekstanalysene utdypes med intervjuer med et utvalg av det deltagende publikummet - de som deltar i debattene. Slik undersøker prosjektet også deltagernes egne erfaringer med og forventninger til debattene. Prosjektet er tilknyttet The Immigration Issue in Scandinavian Public Spheres (SCANPUB).

Magnus Hoem Iversen: "Politisk reklame i Norge: Produksjon, innhold og resepsjon"
Bruken av politisk reklame øker i popularitet hos samtlige norske partier. Dette gjeder reklame på radio, i avis, på kino, og ikke minst på Internett – spesielt eksemplifisert gjennom «Taxi Stoltenberg» i 2013. Maktforholdet mellom politiske partier, den frie presse og borgere er i endring. Politisk direktekommunikasjon mellom partier og velgere er i ferd med å bli en viktigere brikke i norske demokratiske prosesser.

Iversen undersøker hvordan norske politiske reklamefilmer kan belyse disse prosessene. Formålet er å undersøke hele kommunikasjonskjeden, med spesiell vekt på bruk av visuell og emosjonell argumentasjon, både i produksjon, i selve reklamebudskapene og i forhandling hos konkrete velgere. Hvilke konsekvenser har den økende bruken av politisk reklame for meningsutvekslingen, samfunnsforståelsen og det demokratiske offentlige ordskifte? Hvordan legges det til rette for argumentasjon på produsentsiden – hvordan argumenterer reklamene, og hvordan oppfatter og forholder konkrete velgere seg til argumentene i dem?

Linn Lorgen: "Nyheter for barn og konstruksjoner av barndom"
Forestillinger om barn og barndom varierer med tid og sted, noe som mediene både bidrar til og reflekterer. I dag kan barn finne egne alderstilpassede nyheter i avisform, på tv og nettsider, og i sosiale medier som Instagram og Snapchat. Hva kan den nye satsningen på egne nyheter for barn fortelle oss om samtidens forståelse av barn og barndom? Prosjektet tar utgangspunkt i programmet Supernytt og undersøker både innhold og publikums perspektiver. En kvantitativ innholdsanalyse kartlegger blant annet hvilke tema som dominerer i programmets tv-sendinger, for å se hva som anses som passende, viktig og interessant for barn, og hva som ved sitt fravær anses som mindre relevant eller upassende. Denne undersøkelsen utdypes gjennom kvalitative analyser av enkelte nyhetssaker, hvor det ses nærmere på hvilke forestillinger om barn og barndom som representeres i programmet. I tillegg undersøkes barns perspektiver gjennom dybdeintervjuer. Her fokuseres det på hvordan barna snakker om det å være barn og det å se på nyheter, og hvilke aspekt de vektlegger når de snakker om nyhetssjangeren generelt og nyheter for barn spesielt.

Silje Nygaard: "Intermedial agenda-setting mellom sosiale medier og etablerte redigerte medier"
Studien er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), som har til hensikt å undersøke hvordan innvandringsdebatt i sosiale medier, herunder Facebook, Twitter, samt blogger og alternative medier, blir løftet opp i de etablerte redigerte mediene. Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt nettdebatten om innvandring, slik den kommer til uttrykk i de etablerte redigerte mediene, er ulik i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark med hensyn til hvilke kilder, tema og synspunkter som slipper til. Videre skal det gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av såkalte innvandringskritiske alternative medier for å undersøke i hvilken grad de skiller tydelig mellom nyhets- og meningsstoff. Studien er komparativ og skal analysere tekster fra norske ”Document.no”, svenske ”Avpixlat.info” og danske ”Den Korte Avis”. Studien vil kunne bidra til debatten om hvordan alternative medier utfordrer de etablerte redigerte medienes autoritet og relevans som portvoktere for den offentlige debatt.

Hilde Sakariassen: "Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?"
Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.

Mastergradprosjekt

Terje Sandskjær Hansen: "Hva slags holdninger har norske borgere til sosiale medier og personvern?"

Prosjektet undersøker hva norske brukere av sosiale medier vet om personvern. Hvordan forholder de seg til personvern i sin hverdagslige bruk av sosiale medier og apper? Hvordan reflekteres denne kunnskapen i deres bruk og oppfatning av dem? Verdsetter de egen brukerinformasjon, oppstår det avveiinger i forhold til en apps verdi og hvor mye brukerinfo den henter ut? Hva slags grunnholdninger har de til personvern, og samsvarer denne med deres mediebruk? Fins det noen ting de absolutt ikke er villig til å gå på kompromiss om av innsanking av egen personlig informasjon, og hva slags personlig informasjon er de mer villig til å bytte mot tilgjengelighet og fordeler? 

Ida Kvilhaug Sekanina: "Sosiale medier som arena for kjønnsdebatt"

Hva vil det si å være mann i dagens samfunn? Hvilke saker opptar menn i lys av likestillingsdebatten? Masteroppgaven sikter på å undersøke hvordan sosiale medier som Facebook kan fungere som en arena for kjønnsdebatt. Gjennom en etnografisk tilnærming, kombinert med dybdeintervju, vil prosjektet studere hvordan mannsrollen blir diskutert av menn, og hvordan sosiale medier kan fungere som en arena for fellesskap, meningsutveksling og mobilisering.

Marianne Borchgrevink-Brækhus: "Klikkets betydning - en analyse av nyhetslesing i norske nettaviser"

Masterprosjektet undersøker nordmenns nyhetsinteresser i norske nettaviser, med fokus på klikk. Ut fra «mest lest»-lister kan mange mediebrukere oppfattes å være mest interessert i krim, underholdning og sport fremfor politiske og samfunnsrelevante artikler. En slik tolkning kan gi grunn til bekymring med tanke på idealet om informerte borgere. Gjennom en kvalitativ publikumsstudie utforskes blant annet betydningen av overskrifter, vinkling og bildebruk for hvilke nyhetsartikler leserne velger å (ikke) lese, samt deres egne bruks- og lesevaner. Prosjektet tar også sikte på å undersøke lesernes oppfatning om det å være en informert borger i tilknytning til egen nyhetsbruk.

Bia Sjøvoll: "Hva er tillit? En kvalitativ studie om tillitsbegrepet"

Masterprosjektet undersøker hva det betyr å ha tillit til nyhetsmedier. Debatten om "fake news" og medias nøytralitet har blitt stadig viktigere de siste årene. Ny forskning viser at tillit til nyheter er "worringly low" i de fleste land. Også i Norge er tilliten relativt lav. Kun 47% av den norske befolkningen har tillit til "news overall". Men hva betyr det å ha tillit? Forskning på tillit til nyheter har fram til nå i stor grad vært dominert av kvantitativ forskning hvor "tillit" er målt, men sjelden definert. Når informanter kun blir spurt om hvor mye "tillit" de har til en aktør, er det uklart hva som blir målt og hvordan resultatene kan og bør analyseres. På grunn av behovet for en bedre forståelse for hva tillit til nyheter egentlig betyr og hva som egentlig måles i de kvantitative undersøkelsene skal prosjektet studere tematikken nærmere med bruk av kvalitativ metode. 

Kathrine Klepsvik Lønøy: "Unge kvinners opplevelser og erfaringer med influencer-fenomenet"

De siste årene har et nytt begrep oppstått hvor personer på sosiale medier og bloggere med et høyt antall følgere blir kalt for influencere. Det å publisere på sosiale medier og skrive blogg har på kort tid gått fra å være en hobby fra jenterommet til en millionindustri og en ny trend innen markedsføring. Gjennom en kvalitativ studie skal masteroppgaven undersøke unge kvinners opplevelser og erfaringer med influencer-fenomenet. Hva motiverer unge kvinner til å følge influencere og hva opplever de som appellerende med influencerne sitt innhold? Målet med studien er å få et innblikk i hvordan unge kvinner oppfatter og forholder seg til influencere. Oppgaven vil forsøke å gi en bedre forståelse av både fenomenet i seg selv og hvordan mediebrukerne interagerer med det.

John Eirik Anfinsen: "Gratis manipulasjon - En studie av mikrotransaksjoner i Fortnite"

Spillindustrien har gjennomgått et paradigmeskifte, tidligere ble spillindustrien finansiert gjennom salg av spill. I dag blir svært mange av spillene gitt bort gratis til publikum og inntektene kommer av salg som blir gjort i spillet, dette har blitt en milliardindustri. I masteroppgaven vil jeg undersøke hvorfor gratisspill er så inntektsgivende. Hva er det som gjør at spillere (spesielt unge) ønsker å bruke mye penger på en vare som i utgangspunktet er gratis? I oppgaven brukes et teoretisk rammeverk fra adferdsøkonomi for å beskrive hvordan design og mekanismer i Fortnite kan påvirke spillere til å bli betalende kunder.  En sentral motivasjon for oppgaven er å undersøke om unge spillere forstår at de blir påvirket og om de har et bevisst forhold til denne påvirkningen. Derfor gjennomføres det også en kvalitativ studie med flere grupper av unge spillere, dette for å undersøke hvordan de opplever mikrotransaksjoner samt deres motivasjon for kjøp av digitale varer.

Avsluttede prosjekt

Postdoktorprosjekt


Brita Ytre-Arne: "Responding to welfare state services through social media: Communication, experiences and public opinion"
Brita Ytre-Arnes postdoktorprosjekt analyserer hvordan sosiale medier fungerer som arena for respons til og debatt om den norske velferdsstaten. Problemstillingen prosjektet tar for seg er: Hvilken betydning har sosiale medier for 1) brukerkommunikasjon med velferdstjenester, 2) erfaringsutveksling mellom brukere av velferdstjenester og 3) opinionsdannelse om velferdsstaten? Det tredelte forskningsspørsmålet besvares gjennom utvalgte casestudier. Prosjektet tar i bruk ulike kvalitative metoder inkludert diskursanalyse og dybdeintervju, og henter teoretiske perspektiver fra offentlighetsteori, sosiologi og mediebruksforskning. Postdoktorprosjektet er del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Responding to welfare state services: An analysis of users, media and public institutions, som utføres av Uni Rokkansenteret og UiB, og finansieres av Norges forskningsråd.

Stipendiatprosjekt
 

Gilda Seddighi: "Politicization of grievable lives on Iranian Facebook pages"
Avhandlingen tar for seg produksjon av tekst om politiske fanger og om aktivister som mistet livet under den politisk konflikten rundt presidentvalget i 2009 – kjent som den grønne bevegelsen – på iranske Facebook-sider mellom 2011-2013. Prosjektet fokuserer på hvordan den politiske posisjoneringen «apolitisk» er skapt gjennom emosjonelle utrykk på tre Facebook sider: «We are all Haleh Sahabi», «Nasrin Sotoudeh» og «Supporters of Murning Mothers Harstad». Avhandlingen støtter seg på tidligere forskning om konstitutive sorg-praksiser og ritualer i shia-iransk politisk kultur for å se hvordan disse praksisene reproduseres i digitiale medier. Det vil bli rettet særlig fokus på kjønn og seksualitetsnormer i sorg-prosesser, og hvordan disse muliggjør hvem kan bli subjekt for sorgen (og dermed ekskludere andre), hvordan normer om kjønn og seksualitet i sorg-prosesserer bidrar til produksjon av diskursen omkring «sørgbare liv» på iranske Facebook-sider, og hvordan emosjonelle utrykk på disse sidene bidrar til en politisk posisjoneringen som «apolitisk».

Erik Knudsen: "Når velferd blir dagsorden - en kvantitativ innholdsanalyse av mediedekningen av NAV"
I prosjektet gjennomfører Knudsen en kvantitativ innholdsanalyse av mediedekningen av NAV i fire papiraviser og én nettavis. Her har Knudsen valgt ut strategisk valgte måneder (21 måneder totalt) i perioden 2005-2011. Her undersøkes  blant annet hvordan NAV blir fremstilt i media, og om mediedekningen har vært partisk til fordel for kritikerne. Oppmerksomheten rettes også mot medienes fremstilling av NAVs brukere. Videre undersøkes forholdet mellom mediedekningen og folks oppfatning av etaten ved å sammenligne resultatene fra innholdsanalysen med analyser av brukerundersøkelser av NAV (spesielt Rokkansenterets forskning på brukertilfredshet i NAV). Dette vil bli supplert med kvalitative intervjuer med relevante aktører for å undersøke hvordan journalister og NAV oppfatter mediedekningen og sin egen rolle. Prosjektet vil også fokusere på problemstillinger knyttet til anvendelsen av kvantitativ innholdsanalyse av nettavisartikler, og søker å gi nye perspektiver på denne vitenskapelige metoden.

Mastergradsprosjekt

 

Elisabeth Wiken: "Politisk meningsdannelse på Instagram"

Masterprosjektet handler om politisk meningsdannelse på Instagram, et fenomen som den siste tiden har blitt mer og mer utbredt. Dette vil undersøkes ved hjelp av en innholdsanalyse av offentlige personers kontoer, samt dybdeintervjuer av følgere av slike kontoer.

Masteroppgaven ble levert høsten 2018, og kan lastes ned fra BORA.

Janne Bjørgan: "Hvordan bruker unge voksne arenaene i dagens litterære offentlighet?"

Fra å være konsentrert rundt redaksjonelle medier har digitaliseringen skapt nye steder for formidling av litteratur, som sosiale medier, blogger og nettsamfunn. Hvilke av disse forholder unge voksne seg til, og hvordan? Gjennom en spørreundersøkelse kartlegges blant annet bruk av den litterære offentlighets arenaer, tillit til avsendere og om litteraturinteresse virker inn på hvilke steder de bruker. Prosjektet undersøker dermed også hvordan dagens litterære offentlighet ser ut, og hvilken posisjon redaksjonelle medier og litteraturkritikken har i denne.

Masteroppgaven ble levert høsten 2018, og kan lastes ned fra BORA.

Kristina Tystad Larsen: "Sosiale mediers rolle for unge mediebrukeres sjeldenkonsum av tradisjonelle nyhetsmedier"

Kristinas masterprosjekt handler om sosiale mediers rolle for unge mediebrukeres sjeldenkonsum av tradisjonelle nyhetsmedier. Gjennom kvalitativ forskningsmetode som mediedagbok og dybdeintervju med 10 informanter, tar studien for seg hvordan sosiale medier fungerer som «nyhetskanaler» og hva det innebærer å få nyhetsinformasjon gjennom personaliserte former. 

Masteroppgaven ble levert våren 2018, og kan lastes ned fra BORA.

Hilde Falkanger: "Mediebruk blant syriske flyktninger på norske asylmottak"
Prosjektet vil ta utgangspunkt i den konkrete konteksten flyktningene befinner seg i og hvordan den påvirker deres mediebruk. Det vil innledningsvis bli foretatt en kartlegging av tilgangen til media ved ulike mottak. Videre vil intervjuer med flyktningene gjøre rede for medias betydning for deres hverdag og hvordan de bruker media til å orientere seg i samfunnet. Dette vil bidra til å få en økt forståelse for medias betydning både som del i en lokal integreringsprosess, samt i relasjon til den globale samfunnsstrukturen.

Masteroppgaven ble levert våren 2017, og kan lastes ned fra BORA.

Christine Mæland: "Ikke-bruk av Facebook og ubehaget bak. En studie av norske Facebook-unnvikere mellom 25-35 år og selvrepresentasjon"
Ifølge Ipsos markedsanalyser har 3 297 000 nordmenn over 18 år opprettet en profil på det sosiale nettstedet Facebook per 2016. Vi lever i en digital hverdag hvor mye av interaksjonen mellom medmennesker foregar gjennom email og ulike sosiale medier som nettopp Facebook. Ofte tar man for gitt at alle oppholder seg på Facebook. Det kan da by på ulike utfordringer hvis man glemmer den fraværende gruppen. Den fraværende gruppen mennesker har lett for å bli mer usynlige for offentligheten hvor man kan risikere å gå glipp av nyttig informasjon som følge av at brev i posten og lignende i større grad blir erstattet med nyere teknologi fra sosiale plattformer. I en hverdag hvor Facebook har blitt en så stor og viktig del i mange menneskers liv ønsker jeg å studere de som går mot strømmen og aktivt tar avstand fra denne plattformen. Hva er det som gjør at enkelte velger bort Facebook og hva er deres egne refleksjoner rundt det? Opplever de selv at de går glipp av noe? Dette er spørsmål jeg ønsker å undersøke i min masteroppgave.

Masteroppgaven ble levert våren 2017, og kan lastes ned fra BORA.

Elisabeth Urdal: ”Publikums opplevelse av sakte-TV”
Sakte-TV er en TV-produksjon av en reise eller hendelse i reell tid. Uten redigering eller annen merkverdig inngripen fra produsenter, filmerkameraet det som skjer i den faktiske tiden det tar - minutt for minutt. Siden 2009 har NRK produsert en rekke sakte-TV-produksjoner som har fått høye seertall og skapt engasjement hos seerne. Både norske og utenlandske medier har omtalt TV-sjangeren, der noen mener det er en motreaksjon på hverdagslivets stress. Hvordan opplever så publikum denne TV-sjangeren og er det forskjeller iulike aldersgrupper? I denne masteroppgaven har Elisabeth undersøkt hvilke erfaringer og opplevelser to generasjoner av publikum har medsakte-TV (18-29 år og 49+år). Hun har undersøkt hvorfor dissealdersgruppene velger å se på sakte-TV og hvordan de pleier å se på det. Ikke minst hvilke opplevelser de har fått av å se på sakte-TV.

Masteroppgaven ble levert våren 2017, og kan lastes ned fra BORA.

Margarita Savinova: “Hvordan russiske kvinner bosatt i Bergen oppfatter og tolker informasjon om Norge fremstilt i russiske medier”
Margarita vil finne ut hva russiske kvinner som har gode kunnskaper om Norge tenker om russisk kritikk mot Norge generelt. Mer spesifikk vil hun også ta for seg hvordan de oppfatter kritikk mot Barnevernet som stadig blir negativt omtalt i russiske medier. Har deres erfaring om Norge noe å si i forhold til deres tolkning av negativ informasjon rettet mot Norge? Det planlegges å gjennomføre 10 dybdeintervjuer med russiske kvinner bosatt i Bergen i aldersgruppen 30-50.

Masteroppgaven ble levert høsten 2016, og kan lastes ned fra BORA.

Nanette Nartey: "Musikksmak og klassebakgrunn"
Dette masterprosjektet vil diskuterte en av de mest debatterte problemstillingene innenfor sosiologien: Er musikksmak direkte knyttet til ens klassebakgrunn?
Med utgangspunkt i de omfattende endringene som musikkfeltet gjennomgår som følge av digitalisering, vil oppgaven undersøke hvordan denne dramatiske endringen kan påvirke våre holdninger til musikksmak og musikkbruk. Selv om det er få uenigheter om at samtiden har opplevd forandringer i hvordan kulturelle preferanser og praksiser kartlegges, er det fremdeles uklart i hvilke grad disse forandringene har gjort seg gjeldende i forholdet mellom musikksmak og sosial plassering. Denne oppgaven vil foreslå en alternativ teoretisk vinkel om hvordan vi kan vurdere krysningspunktet mellom musikksmak, sosial klasser og kulturell kapital preget av samfunnets digitale revolusjon. Med utgangspunkt i 12 dybdeintervjuer vil det undersøkes hvordan dagens digitaliserte musikkfelt påvirker smak og lyttevaner blant unge studenter i alderen 20-25 og bruken av den digitale strømmetjeneste Spotify.

Masteroppgaven ble levert høsten 2016, og kan lastes ned fra BORA.

Liv Kristin Heggheim: "Småbarnsforeldre sine opplevingar og erfaringar med vaksinedebatten på internett"
Vaksinemotstand er ikkje eit nytt fenomen, men noko som har eksistert sidan innføring av koppevaksinasjon. I 2015 er det fortsatt debatt rundt barnevaksinasjonsprogrammet, og store delar av debatten pågår online både i kommentarfelt, forum, Facebook og Twitter.  Polarisering er i høgste grad eit faktum, der striden er mellom risiko ved å vaksinere eller risiko ved å la være.  Så korleis blir dette opplevd av dei det angår mest? Dei som skal, eller alt har troppa opp på helsestasjonen med sine barn og står ovanfor vaksinering? I Liv Kristins prosjekt har hun gjort intervju med 7 småbarnsforeldre, og spurt dei om deira opplevingar av denne debatten, samt deira bruk av internett som kjelde til informasjon. 

Masteroppgaven ble levert våren 2016, og kan lastes ned fra BORA.

Ingrid Aarseth Johannessen: "Unge jenters selvpresentasjon og erfaringer med sosial sammenligning på Instagram"
Masteroppgaven til Ingrid handler om unge jenters erfaringer og opplevelser med bildedelingstjenesten Instagram. Hun undersøker unge jenters selvpresentasjon på Instagram, hvilket inntrykk de ønsker at andre skal få av dem, og om de har erfaring med sosial sammenligning på Instagram. I oppgaven diskuterer hun egne resultater med eksisterende teori og forskning, som Erving Goffmans teori om selvpresentasjon og Leon Festingers teori om sosial sammenligning. Oppgaven viser at unge jenter har to brukerkontoer på Instagram, en offentlig konto og en privat konto. På offentlig konto publiserer jentene fine bilder av seg selv og på privat konto "stygge" og mer "tullete" bilder. Alle jentene har erfaring med sosial sammenligning på Instagram, og de sammenligner seg mest med inspirasjonskontoer, kjendiser og venner. Oppgaven er basert på intervju med femten unge jenter fra Bergen i alderen 14-15 år.

Masteroppgaven ble levert våren 2016, og kan lastes ned fra BORA.

Hilde Sakariassen: "The age of online-dating - a study on online literacy and preconception across the digital gap"
Ifølge medier er nettdating nå stuerent fordi ”alle” gjør det. Norge har en stor singelpopulasjon og et stort utvalg av nettdating tjenester, nå også i form av mobil apper. Men vi vet lite om nettdating som et sosialt fenomen i norsk sammenheng. I Hildes masterprosjekt vil hun se på hvordan to ulike aldersgrupper forholder seg til nettdating og hvordan familiaritet med sosiale medier og hvilken innstilling man har til nettdating virker inn når en skal lage en nettdatingprofil. Hva blir styrt av ens “digital habitus” og hva kommer av selvmoderering i forhold til hvordan en tenker at en bør opptre i dette mediet? Prosjektet vil benytte informasjon fra 20 personer som dybdeintervjues.

Masteroppgaven ble levert våren 2016, og kan lastes ned fra BORA.

Anders Helgerud: "Lidelse, frakobling, og strategisk unngåelse - Om ikke-nyhetslesere mellom 25-30 år i et nyhetssamfunn"
Norge har i mange år ligget i verdenstoppen på statistikk over tid brukt på nyhetsmedier, både aviser, TV, og radio. De senere årene har sett en nedgang i Europa over tid brukt på slike medier, og Norge er intet unntak. Denne oppgaven søker å utvide forståelsen for hvorfor noen trekker seg unna nyhetsmedier, og i praksis blir ikke-nyhetslesere, gjennom et kvalitativ studie. Oppgaven beskriver tre ulike typer forklaring på dette fenomenet, med bakgrunn i lidelse, frakobling, og strategisk unngåelse. Både demokratiteori og empiriske studier ser en sammenheng mellom nyhetsmedier og deltakelse i samfunnet, men dette studiet finner at det er mulig å ha et samfunnsengasjement uten tilkobling til nyhetsmedier. Informantene regner heller ikke nyhetslesing som en del av borgerplikten, utenom spesielle situasjoner som valgtider. De argumenterer også for at nyhetsmediene ikke fungerer slik de burde, og at de i for stor grad er styrt av markedet. Mens kravene de stiller seg selv er mindre krevende enn de man ofte finner i demokratiteori, er altså kravene de stiller til nyhetsmedier nærmere idealet som allerede finnes.

Masteroppgaven ble levert høsten 2015, og kan lastes ned fra BORA.