Hjem
Miljø- og landskapsgeografi
Ekskursjon

Utviklingstrender i jordbrukslandskapet

Torsdag 12. april var geografistudenter på ekskursjon til Åsane for å se på ulike utviklingstrender i jordbrukslandskapet. Turen ble arrangert i forbindelse med kurset GEO282 Kulturlandskapets geografi. Her skal studentene få se med egne øyne det kursansvarlig, Kerstin Potthoff, har undervist om i forelesningene.

Almås
Gårdsanlegget på Almås byr på nyttig kunnskap for studentene. Både om hvordan landskapet så ut ved en gård som på 1900-tallet ikke gjennomgikk omfattende modernisering i takt med resten av jordbruket, men også om de endringsprosessene som pågår i landskapet etter opphør av bruk.

Vi hopper av bussen ved Almåsvegen og setter kursen mot første stoppested, gården Almås. Gårdsanlegget byr på nyttig kunnskap for studentene. Både om hvordan landskapet så ut ved en gård som på 1900-tallet ikke gjennomgikk omfattende modernisering i takt med resten av jordbruket, men også om de endringsprosessene som pågår i landskapet etter opphør av bruk. Været er strålende og vi «slår leir» i tunet for en liten matbit. Rundt lunsjbordet snakker vi om fordelingen mellom innmark og utmark, byggeskikk, jordskifte og gjengroing.

Driftsendringer og landskap

Etter lunsjpausen følger vi stien til Sæterstøl. På veien ser vi etter landskapselementer som forteller om driftsendringer og årsaker til driftsendringer. Vi stopper ved den gamle husmannsplassen, Øvrebotnen, og prater litt om husmannsvesenet. Andre elementer vi legger merke til er de gamle engene og flotte steingarder, men også nyere elementer som juletreplantasje og mer moderne bolighus på Haukås. På Sæterstøl møter vi en flokk villsau, som kommer bort for å hilse. Selv om begge parter nok synes det var hyggelig går det ikke lang tid før våre nye firbeinte venner må tilbake på arbeid. Vi ser på gamle og nye flybilder som hjelper oss å forstå hvor omfattende landskapsendringer har vært siden 1950-tallet.

Jordburksdrift og nærhet til byområder

Videre rusler vi så nedover fra Sæterstøl til Teigland og Dalabygda, hvor det fremdeles er omfattende jordbruksdrift. Landskapet rundt Langavatnet er flatere og jordbruksarealene her er større og mer sammenhengende. Her også dukker det opp en rekke moderne bolighus blant den gamle gårdsbebyggelsen. Vi stopper ved parkeringen til den Trondhjemske postvei, som er ekskursjonens siste stoppested. Her tar vi en avsluttende diskusjon om hvilken betydning nærhet til byområder har for jordbruksdriften.

Ekskursjonen går mot slutten og vi vender tilbake til mer urbane strøk. Med god farge i nakken, flott kulturlandskap på netthinnen og ny kunnskap i toppen, takker vi hverandre for en fin tur og hopper på bussen i retning Bergen sentrum.