Hjem
Mediebruksgruppen

Forskningsprosjekt

Les om medlemmenes pågående og avsluttede forskningsprosjekt.

Hovedinnhold

MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology and Innovation

The main objective of the centre is the development of responsible media technology, in particular leveraging AI technology, for the media sector. AI technology has shown to be of great value in many different application domains; however, it has also raised significant ethical issues, including, e.g., the creation of echo chambers in online media systems, and caused political polarisation and controversial or questionable election outcomes. To address these challenges, we propose the establishment of a world-class research centre named “MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology & Innovation” in Bergen’s Media City. 

The centre will develop advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production, media content interaction and accessibility, and will conduct research on novel methods and metrics for precise audience understanding. The centre will deliver a variety of research outputs, e.g., in the form of patents, prototypes, papers and software, and will perform significant research training in media technology and innovation, to ensure that the outputs of the centre will sustain and impact the media landscape in the long run, including the creation of start-up companies. 

The centre is a consortium of the most important media players in Norway. The University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies will lead and host the centre.

User partners include NRK and TV 2, the two main TV broadcasters in Norway, Schibsted, including Bergens Tidende (BT), and Amedia, the two largest news media houses in Scandinavia/Norway, as well as the world-renowned Norwegian media tech companies VizrtVimondHighsoft, Fonn and the global tech and media player IBM. The centre will collaborate with renowned national research institutions including the University of Oslo, the University of Stavanger and NORCE, and will work together with high-profile international research institutions. 

The research centre MediaFutures’ main goal is to generate innovation and value creation for the Norwegian news media and media technology industry through long-term research on responsible media technologies.

The center is the first research center in Norway to develop responsible media technology, and focuses on advanced new media technology for responsible and effective media user engagement, media content production & analysis, media content interaction and accessibility.

MediaFutures also researches on new methods and methods for precise audience understanding, for example, AI technology to reveal fake news or filter bubbles. The centre brings together key players in the media industry and will contribute to further development of Norwegian media research and the Norwegian media industry as well as Norwegian society. 

More information here

Forskningsprosjekter

PREPARE: Distributed and prepared. A new theory of citizens` public connection networks in the age of datafication

I samfunnsvitenskapene hviler vår forståelse for hvordan demokratiet fungerer på en ide om borgere med tid og interesse for offentligheten, som samler informasjon om et vell av relevante politikkområder. Vi har latt denne ideen om informerte borgere styre vårt teoretiske og empiriske arbeid, selv om vi har visst i hvert fall siden 1950-tallet at folk flest gir lite oppmerksomhet til politikk i hverdagslivet. Likevel lener vi samfunnsforskere oss på ideen om informerte borgere når vi skal se for oss folks forhold til offentligheten. 

Resultatet er at forskere finner borgerne som framstår kunnskapsløse om aktuelle politiske saker, ute av stand til å gjøre seg opp konsistente meninger, og lite villige til å engasjere seg utover umiddelbare personlige anliggender. 

Slike funn får dramatiske konsekvenser. Borgerne for skylda for både polarisering og passivitet – opptøyer, og apati. Noen forskere advarer mot at demokratiet vil dø. Når propaganda finner nye veier, og blander seg med algoritmisk personalisert og kommersialisert medieinnhold, argumenterer enkelte for drastiske tiltak: Å krympe staten for å gjøre det enklere for borgere å holde seg informert, eller trekke tilbake stemmerett som universell rettighet for å sortere ut de mest ignorante. Dette er bakteppet for prosjektet PREPARE, som vil foreslå en ny måte å forstå borgernes rolle i demokratiet på.

PREPARE skal utvikle normativ teori om borgernes tilknytning til offentligheten. Forskningsspørsmålene fokuserer på hvordan borgere bygger en beredskap for engasjement med offentlige saker, og hvilke ressurser de trenger for å faktisk engasjere seg. Metodisk fokuserer prosjektet på en kombinasjon av feltarbeid og andre kvalitative tilganger, og digitale metoder. PREPARE vil særlig studere grupper som i forskningen ofte kalles «frakoblede» og som er vanskelig å nå. Målet er å bidra til at samfunnsvitenskapene bedre kan gripe utfordringene for demokratiske samfunn i dag.
 

Prosjektet ledes av Hallvard Moe og har mottatt Consolidator Grant av ERC.

MUCS (Mediebruk i krisesituasjoner: Informasjonsparadokser, klimaendringer og koronapandemien)

MUCS studerer mediebruk i samfunnsmessige kriser, ved å sammenligne klimaendringer og koronapandemien. Vi analyserer hvordan folk i Norge møter disse krisene i hverdagen og gjennom mediene, der det er overflod av informasjon på tvers av plattformer. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom medievitenskap, samfunnsgeografi og journalistikk.

Formålet med prosjektet er å oppklare paradokser i kommunikasjonen av kriser i digitale samfunn. Hvorfor aksepterer vi drastiske tiltak for å bekjempe pandemien, mens vi ikke ser tilsvarende handling i klimaspørsmål? En rekke medieoppslag advarer oss mot klimakrisen, men vi vet lite om hvordan denne informasjonen blir fortolket. Pandemien oppleves annerledes når det gjelder tempo, nærhet og virkning på våre liv. Ved å sammenligne disse krisene kan vi lære mer om hva informasjon betyr i ulike krisesituasjoner, og styrke samfunnets evne til å møte nye og ukjente kriser i framtiden.

Prosjektet fokuserer på mediebruk. Mediene er avgjørende for hvordan eksperter og myndigheter kommuniserer, og krisehåndtering er avhengig av kommunikasjon som mobiliserer og ivaretar tillit. Sosiale medier, journalistikk, smarttelefoner og digitale plattformer er del av borgernes orientering mot samfunnet. Vi studerer dette i et kryssmedialt perspektiv, og ser på hvordan folk bruker ulike medier i sammenheng, ut fra egen hverdag. Vi er spesielt interessert i digitalisering, og vil forstå de mulighetene og utfordringene ny medieteknologi innebærer for krisekommunikasjon.

I prosjektet utfører vi kvalitativ forskning. Vi intervjuer folk i Norge om mediebruk, pandemi og klimaendringer, og vi gjør etnografiske studier i norske lokalsamfunn som er påvirket av disse krisene. Vi samarbeider med «stakeholders» innenfor krise- og klimakommunikasjon for å gjøre forskningen samfunnsrelevant.

Prosjektet ledes av Brita Ytre-Arne og er finansiert av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet her

 

UMG: Understanding Male Gamers 

Dataspill og dataspilling har tradisjonelt blitt sett på som en gutteaktivitet, en forestilling som sakte endres etter at dataspill har blitt et medium for en stor og mangfoldig spillerbase. Samtidig er spillkulturen fortsatt et område der kjønn fortsatt skaper friksjon. Denne friksjonen handler blant annet om fremstillingen av kjønn i dataspill og i hvilken grad 


Tidligere forskning på kjønn og spill har gitt oss verdifull innsikt i problematiske kjønnede praksiser i spillkullturen som for eksempel misogyni og trakassering. Men samtidig har denne forskningen fokusert på kvinners erfaringer, og det finnes lite forskning som undersøker menns erfaringer med konflikter rundt kjønn i dataspillkulturen. Noen forskere har forklart friksjonen omkring kjønn i spillkulturen i lys av en maskulinitet i krise knyttet til utfordringene med å omdefinere nye og fleksible maskuliniteter i lys av en feministisk bevissthet, men det som mangler fra slike diskusjoner er en bevissthet omkring hvordan forhandlinger om maskulinitet er knyttet til sosiale inkluderings- og ekskluderingsprosesser. 


I lys av dette kunnskapsgapet, er målet ved Understanding Male Gamers å undersøke mannlige spilleres opplevelser av spillkulturen som et omstridt, kjønnet område, der vi fokuserer på deres subjektive og levde erfaringer. Vi vil studere hva spill og spilling betyr for etableringen av en mannlig identitet, inklusivt hvordan menn opplever forhandlingene rundt normer knyttet til kjønn i spillkulturen og i hvilken grad de opplever at de demografiske endringene i spillkulturen utfordrer disse. 

Understanding Male Gamers er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved Infomedia, Vestlandsforskning, OsloMet og University of New South Wales. Det ledes av Kristine Jørgensen og er finansiert av av Forskningsrådet. Ler mer om prosjektet her.

Dataspilleres erfaringer med spillkulturen som politisk arena
 
Ettersom dataspill har modnet som medium har det vokst frem en tendens til at dataspill og spillkulturen i økende grad har blitt en arena for politiske tema. Dataspill involverer i dag ofte tema som kommenterer på den politiske virkeligheten, det er en økt oppmerksomhet blant spillere og spillutviklere om at ulike ideologier og verdier preger spillkulturen, og det er en tendens til at spillere og streamere bruker en retorikk som blander det politiske og det lekne. Samtidig vet vi lite om hvorvidt spillere opplever dataspill og spillkulturen som politisk ladet, og hvordan de håndterer dette i sin spillehverdag. Prosjektet undersøker dataspilleres erfaringer med spillkulturen som politisk arena, og vil  fungere som en innledende kartlegging av spilleres erfaringer med dataspill og spillkulturen som en arena for politisk diskusjon og engasjement. Prosjektet baserer seg på en bred forståelse av politikk som går ut over politiske prosesser og statlig styring. Dette prosjektet fokuserer på hvordan ideologi og politiske strømninger i samfunnet finner vei inn i spillinnhold og i spillkulturen, og vil studere hvordan slike strømninger påvirker hvordan spillere samhandler seg imellom og snakker om dataspill.

Prosjektet ledes av Kristine Jørgensen og er finanisert av Medietilsynet/Rådet for Anvendt Medieforskning.

Global natives? Unge som innfødte i en global mediekultur

Tendensen med at nasjonale medier må gi tapt for globale medieplattformer, skaper mediepolitiske utfordringer som påvirker medienes legitimitet og økonomiske bærekraft.

Prosjektet handler om ungdoms medievaner i en tid der tradisjonelle medier ikke klarer å nå ut til unge, og undersøker også hvilke grep nasjonale medieprodusenter og mediepolitiske aktører tar for å være relevante for unge mediebrukere. Prosjektet kombinerer publikumsstudier, produksjonsstudier og mediepolitikkstudier.

Prosjektet er finanisert av Norges Forskningsråd i perioden 2021-2025. Prosjektet ledes av Marika Lüders ved UiO og involverer forskere fra flere institusjoner, blant annet Kristine Jørgensen fra UiB. Ved UiB skal vi gjennomføre longitudinelle studier der vi følger lokale ungdom over en treårsperiode. Les om prosjektet her

Mediepolitikk, allmennkringkasting og felleskap: en undersøkelse av antielitære og innvandringsskeptiske borgeres medieerfaringer

Styrking av felleskapet og motvirkning av polariseringstendenser er fundamentale målsetninger i norsk mediepolitikk. Allmenkringkasterne, og spesielt NRK, er sentrale virkemiddel for å nå disse målsetningene. Tendenser til økende anti-elitisme, skepsis til etablerte medier og innvandring i deler av befolkningen er dermed fundamentale utfordringer for mediepolitikken generelt, og for NRK spesielt. Dette prosjektet undersøker hvordan innvandringsskeptiske borgere med liten tillitt til etablerte medier og lav utdanning erfarer medieinnhold fra NRK, og i hvilken grad disse erfaringene bidrar til å dempe eller styrke konfliktorienterte verdensbilder. Gjennom dybdeintervjuer skal prosjektet undersøke om denne gruppen borgere opplever NRK som relevant, om de opplever å være representert, og eventuelle konfliktbilder som oppstår i møtet med NRKs innhold. Nærland begynner på prosjektet sitt våren 2020. 

Prosjektet ledes av Torgeir Nærland, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet påbegynnes våren 2020.

Ung, mann og gamer – en undersøkelse av dataspill, identitet og maskulinitet

Det finnes lite kunnskap om hvordan unge menn faktisk opplever og forhandler om hva det å være gamer betyr - eller hvilke identiteter og fellesskap gaming muliggjør og avgrenser, i Norge i dag. Prosjektet vil undersøke dette gjennom fokusgruppeintervjuer med 30 unge, mannlige spillere, i alderen 16 til 19 år. Prosjektet vil undersøke hvordan gaming inngår i forhandlinger om kjønn og identitet, i en tid da flere og flere har en opplevelse og formening om dette, og online spillkulturer utgjør en sentral del av unge menns hverdag. Det vil fokusere på unge menns følelsesmessige reaksjoner på den økte diversiteten og den kjønnete politiseringen av spilldiskursen - og undersøke hvordan spillrelaterte praksiser kan skape forankring og tilhørighet til visse identiteter og fellesskap. Et spørsmål som skal undersøkes er hvilket rom for maskulinitet gamer-identiteten tilbyr målgruppen å utforske og forhandle om.

Prosjektet ledes av Synnøve Lindtner og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Kunnskapens rom i en ny offentlighet
Hvordan er det å publisere fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn? Og har folk endret syn på ytringsfrihetens grenser? Prosjektet har spesielt fokus på ytringsfrihetens kår i forskning og akademia, på hvordan forskere opplever sitt ytringsrom, og hvordan det er å forske på tema som preger norsk debatt og politikk. I tillegg følger prosjektet opp tidligere undersøkelser fra 2013 og 2015, og spør om hvor nordmenn i 2020 trekker grensene for ytringsfrihet. Prosjektet er organisert i fem delprosjekter.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fritt Ord, i den tredje runden av Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge. Prosjektet ledes av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning, mens Hallvard Moe (UiB) er arbeidspakkeleder for delprosjektet "Tillit, teknologi og tilknytning – informasjonsfrihet som grunnlag for ytringsfrihet". Forskere fra UiO og NTNU deltar også i prosjektet. Les mer om prosjektet her.

Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (Digitox)
Forskningsprosjektet studerer aktuelle spørsmål knyttet til høyt forbruk av digitale medier. Mens mange studier fokuserer på de positive sidene ved digitale medier, framhever dette prosjektet på ambivalens og forsøk på frakobling. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv. Prosjektet undersøker spesielt fenomenet digital detox – et nytt begrep som beskriver mobilpauser eller andre former for tilbaketrekning fra digitale medier. 

Digitox er finansiert av NFR sitt FRIPRO-program for 2019-2023. Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved UiO og består av forskere fra flere institusjoner, inkludert Brita Ytre-Arne og Hallvard Moe fra UiB. Les mer om prosjektet her. 

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge
Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Postdoktorprosjekt

Hilde Sakariassen: Dualiteten av digital teknologi for uerfarne mediebrukere i en samfunnskrise

Dette prosjektet undersøker hvordan uerfarne, og spesielt eldre mediebrukere, opplever bruk av digital teknologi i sin hverdag under covid-19 pandemien. Tilgangen og bruk av internett og digitale medier er svært utbredt i Norge. De fleste nordmenn regnes derfor som erfarne og kunnskapsrike brukere av digital teknologi. Det er imidlertid deler av befolkningen, spesielt de eldre, som ikke har omfavnet den digitale hverdagen i like stor grad, og som fremdeles foretrekker andre verktøy for kommunikasjon og samhandling. Restiksjonene som kom med Covid-19 pandemine førte til en brå omveltning av hverdagen. Krisen førte til en økt bruk av digitale tjenester og teknologi, både som erstatning for sosialt samvær og for dagligdagse gjøremål. For deler av befolkningen som ikke var like vant med å benytte seg av digital teknologi, ble overgangen stor. 

Denne studien fokuserer på hvordan spesielt eldre, mindre erfarne brukere av digitale medier opplevde krisen som på flere måter tvang samfunnet over på digitale tjenester og plattformer. Prosjektet vil avdekke erfaringer og opplevleser av å akseptere og lære å ta i bruk teknologien i hverdagen, og det å forsøke å stå imot digital teknologi i en slik samfunnskrise.

I denne studien blir kvalitative metoder som dybdeintervju og etnografi bruk som en publikums-fokusert tilnærming som tar utgangspunkt i opplevelsen av å bruke digital teknologi i hverdagslige situasjoner. Prosjektet vil bruke covid-19 pandemien som ramme for å studere hvordan mer uerfarne brukere av digitale medier, opplevde at deres daglige rutiner og kommunikasjon ble endret over natten.

Hvordan opplevde uerfarne brukere av digitale medier presset og forventningene om å ta i bruk og beherske teknologien i en samfunnskrise?

 

Ana Milojevic: Datafikasjon, Media og demokrati: Endringer for nyhetsarbeid i et datafisert samfunn- DataMeDe


DataMeDe studerer hvilken rolle datafikasjon av publikummet påvirker endringer for nyhetsarbeidet. Datafikasjon av publikummet fører på den ene siden til produksjon av nyhetsinnhold som fanger leserens oppmerksomhet, uavhengig av hvor informativ og verdifull nyttig nyhetene er. På den andre siden styrker datafikasjon også forholdet mellom journalisten og leseren, som er fordelaktig for det økonomiske grunnlaget for nyhetsarbeid. Kunnskapen som finnes på feltet om datafikasjon av publikum og dens påvirkning på nyhetsarbeid er preget av stor divergens, og konklusjonene er basert på oppfatningene til journalister og redaktører. Det er en oppfatning at publikumsdatafiksering lukket "nyhetsgapet" mellom journalister og publikummet. 


DataMeDe bruker nyhetssosiologi, hierarchy-of-influence og publikumsstudier, og tar sikte på å fremme eksisterende kunnskap på feltet gjennom fire sammenhengende nivå: 
1)    Den individuelle journalisten, 2) redaksjonsrommets strukturer, 3) interorganisatorisk og på 4) publikumsnivået.

DataMeDe kombinerer etnografisk observasjon og intervju på de tre første nivåene, og survey-undersøkelse på publikumsnivået. En slik tilnærming gjør at man kan a) identifisere faktorer som påvirker forståelse og bruk av publikumsdata for journalister, redaktører, ledere og medieteknologiarbeidere, og b) studere forskjellene mellom nyhetspreferanser som blir rekonstruert av publikumsdata og de faktiske nyhetspreferansene. 

Ved å belyse avviket mellom publikummets faktiske nyhetspreferanser og den journalistisk praksis og beslutninger basert på re-konstruksjoner av data, vil DataMeDe gi faglig innsikt på feltet som kan være grunnlag for politiske debatter om datasporing, publikummets personvern, kampanjer for digital mediekunnskap, medieindustri, utvikling av journalistikkutdanning mm. 

Milojevic er også tilknyttet Mediafutures: forskningssenteret for ansvarlig medieteknologi og innovasjon 
 

Stipendiatprosjekt

Rune Søholt: Social Media Poverty: Exploring social media practice and public connection among citizens living in poverty

Social Media Poverty-prosjektet skal utforske praksis på sosiale medier blant borgere som opplever fattigdom, samt hvordan fattigdom påvirker offentlig tilknytning. Media er et viktig bindeledd til samfunnet utenfor borgernes egne private sfærer. Mediebruk er dermed en viktig faktor som former borgernes orientering mot det offentlige og politiske livet, det som kalles offentlig tilknytning, og avgjørende for utøvelsen av informert og aktivt medborgerskap. Sosiale medier har med tiden blitt en dominerende kilde for nyheter og annen informasjon. Dette gjør også sosiale medier til en viktig faktor å utforske i sammenheng med offentlig tilknytning. 

I Norge, så vel som i andre land, er borgere som opplever fattigdom systematisk knyttet til lav politisk deltagelse og til offentlig frakobling. Men vi har, per nå, lite kunnskap om hvordan fattigdom påvirker de berørte borgernes mediebruk generelt og særskilt om deres bruk av sosiale medier. Social Media Poverty-prosjektet utforsker dette gjennom omfattende kvalitative undersøkelser. Sammen med deltakere i Media Poverty-prosjektet, som dette prosjektet er en del av, vil vi gjennomføre 60 dybdeintervju med informanter fra et utvalg sosiodemografiske grupper i kommunene Bergen og Ullensvang.
 

Ida Kvilhaug Sekanina: Hvordan møter norske lokalsamfunn vår tids globale utfordringer?

I mitt doktorgradsprosjekt tar jeg sikte på å undersøke hvordan norske lokalsamfunn møter vår tids store globale utfordringer; klimakrisen og koronapandemien. Gjennom etnografisk metode er jeg opptatt av å forstå hvordan ulike aktører opplever og fortolker disse fenomenene. 
 
Prosjektet er knyttet til et større tverrfaglig forskningsprosjekt, Media Use in Crisis Situations: Resolving Information Paradoxes, Comparing Climate Change and the COVID-19 Pandemic” (MUCS), på tvers av Institutt for informasjons- og medievitenskap og Senter for klima og energiomstilling (CET).  
  

Marianne Borchgrevink-Brækhus: Hva betyr det å bruke tid og penger på nyheter?

Som følge av at vi i økende grad benytter oss av digitale nyhetskilder i hverdagen, registreres de digitale sporene vi etterlater oss i et økende omfang. Klikk, salg og sidevisninger overvåkes i detalj av redaksjonene og bidrar til å forme forståelsen av publikums interesser og preferanser. Slike kvantitative bruksdata er nyttige for å illustrere preferanser og tendenser blant publikum, men har også begrensninger når det gjelder motivasjoner og opplevelser som former folks nyhetsbruk. 

En overordnet motivasjon for dette prosjektet er å gi ny innsikt i hvordan man kan forstå medieerfaringer som skjuler seg bak de digitale bruksmønstrene. Gjennom kvalitative publikumsstudier vil prosjektet studere betalingsvilje for nyheter, tidsbruk- og lesevaner, samt forventninger til journalistisk kvalitet og innhold. Prosjektet er tilknyttet arbeidspakke 1 ved MediaFutures som undersøker bruksmønstre og medieerfaringer på tvers av digitale medier.  

 

Katharina Schütz: Dannelse og formidling av skeiv ungdomskultur på nettet

Denne studien har som mål å forstå opprettelsen og formidlingen av skeiv ungdomskultur på nettet gjennom videobaserte sosiale plattformer slik som TikTok, Instagram Reels og Byte. Videoer og innhold laget av skeive innholds-skapere på disse plattformene, vil bli brukt som materiale for å analysere og forsøke å få innsikt i produksjon av informasjon og dannelse av identitet- og fellesskap for skeive. I studien vil det også gjennomføres intervju og samtaler med skeive innholds-skapere for å få dere perspektiver på mediebruk og kulturell innholdsproduksjon. Dette vil bli med utgangspunkt i «queer world-making» som beskriver hvordan innhold og retorikk kan bidra og påvirke skeiv kultur og deres tanker om fremtiden for de skeive i samfunnet. 
Denne studien vil ligge i skjæringspunktet mellom queer-teori, digital kultur og ungdomskultur. Målet er å få innsikt i verdifull kunnskap om dannelsen av digitale fellesskap og formidling av kulturell kunnskap på nett. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om de aktuelle plattformene, og bruken av sosiale medier blant marginaliserte grupper som benytter disse felleskapene på nettet til å fremme en følelse av tilhørighet. 
 

Ingeborg Hedda PaulsenRetorisk bearbeiding: Offentlige følelser og psykisk helse 

Prosjektet er en studie som vil skaffe innsikt i hvordan vi opplever medietekster og offentlig debatt preget av sterk, emosjonell og erfaringsbasert argumentasjon. Prosjektet vil skaffe ny kunnskap om følelsenes funksjon i offentligheten, gjennom å analysere den retoriske bearbeidingen av mediefortellinger om psykisk helse. Studien vil slik gi ny empirisk innsikt i hvordan vi bruker helseinformasjon i en tid hvor tradisjonelle helsefaglige autoriteter blir utfordret, og enkeltindivider i større grad enn tidligere blir sett på som forvaltere og ansvarlige for egen helse. 

Studiet er tredelt, og designet for å forstå 1) hvilke dominerende fortellinger som presenteres om psykisk helse i mediene, 2) hvordan individer fortolker og møter slike tekster, og til slutt 3) hva slags retoriske bearbeidinger mennesker gjør i sosiale grupper i
møte med disse tekstene. Hensikten er å studere samfunnets samtale med seg selv om psykisk helse, og vil gi verdifull innsikt i hvordan vi som samfunn forholder oss til en av nåtidens største helseutfordring. 

Mehri S. Agai: Hvordan påvirker sosial ulikhet digital frakobling hos ungdom?
Sosial ulikhet i helse følger en gradient gjennom befolkningen, ved at mennesker med lavere utdanning, lav yrkesstatus og lav inntekt, jevnt over har dårligere helse og lever et kortere liv. Eksistensen av dette fenomenet er problematisk på flere måter. Først og fremst fordi det utgjør et rettferdighetsproblem og frarøver enkeltindividet mulighet for livsutfoldelse.

Målet med prosjektet er å finne ut om det også innenfor digital frakobling eksisterer en sosial gradient. Det undersøker hva som kjennetegner ungdommer i videregående skole som ønsker og/eller velger digital frakobling; hvilke strategier de bruker; og hvorvidt sosioøkonomisk status påvirker sammenhengen mellom digital frakobling og opplevd livskvalitet. Prosjektet er en del av det større Digitox-prosjektet som studerer ambivalens og forsøk på frakobling fra digitale medier. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv.

Magnus A. Knutstad: Kommentarfelt som arena for offentlig debatt
Kommentarfelt er en populær arena for offentlig debatt som gir lesere av en nettavis muligheten til å dele sine meninger og kommunisere direkte til avisredaksjonen. Dette prosjektet undersøker hvilken demokratisk verdi kommentarfelt har som en arena for offentlig debatt. Gjennom studier som undersøker sammmenhengen mellom anonymitet og antisosial atferd på nett, kritikk av media i kommentarfelt, og beskyldninger om trolling i kommentarfelt, vil prosjektet belyse ulike utfordringer i avisenes kommentarfelt.

Silje Nygaard: Intermedial agenda-setting mellom sosiale medier og etablerte redigerte medier
Studien er et delprosjekt under Toppforsk-prosjektet The Immigration Issue in Scandinavian public spheres 1970-2015 (SCANPUB), som har til hensikt å undersøke hvordan innvandringsdebatt i sosiale medier, herunder Facebook, Twitter, samt blogger og alternative medier, blir løftet opp i de etablerte redigerte mediene. Dette prosjektet vil undersøke hvorvidt nettdebatten om innvandring, slik den kommer til uttrykk i de etablerte redigerte mediene, er ulik i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark med hensyn til hvilke kilder, tema og synspunkter som slipper til. Videre skal det gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av såkalte innvandringskritiske alternative medier for å undersøke i hvilken grad de skiller tydelig mellom nyhets- og meningsstoff. Studien er komparativ og skal analysere tekster fra norske ”Document.no”, svenske ”Avpixlat.info” og danske ”Den Korte Avis”. Studien vil kunne bidra til debatten om hvordan alternative medier utfordrer de etablerte redigerte medienes autoritet og relevans som portvoktere for den offentlige debatt.

Hilde Sakariassen: Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?
Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller.

Mastergradprosjekt

Tiril Amalie Johansen: Instagram som plattform for samfunnsengasjement


I løpet av det siste året har folk brukt Instagram som en plattform for å vise solidaritet for Ukraina, støtte Pride-markeringen og for å stå opp for kvinners rettigheter i Iran. Det er tydelig at Instagram er en plattform der folk deltar og engasjerer seg i samfunnet. I denne masteroppgaven ønsker jeg å utforske folks oppfatning av samfunnsengasjement på Instagram, og undersøke hvordan engasjement på denne plattformen kan ses i sammenheng med eksisterende teorier og begrep om digital mediebruk - eller om det er behov for å redefinere eller utvide begreper som er mer i tråd med den digitale utviklingen i samfunnet. 

Gjennom kvalitative mediebruks-intervju vil denne studien undersøke hvordan og hvorfor folk bruker Instagram som en plattform til å engasjere seg i samfunnet, og hvilken opplevd verdi dette har. Dette er et viktig felt å undersøke da svært mange unge bruker plattformen daglig. Dermed kan Instagram være en stor påvirkningskraft for hva unge engasjerer seg i og ikke. 

 

Hanna Kvamme: Personvern på Instagram: Gen Z vs Baby boomers

Plattformer slik som Facebook, Snapchat og TikTok er blitt viktigere i dagens samfunn da de gir oss tilgang til informasjon, sosialt samvær, underholdning og lærng. Plattformene har også sine baksider - en betydelig konsekvens er at personvernet vårt svekkes.

Et sterkt personvern gir oss muligheten til å si hva vi vil, danne relasjoner til hvem vi vil og være den vi ønsker å være. Selv om sosiale medier kan være en god plattform for å dele våre liv, glemmer vi ofte å vurdere hvem som kan ende opp med å se informasjonen vi legger ut. En annen faktor er at det samles inn enorme mengder av informasjon om oss - ofte uten at vi har samtykket til det.

Prosjektet undersøker hvordan Generasjon Z (f.1996-2012) tilnærmer seg personvern på sosiale medier sammenlignet med Baby Boomere (f.1946-1964). Den ene generasjoen vokste opp med det, den andre måtte lære seg det. Denne masteroppgaven har en kvalitativ tilnærming der intensjonen er å sammenligne holdningen til personvern på sosiale medier, med fokus på Instagram. Ved å sammenligne to generasjoner av brukere på digitale medier, og kan denne studien bidra til større kunnskap om holdninger til personvern som eksisterer blant norske brukere, og være et grunnlag til videre forskning på området.

 

Ida Martine Gard: Kjønnsstereotyper og transgressive spillkarakterer.

I masterprosjektet mitt skal jeg ta for meg dataspillkulturens forventninger og holdninger til kjønn, og hvordan disse blir utfordret av kvinnelige spillkarakterer. Med utgangspunkt i karakterene Ellie og Abby fra The Last of Us Part 2, skal jeg se hvordan fordommer og ulike politiske holdninger til kjønn kommer til syne i debatten om spillet. Jeg skal diskutere hvordan karakterene kan vurderes som transgressive, her forstått med utgangspunkt i at de utfordrer kjønnsstereotyper i deler av dataspillmiljøet.  

I to utvalgte forum skal jeg se hvordan spillet og karakterene blir omtalt, og hvilke aspekter ved kvinner og kjønnspolitikk som blir diskutert. Jeg vil bruke dette spillet og disse karakterene som en inngangsport for å forstå hvilke holdninger som befinner seg i spillkulturen, og hvordan disse ytres. Med hovedfokus på diskusjonene gjennomfører jeg en mediebruksstudie der hovedtema er transgresjon ved kvinnelige spillkarakterer, samt kjønnsholdninger i spillkulturen. 

 

Kristine Hansen: Unge voksne sin opplevelse av nyhetspodkaster

I takt med fremveksten av nye digitale medier har flere mediehus valgt å formilde nyheter via podkastformatet som en strategi for å nå ut til et bredere publikum, spesielt med fokus på det yngre publikumet. 

Mitt forskningsprosjektet vil derfor handle nyhetspodkaster, og hva det er med nyhetspodkaster som appellerer til spesielt unge voksne. For å få svar på dette vil jeg benytte meg en kvalitativ tilnærming, som underbygges av semistrukturerte intervju med 10 til 12 informanter. Informantene vil være i alderen 25 til 35 år, og de vil være etablerte nyhetspodkastlyttere. Tidligere forskning i Norge har sett på selve bruken av nyhetspodkaster, men mitt forskningsprosjektet vil se nærmere på hva det er med nyhetspodkaster som appellerer til unge voksne, og ikke hvor og hvordan de bruker den. 
 

 

Avsluttede prosjekt

Forskningsprosjekt

Algoritmestyrte nettavisforsider

Våren 2019 innførte Shibsted en algortime som styrer flere av forsidene i mediehusets nettaviser, som BT og Aftenposten. Algoritmen skal blant annet bidra til at leserne eksponeres for saker de ikke har lest tidligere, basert på lesehistorikk, men også bidra til økt inntjening og abonnementsalg. Gjennom en kvalitativ newsroom-studie utforsker prosjektet hvilke erfaringer redaksjonene i norske nettaviser har gjort seg det første året etter de innførte algoritmestyrte forsider. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hvordan algoritmen fungerer i praksis, og hvordan innhold, kvalitet og vinkling påvirkes av at lesertall og klikk inngår i algoritmen.

Prosjektet ledes av Marianne Borchgrevink-Brækhus, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet planlegges gjennomført høsten 2020 og vinteren 2021

Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”
Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.


Resepsjonen av Skam og offentligheten
I prosjektet undersøker postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner og stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De analyserer det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og en gjennomgang av alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ble ledet av Erik Knudsen.