Hjem
Forskningsgruppe for mediebruk og publikumsstudier
Fersk forskning

Publikasjoner

Her lister vi publikasjoner fra forskningsgruppens medlemmer fortløpende.

2018

Ungdom og offentligheten: Tenåringsserien Skam og demokratisk estetikk

Artikkelen viser hvordan resepsjonen av NRK-serien Skam illustrerer populærkulturens rolle og potensial i et offentlighetsperspektiv. Særlig fjernsynsseriens sjangerspesifikke og estetiske karakteristikker, sammen med hvordan den ble publisert, dras frem som avgjørende i denne sammenheng.

2018 Synnøve S. Lindtner og John Magnus R. Dahl "Aligning Adolescents to the Public Sphere: The Teen Serial Skam and Democratic Aesthetic", Javnost - The Public, Online 2018. 

Les artikkelen her

Mistillit til den andre siden: Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier

Studien undersøker forskjeller i hvordan folk på høyre- og venstresiden forholder seg til nyhetsmedier som er forankret på høyre- eller venstresiden i norsk politikk, og hvordan individer med ulike politiske preferanser anser aviser som betydningsfulle og troverdige nyhetskilder. Artikkelen viser klare forskjeller blant folk som plasserer seg på høyre- og venstresiden når det gjelder tillit til en dagsavis på venstresiden (Klassekampen). Motsatt mønster finnes for en dagsavis assosiert med høyresiden (Dagens Næringsliv), men her er forskjellen mellom venstre- og høyresiden ikke statistisk signifikant. Videre viser artikkelen at forskjellene for Klassekampen modereres noe, men forblir statistisk signifikant dersom det kontrolleres for hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Altså tyder artikkelens funn på at forskjeller mellom høyre- og venstresidens tillit til Klassekampen varierer uavhengig av hvor viktig avisen er som kilde til nyheter. Funnene diskuteres i lys av litteraturen om selektiv eksponering og selektiv tillit.

2018 Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy "Mistillit til den andre siden: Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier", Norsk medietidsskrift, 25(02): 1-20.

Les artikkelen her

Automatiserte versus selvrapporterte publikumspraksiser? Metodiske utfordringer med tv-metere og spørreundersøkelser

Artikkelen argumenterer for at en sammenligning av svarene survey- og tv-meterdata gir oss – over tid og på tvers av genre – reiser en viktig diskusjon om metodiske utfordringer, men også setter oss i stand til å bedre forstå endringer i tv-bruken. Artikkelen setter slik søkelys på det grunnlaget ulike medieaktører og politiske instanser tar sine beslutninger basert på, og det medieforskere ofte inkluderer i sine analyser. Den ser også fjernsynsmediets endring som en viktig årsak til å rette kritisk søkelys mot de metodiske verktøyene man bruker for å måle og forklare endringer i mediebruk, da man i dag kan se fjernsyn på plattformer som mobiltelefon og pc-skjerm. For å beskrive og forstå avvik mellom survey og tv-meterdata, viser artikkelen til en systematisk sammenligning av de to mest sentrale datasettene som gjelder tv-bruk i Norge, Kantar TNS’ tv-meter og Statistisk sentralbyrås (SSB) Mediebruksundersøkelse både for tv-seing generelt, og spesifikt for genrene nyheter, sport og drama. Datasettene er hentet fra 2000-2014, en tidsperiode helt sentral for vår raske utvikling av tv-mediet. Videre diskuterer artikkelen om teknologisk utvikling, spesifikke sosiale karakteristikker eller forskjeller i medieinnhold har betydning for ulikhetene som blir funnet mellom de to undersøkelsene.

2018 Jan Fredrik Hovden og Hallvard Moe "Automatiserte versus selvrapporterte publikumspraksiser? Metodiske utfordringer med tv-metere og spørreundersøkelser", Norsk medietidsskrift, 28(01): 1-30.

Les artikkelen her

Omtrentlig informerte, sporadisk overvåkende?

Artikkelen identifiserer gapet mellom normative idealer og realistiske forventninger til nyhetsbruk i demokrati i dag, ved en omfattende kvalitativ analyse av nyhetsbrukeres erfaringer som utgangspunkt. Nyhetsbrukere blir beskrevet som omtrentlig informerte og sporadisk overvåkende, grunnet det artikkelen viser til som den begrensede og skiftende informasjonen borgere har mulighet til å oppnå gjennom sosiale media og journalistikk, noe som utfordrer normative idealer om opplyste borgere i demokratiet. Ytre-Arne og Moe viser med dette nødvendigheten av å rekonseptualisere våre forventninger til nyhetsbruk. 

Ytre-Arne, B. & Moe, H. (2018) "Approximately Informed, Occasionally Monitorial? Reconsidering Normative Citizen Ideals", International Journal of Press/Politics 23(2) 227-246. 

Les artikkelen her 

Fictional Entertainment and Public Connection: Audiences and the Everyday Use of TV-series

Tidligere har studier av mediebruk som grunnlag for en følelse av tilknytning til samfunnet vært rettet mot faktabasert innhold. Denne artikkelen viser imidlertid hvordan også hverdagslig fiksjonsunderholdning kan ligge til grunn for offentlig samhold. Den presenterer også et rammeverk for å se betydningen av publikums bruk av fjernsynsserier i denne sammenheng. Basert på kvalitative data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen, belyser studien også empirisk hvordan bruk av fjernsynsserier former deler av ulike, men typiske politiske orienteringer. Studien viser at seing av fjernsynsserier kan gi publikum en tilknytning til den politiske sfæren, sammen med kombinasjoner av mediebruk og vaner, ressurser, verdier og disposisjoner. Slik ser studien også hvordan publikums bakgrunn er viktig for hvordan seing fjernsynsserier knytter opp mot den politiske sfæren. 

Nærland, U. T. (2018) "Fictional Entertainment and Public Connection: Audiences and the Everyday Use of TV-series", Television & New Media 00(0) 1-19. 

Les artikkelen her

Beyond the Limits of Survey Experiments: How Conjoint Designs Advance Causal Inference in Political Communication Research

Artikkelen viser hvordan en metodisk innovasjon i samfunnsvitenskapen kan brukes til å studere medievitenskaplige fenomener. I artikkelen argumenterer Knudsen og Johannesson for at metoden «conjoint eksperiment» vil bidra med å svare på multidimensjonelle og kausale spørsmål. De gjennomgår metoden steg-for-steg og viser gjennom to ulike empiriske eksempler hvordan metoden kan innoveres for å studere medievitenskaplige fenomener.

Knudsen, E. & Johannesson, M. P. (2018) "Beyond the Limits of Survey Experiments: How Conjoint Designs Advance Causal Inference in Political Communication Research", Political Communication. 

Les artikkelen her

Seing på sakte-tv

Artikkelen tar for seg oppmerksomheten NRK de siste årene har fått rundt sine sakte-TV-sendinger, også kalt "minutt for minutt". Den baserer seg på empirisk materiale fra to ulike studier  – én kvantitativ og én kvalitativ, og viser blant annet at naturen og de nasjonale sentimentene er de viktigste elementene i seererfaringene. Den viser også at seerne opplever sakte-TV på ulik måte, og forholder seg til programmene på en aktiv måte ved å snakke om programmene med venner og kjente og være aktive i det (semi)offentlige rom gjennom deltakelse på sosiale medier. I tillegg viser artikkelen hvordan sakte-TV inspirerte til å reise til de stedene som ble vist i programmene, eller til å møte opp foran kamera når båten passerte deres hjemsted.  

Urdal, E. og Puijk, R. (2018) "Seing på sakte-tv", Norsk Medietidsskrift 25(2).

Les artikkelen her

Brukerperspektiv på NRKs bidrag til mediemangfoldet og innvirkning på andre aktører: En analyse av surveydata for Medietilsynet

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Medietilsynet, og handler om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra et brukerperspektiv og NRKs innvirkning på andre aktører i nyhetsmarkedet på nett. Rapporten bygger på analyse av spørreundersøkelser, gjennomført blant landsrepresentative utvalg i Norge i 2017. 

2018 Jan Fredrik Hovden, Hallvard Moe, Lennart Rosenlund og Balder Holm "Brukerperspektiv på NRKs bidrag til mediemangfoldet og innvirkning på andre aktører: En analyse av surveydata for Medietilsynet". Report. Bergen: University of Bergen.

Les rapporten her

Bruksmønstre for digitale nyheter

Hvor nyhetsinteresserte er nordmenn? Hvor viktige er sosiale medier for nyhetsbruken, har vi tillit til mediene, og hvordan er det med betalingsviljen for digitale nyheter? Dette er noen av sidene ved digital nyhetsbruk som blir dekket i Bruksmønstre for digitale nyheter, Reuters Digital News report 2018. Formålet med rapporten er å forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Dette er resultatet av et samarbeid mellom flere internasjonale aktører, med Universitetet i Bergen som norsk partner i samarbeid med Fritt ord. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, og gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra slutten av januar til begynnelsen av februar 2018.

2018 Hilde Sakariassen og Hallvard Moe "Bruksmønstre for digitale nyheter. Reuters Institute Digital News Report", Norge 2018: Bergen: Universitetet i Bergen.

Les rapporten her

2017

Rammeverk og funn fra en analyse av publikumsforskning i møte med framtiden

Artikkelen presenterer arbeid utført av forskningsnettverket CEDAR - Consortium for Emerging Directions in Audience Research, som har utført en metaanalyse av europeisk mediebruks- og publikumsforskning. Artikkelen legger fram rammeverk for arbeidet, inkludert historiske forståelser av hvordan feltet har utviklet seg over tid, og lanserer CAT (Critical, Agentic, Trans-media) som en teoretisk ramme for å forstå og videreutvikle nåtidens og framtidens publikumsforskning. Videre presenteres sentrale funn fra nettverkets arbeid, inkludert fire sentrale trender som preger de siste ti årenes publikumsforskning, og fire scenarier som beskriver framtidens mediepublikum.  

Das, R. and Ytre-Arne, B. (2017) "Critical, Agentic and Trans-Media. Frameworks and findings from a foresight analysis exercise on audiences», European Journal of Communication 32(6) 535-551.  

Les artikkelen her

Ein typologi av dataspelbrukarar

Kva styrer folk sine preferansar for ulike typar dataspel? I to surveyar av studentar i Bergen (2008) og Oslo (2010) vart folk bedne om å oppgje sine favorittspel i eit ope spørsmål. Til saman 533 ulike spel vart nemnd, seinare rekoda til 328 spelseriar. Gjennom statististiske analyser av kva serier som typisk vart nemnd saman, finn dei at spelvala er grunnleggjande styrd av, for det fyrste, deira grad av å vere inkluderande, spelteknisk lite kompliserte og famlievennlege kontra det motsette, og for det andre eit skilje mellom mainstream og niche, som også er tydeleg skild i tematikkar, og beggje dimensjonane er tydeleg kjønnsdelte. Utifrå klyngeanalyser vert identifisert sju typar spelarar (med dømer på typiske favorittspel i parantes): “Strategar” (Civilization), “Rollespelarar” (Elder Scrolls), “Partyspelarar” (Singstar), “Nintendoar” (Zelda, Mario), “Casuals” (Angry Birds), Lads (FIFA, Call of Duty) og “Esporters” (Counterstrike, Starcraft). Vidare analyser finn at spelpreferansene har tydeleg samanheng med øvrige mønster i folks medie- og kulturbruk, og også spelarane sin sosiale bakgrunn. 

Hovden, Jan Fredrik og Klevjer, Rune (2017): “The Structure of Videogame Preference”. Game Studies, vol 17/2. 

Les artikkelen her

Sosial klasse og mediepublikumets fragmentering

Mye medieforskning har de siste årene vært opptatt av hvordan mangfoldet av nye medietilbud bidrar til en økende fragmentering av publikum. Få studier har imidlertid koblet slike spørsmål sammen med spørsmål om sosial klasse, m.a.o. om i hvilken grad fragmenteringen følger bestemte sosiale mønstre. Med bruk av representative befolkningsdata fra det svenske Medborgerpanelet har Lindell og Hovden sammenholdt folks medierepertoarer med en modell av den svenske klassestrukturen. De finner at fragmenteringen i stor grad følger kjente sosiale skiller, og at ulike sosiale grupper har nokså tydelig ulike medierepertoar som bekrefter og forsterker deres egne sosiale posisjoner og livsverdener, samtidig som de demonstrerer avstand til andre sosiale grupper. I kontrast til tidligere forestillinger om media som “social glue” (Syvertsen et. al 2014) i Skandiviske land foreslår forfatteren metaforen “audience islands” som mer dekkende på dagens situasjon. 

Lindell, J. og Hovden, J. F. (2017) “Distinctions in the Media Welfare State: Audience Fragmentation in Post-Egalitarian Sweden”. Media, Culture and Society

Les artikkelen her (krever abonnement).

Rammeverk og funn fra en analyse av publikumsforskning i møte med framtiden

Artikkelen presenterer arbeid utført av forskningsnettverket CEDAR - Consortium for Emerging Directions in Audience Research, som har utført en metaanalyse av europeisk mediebruks- og publikumsforskning. Artikkelen legger fram rammeverk for arbeidet, inkludert historiske forståelser av hvordan feltet har utviklet seg over tid, og lanserer CAT (Critical, Agentic, Trans-media) som en teoretisk ramme for å forstå og videreutvikle nåtidens og framtidens publikumsforskning. Videre presenteres sentrale funn fra nettverkets arbeid, inkludert fire sentrale trender som preger de siste ti årenes publikumsforskning, og fire scenarier som beskriver framtidens mediepublikum. 

Das, R. and Ytre-Arne, B. (2017) "Critical, Agentic and Trans-Media. Frameworks and findings from a foresight analysis exercise on audiences", European Journal of Communication 32(6) 535-551. 

Les artikkelen her (krever abonnement).

Anerkjennelse, musikkbaserte mediebegivenheter og borgeridentitet blant minoritetsungdom i Norge

I denne artikkelen argumenteres det for at anerkjennelsesteori utgjør et verdifullt men oversett perspektiv i forskningen på hvordan publikum med minoritetsbakgrunn danner sosial og demokratisk identitet i møte med medieinnhold. Empirisk baserer studien seg på intervju med minoritetsungdom fra Bergen. Mer spesifikt utforsker den informantenes opplevelse av å se på musikkbaserte mediebegivenheter hvor hip hop-artister var fremtredende. Gjennom empiriske eksempler illustrerer studien hvordan informantenes resepsjon av disse mediebegivenhetene frembrakte opplevelser av å bli anerkjent og symbolsk inkludert. Studien finner at store mediebegivenheter kan utgjøre ‘anerkjennelses-øyeblikk’ hvor opplevelsen av anerkjennelse intensiveres. Videre viser studien hvordan musikk, når den inngår i politisk ladede kontekster, kan fungere som utgangspunkt for kollektive forestillinger om borgerfelleskap. 

Nærland, Torgeir Uberg. (2017) "Altogether now? Symbolic recognition, musical media events and the forging of civic bonds among minority youth in Norway". European Journal of Cultural Studies

Les artikkelen her (krever abonnement).

Sjeldenkonsumenter av nyheter: Holdning til nyhetsmedier, medborgerskap og forklaringer på sjeldenkonsum blant unge voksne.
Gjennom kvalitative intervjuer fyller denne artikkelen hull i forståelsen av hvordan sjeldenkonsumenter tenker om nyheters og sin egen rolle i det demokratiske samfunnet, og samtidig hvilke forklaringer som kan ligge bak sjeldenkonsum. Studien finner tre selvforklaringer knyttet til fenomenet: (1) overveldende følelser av medlidenhet overfor nyheter om menneskelig lidelse, (2) fokus på nære relasjoner og lav interesse i nyhetsmediers form og innhold og (3) behovet for prioritering av tid særlig relatert til karriereutvikling. Det argumenteres for at disse karakteristika spiller en viktig rolle i forståelsen av hvordan informantene ser på sin rolle som medborgere.

Helgerud, Anders (2017) "Sjeldenkonsumenter av nyheter: Holdning til nyhetsmedier, medborgerskap og forklaringer på sjeldenkonsum blant unge voksne". Norsk Medietidsskrift.

Les artikkelen her.

Offentlig tilknytning og informasjonsfrihet
Denne artikkelen presenterer en tilnærming til analyse av bruk av medier på tvers, og har til formål å besvare spørsmål om hvordan borgere fra ulike sosiokulturelle grupper opplever sin egen informasjonsfrihet. Artikkelen viser til to empiriske eksempler: En studie av et representativt utvalg av norske borgere (N = 3660) og en studie av norske studenter (N = 1223). Hovden og Moe utfører latente klasseanalyser og korrespondanseanalyser for å forbedre vår forståelse av konsekvensene av et fragmentert og personifisert mediebruk. Dette gjør de ved å belyse implikasjoner av endrede mønster av offentlig tilknytning.

Hovden, Jan Fredrik og Hallvard Moe (2017) ”A sociocultural approach to study public connection across and beyond media: The example of Norway”. Convergence.

Les artikkelen i Open Access her.

Politiske preferanser viktigere enn negative nyheter når man velger nyheter på nett
Blant de mange grunnene til at folk velger å lese akkurat de nyhetene de ender opp med, er en viktig faktor selektiv eksponering. Dette er tendensen folk har til å søke visse typer informasjon over andre. To viktige fenomener i denne sammenhengen er utvelgelse basert på politiske predisposisjoner (partipolitisk selektiv eksponering) og tiltrekning mot innhold som inneholder negativ heller enn positiv informasjon (negativ bias). Vi liker både å lese nyheter som handler om "våre egne", politisk sett - og å lese negative nyheter. Mange studier har vist hvordan begge disse mekanismene inntreffer, men forsvinnende få studier har satt de to faktorene opp mot hverandre og vurdert om én tiltrekningskraft er sterkere enn den andre. I denne artikkelen viser Iversen og Knudsen at dersom begge biasene er tilstede, er partipreferanse en betydelig sterkere faktor enn negative nyheter når folk skal velge nyheter på nett.

Iversen, Magnus Hoem, and Erik Knudsen (2017) “I've got our news and bad news: Party cues trump negativity bias when selecting political news online”

Les artikkelen her

Går skjult reklame på tilliten løs?
De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet. Denne artikkelen bruker et eksperiment i Norsk Medborgerpanel til å undersøke konsekvensene av at politikere benytter seg av kamuflert reklame for nordmenns tillit til politiske nyheter. Iversen og Knudsen finner små, men klare antydninger til at det å eksponeres for kamuflerte nyheter med politikere som annonsører fører til at folk stoler mindre på vanlige politiske nyheter.

Iversen, Magnus Hoem og Knudsen, Erik (2017) When Politicians go Native: Consequences of Native Advertising for Citizens’ Trust in Political News. Journalism.

Les artikkelen her.

Oppfatninger av journalistiske fordommer: partipreferanser, tillit til media og holdninger til innvandring

Som en del av boken "Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere", viser dette kapittelet til den norske befolkningens holdninger og tillit til journalister i deres rolle som informasjonsformidlere. Ved bruk av både kvantitativ og kvalitativ analyse av data fra spørreundersøkelser fra 2013 og 2015, diskuterer Moe, Thorbjørnsrud og Fladmoe den norske befolkningens oppfatninger av journalisters partiskhet. Oppfatningene settes særlig i kontrast til journalistiske normative idealer. Kapittelet viser at tilliten til journalisters upartiskhet er lav. Det viser også blant annet hvordan man kan se oppfatninger om medienes ignorering av spesifikke grupper i lys av ulike partipreferanser.

2017 Hallvard Moe, Kjersti Thorbjørnsrud og Audun Fladmoe "Perceptions of journalistic bias: Party preferences, media trust and attitudes toward immigration", s 109-138 i Arnfinn Midtbøen, Kari Steen-Johnsen og Kjersti Thorbjørnsrud (red.) Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Les artikkelen her. 

Bruksmønstre for digitale nyheter

Formålet med rapporten er å forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Dette er resultatet av et samarbeid mellom flere internasjonale aktører, med Universitetet i Bergen som norsk partner i samarbeid med Fritt ord. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, og gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. 

2017 Hilde Sakariassen, Jan Fredrik Hovden og Hallvard Moe "Bruksmønstre for digitale nyheter. Reuters Institute Digital News Report, Norge 2017"delrapport fra MeCIn-prosjektet, juni 2017. Bergen: Universitetet i Bergen.

Les rapporten her

2016

Musikk, ideologi og politiske eliter
Med utgangspunkt i Pierre Bourdieus smakssosiologi undersøker denne kvantitative studien sammenhenger mellom musikksmak, politisk orientering og sosial bakgrunn blant norske ungdomspolitikere.

Nærland, T.U. (2016) Music, Ideology and Emerging Political Elites: A Survey of Musical Taste and Aesthetic Sensibilities among Young Politicians in Norway, Praktiske Grunde: Nordisk tidsskrift for kultur- og samfundsvidenskab.

Bruk av tv og sosiale medier
Hallvard Moe er medredaktør for et spesialnummer av Television & New Media om "Rearticulating Audience Engagement: Social Media and Television". Nummeret samler fem bidrag fra som utforsker ulike måter sosiale medier blir integrert med tv-bruk. Artiklene dekker ulike nasjonale og komparative perspektiv - fra politiske talkshow i Australia til svensk allmennkringkasting.

Hele tidsskriftnummeret:
José van Dijck, Thomas Poell og Hallvard Moe (red.) (2016) "Rearticulating Audience Engagement: Social Media and Television", Television & New Media, 17(2).

Introduksjonskapitlet:
Hallvard Moe, Thomas Poell og José van Dijck (2016) "Rearticulating Audience Engagement: Social Media and Television". Television & New Media, 17(2): 99-107.

Tekst-tv og informasjonsfrihet
Hallvard Moe er medredaktør for en antologi som samler internasjonal tekst-tv-forskning. Blant Moes bidrag til boken er et kapittel der bruken av tekst-tv illustrerer utfordringer for forskere som vil undersøke hvordan informasjonsfriheten faktisk benyttes av ulike grupper i befolkningen, hvilke gamle skiller som vedvarer og hvilke nye som oppstår i et digitalisert mediesystem.

Hallvard Moe (2016) "Freedom of Information and Divides in the Digital Age. Teletext and Internet Use in Norway", s. 167-180 i Hallvard Moe og Hilde Van den Bulck (red.) Teletext Across Europe: From the Analogue to the Digital Era, Gøteborg: Nordicom.

Kapittelet og hele boken finner du her.

Medborgerskap og representasjon i et kjønnsperspektiv
Boken handler om hvordan kjønn, medborgerskap og representasjon henger sammen. Den er internasjonalt og tverrfaglig orientert, og ved å diskutere ulike tilnærminger til representasjon gir boken nye perspektiver på et sentralt begrep også i medievitenskapen. Blant de empiriske bidragene finnes studier av hvordan britiske aviser omtaler kvinnelige velgere, av manneblader som arena for motkulturelle strømninger i Finland, og av hvilken rolle tv-serier spiller i utformingen av alternative medborgerdiskurser blant indiske kvinner.

Danielsen, Hilde, Kari Jegerstedt, Ragnhild Muriaas and Brita Ytre-Arne (eds) (2016): Gendered Citizenship and the Politics of Representation. London: Palgrave Macmillan.

Sosiale medier, sykdom og deltagelse
Artikkelen er en kvalitativ intervjustudie som omhandler hvordan bloggere med den alvorlige sykdommen ME tar i bruk sosiale medier til ulike formål. Artikkelen analyserer hvordan sosiale medier kan fungere som en ressurs for samfunnsdeltagelse, og for å håndtere identitetsspørsmål i krevende livssituasjoner. Prosjektet er utført som del av et postdoc-prosjekt om hvordan sosiale medier fungerer som arena for den norske velferdsstaten, finansiert av Forskningsrådet via VAM-programmet.

Ytre-Arne, Brita (2016): "Illness, identity, and participation. The social media experiences of long-term patients", Nordicom Review.

Habermas og strategisk kommunikasjon
Denne artikkelen er et bidrag til den orientering retorikken som vitenskap har hatt mot samfunnsvitenskapelige og sosialfilosofiske retninger – nærere bestemt mot offentlighetsteori, deliberativt demokrati og enkelte retninger innen sosiologi. Artikkelen tar for seg Habermas språkfilosofi, som formulert i The Theory of Communicative Action (1984). Hovedargumentet i artikkelen er at Habermas’ teorier og kategorier er nyttige for retorikkfaget. De knytter vurderingen av ytringer tettere opp mot toneangivende demokratiteori, i tillegg til å tilby supplerende eller bærende verktøy i de konkrete retoriske analyser. For at teoriene og kategoriene skal bli nyttige, er det imidlertid nødvendig med visse grep og justeringer. Hovedgrepene består i å behandle forholdet mellom konseptene ‘strategisk’ og ‘kommunikativ’ som et glidende kontinuum fremfor en streng dikotomi, å anerkjenne kategorienes iboende normativitet, samt å veksle mellom en deskriptiv og en normativ posisjon. ­Artikkelen ser disse teoriene i lys av diskusjonen rundt det norske forbudet mot politisk reklamefilm.

Iversen, Magnus Hoem. 2016. Habermas og strategisk kommunikasjon: Et løsningsorientert blikk på Habermas’ språksyn og dets konsekvenser for retorikk. Rhetorica Scandinavica. 71/72: 94-111.

Bruken av politisk fjernsynsreklame i Norge 1995-2015
Artikkelen tar for seg hvordan politisk reklamefilm på fjernsyn har blitt brukt strategisk i Norge i perioden 1995-2015, til tross for det generelle forbudet mot denne typen reklame. Artikkelen hevder at reklamefilmene ikke har blitt brukt på den tradisjonelle måten, som et ledd for å forandre folks holdninger og handlinger, men heller har tjent tre hovedfunksjoner: 1) Å skaffe oppmerksomhet og presseoppmerksomhet for politiske partier og organisasjoner, 2) Reklamene har vært en middel mediehus har brukt for å protestere mot reklameforbudet og 3) Reklamene har latt mediehusene fremstille seg som forkjempere for ytringsfrihet. Med fremveksten av nett-tv, strømming og andre måter å se audiovisuelt innhold på står den norske politiske fjernsynsreklamen står etterhvert igjen som et eksempel på hvor vanskelig det kan være å ha god medieregulering og mediepolitikk i digitaliseringens tidsalder.

Iversen, Magnus Hoem. 2016. Breaking the Ban: The Use of Televised Political Advertising in Norway. 17, sider 193-201. I: Edström, Maria; Kenyon, Andrew; Svensson, Eva-Maria. 2016. Blurring the Lines: Market-Driven and Democracy-Driven Freedom of Expression. Nordicom. 212 sider. ISBN: 978-91-87957-36-9.

Klasse og mediebruk i Sverige
I hvilken grad er moderne mediebruk knyttet til klasseforskjeller, og hvilke mønstre framtrer? Johan Lindell og Jan Fredrik Hovden har studert svenskenes mediebruk gjennom SOM-instituttet sine surveydata, og finner at ulike sosiale grupper har nokså ulike medievaner og -preferanser.

Lindell, J & Hovden, J. F. (2016) “Distinktioner i medievälfärdsstaten.” in J. Ohlsson, H. Oscarsson & M. Solevid (eds) Ekvilibrium. Göteborgs universitet: SOM-institutet.

Les kapittel her.

2015

Musikk og politikk
Hvordan kan musikk fungere politisk? Torgeir U. Nærland har undersøkt resepsjonen av et stykke hip-hop-musikk fremført av Karpe Diem, og beskriver blant annet hvordan mottakelsen av musikken kan sies å ha endret seg før og etter massakren på Utøya 22.Juli. Fra musikk, til politisk innspill. 

Nærland, T.U. (2015) “From musical expressivity to public political discourse proper: the case of Karpe Diem in the aftermath of the Utøya massacre", Popular Communication, 13:3 (In press).

Politisk debatt på mammaforum
Barnevogner, bleier, barneoppdragelse – og politisk debatt? Diskusjonsforum for mødre utgjør en mangfoldig og lite utforsket arena i norsk nettdebatt. Denne artikkelen analyserer hvordan samfunnsspørsmål diskuteres i mammaforumet Barn i magen / Din baby. Forumet fungerer som arena for menings- og erfaringsutveksling blant kvinner som har eller er i ferd med å få barn. Blant temaene som debatteres er velferdspolitikk og velferdstjenester. Forumdeltagerne utveksler erfaringer om fødeavdelinger, barnehager og NAV, og engasjerer seg i politisk debatt om kontantstøtte og uføretrygd. Ikke minst uttrykker de bekymring for framtiden til velferdsstaten barna deres skal vokse opp i. 

Ytre-Arne, B. (2015) "Mammaforum som politisk debattarena – En analyse av nettdebatt om velferdsstaten". Norsk medietidsskrift 01-2015.

Artikkelen finner du her.

2014

Kulturens elitar, elitanes kultur
Jan Fredrik Hovden og Karl Knapskog har dei siste åra gjennomførd store surveykartleggingar av samanhengen mellom sosial bakgrunn, posisjonar og kulturorientering i dei norske politiske elitane (Storting, regjering og departementsleiing, samt fylkespolitikarar) og i kulturelitane (inkl. medlemer i dei fleste kunstnarorganisasjonane, leiarar, tilsette og styremedlemer i dei største kulturinstitusjonane, kulturjournalistar og kritikarar m.m - til saman har over 5000 svart på surveyen). Til saman utgjer dette eit unikt materiale for å studere variasjonar og hierarki i kulturorienteringa hjå dei sentrale aktørane som formar kulturlivet - utøvarar, formidlarar, administratorar, politikkutformarar mm. 

Hovden, J. F. and Knapskog, K. (2014). Tastekeepers. Taste structures, power and aesthetic-political positions in the elites of the Norwegian cultural field. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, vol 17/1.

Artikkelen finner du her.

Hovden, J. F. and Knapskog, K. (2014). Høgt og lågt i Stortinget og departementa. Kulturbruk og kulturorientering hjå dei norske politisk-administrative elitane. Sosiologisk tidsskrift vol 22/3. (additional tables and figures).

Artikkelen finner du her.