Hjem

Miljø- og landskapsgeografi

Feltkurs

Miljøgeografisk feltkurs 2019

Feltkurset i miljøgeografi går i år til Stord. Stord er regionsenter i regionen Sunnhordland, og kommunesenteret Leirvik er den nest største byen i Hordaland.

Vegstrekning
Regjeringen vil ha ny firefelts motorvei over Stord, mens kommunen er lunken til planene. Vei med fartsgrense på 110 vil være arealkrevende, og vil kunne skape konflikter med boligområder, naturverdier og klimamål. På feltkurset skal vi undersøke om og hvordan disse konfliktene adresseres og håndteres.
Foto:
Anders Lundberg

Kommunen har en befolkning på vel 18.000 innbyggere, og tallet har vært stigende de siste tiårene. Leverandørindustrien innen olje og gass er den viktigste næringen, med ca. 3000 ansatte. De største bedriftene er Kværner, Wärtsilä og Apply Leirvik.

Tema vi skal arbeide med under feltkurset

Studentene skal arbeide i grupper på 2-3. Hver gruppe skriver sin oppgave under veiledning, og oppgavene blir studentenes BA-oppgaver.

Arealbruk, planlegging og konflikthåndtering

E39 går over Stord, og Regjeringen har foreslått å oppgradere den til fire felts motorvei, for å korte kjøretiden mellom Bergen og Stavanger. Det vil være arealkrevende, og det vil generere konflikter med boligområder, naturverdier, klimamål og andre forhold. Under feltkurset vil vi undersøke hvordan Statens vegvesen og kommunen planlegger utbyggingen, om og hvordan de involverer berørte parter, og hvordan konflikter søkes løst. Vi skal også se på om og hvordan konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og landskap beskrives i plandokumentene.

Stord er knyttet til fastlandet og Bømlo med Trekantsambandet med bro (til Bømlo) og undersjøisk tunell (til fastlandet). Det er ferjeforbindelse til Os, Huglo og Halsnøy. Ferja mellom Stord og Halsnøy går i dag mellom Skjersholmane (6 km sør for Leirvik) og Ranavik (på Halsnøy). Overfartstida er 40 minutt. Myndighetene ønsker nå å flytte fergeleiet på Stord nærmere Leirvik, for å korte ferjetida. Ett av forslagene er å flytte det til Sævarhagsvikjo (3 km nord for Leirvik), som er en langgrunn bukt med store naturverdier. Her er det også en stor småbåthavn og et naturreservat, så konfliktene står i kø. Under feltkurset vil vi undersøke hvordan slike konflikter håndteres ved hjelp av plan- og bygningsloven og andre lover og forskrifter. Vi vil også undersøke hvordan myndighetene legger opp til involvering i plan- og beslutningsprosessen.

Vanndirektivet og forvaltning av Ådlandsvatnet

Like nord for Leirvik ligger Ådlandsvatnet, omgitt av skog og jordbruksområder. Her finnes populære badestrender og turområder som er mye brukt. Det går en 7 km lang sykkelsti omkring vatnet. Vatnet er ikke fredet, men det finnes store naturverdier i og omkring vatnet. Noen av Norges sjeldneste planter vokser her, som soleigro og trådbregne. Vatnet er mye brukt til fisking. I utløpselva er det et smoltanlegg. Vanndirektivet er et sentralt virkemiddel i forvaltningen av Ådlandsvatnet, og i Vannportalen er flere deler av vassdraget omtalt. Tilstanden er beskrevet som dårlig for alle. Etter Vanndirektivet skal dette utløse tiltak for å bedre tilstanden. Under feltkurset skal vi undersøke hvor langt dette arbeidet er kommet, hvilke tiltak som planlegges, av hvem og hvordan. Vi skal også undersøke hvordan arbeidsdelingen mellom myndigheter på ulike nivå (kommune, Fylkesmann, fylkeskommune) fungerer i praksis, f.eks. når det oppdages ulovlig graving og nye naust i vannkanten, som i Grønavikjo. Grønavikjo er beskrevet i Naturbase som en «særlig viktig» naturtype.

Forvaltning av verneområder

I Stord er det tre naturreservater: Hystad, Iglatjørna og Sjoalemyra. Vanligvis er det Fylkesmannen som har forvaltningsansvar for verneområder i Norge, men kommuner kan søke om å få forvaltningsansvar i stedet for Fylkesmannen. Stord har søkt om dette og fått det. Stord kommune har altså forvaltningsansvar for de tre naturreservatene. Under feltkurset skal vi undersøke hva kommunen i praksis har gjort etter at de overtok forvaltningsansvaret. Har de f.eks. fått utarbeidet en aktuell tilstandsrapport, er det utarbeidet skjøtselsplan eller forvaltningsplan, er det definert noen forvaltningsmål, er det allokert ressurser til forvaltningen av naturreservatene, eller er de gjemt og glemt på Rådhuset? Et annet beslektet tema vi kan forfølge er å sammenligne forvaltningen av verneområder med forvaltningen av naturområder som ikke er vernet, som Tveitavatnet med sine store naturverdier. Er det noen forskjell på forvaltningen av verneområder og tilsvarende natur som ikke er vernet?

Miljøtema, klimaspørsmål og ROS-analyse i kommuneplanen

Kommuneplanen for Stord gjelder for perioden 2010-21, og det er utarbeidet forslag til ny kommuneplan for 2016-27. Under feltkurset vil vi undersøke hvordan miljøtema, klimaspørsmål og risiko- og sårbarhet er adressert og fokusert i plandokumentene. Ofte bruker kommunene en mal for ROS-analyse i planprosessen, men under feltkurset vil vi ha et kritisk blikk på om og hvordan malene følges opp i praksis, eller om de bare er et pliktløp som tas med fordi overordnede myndigheter krever det.

Kilder og metoder

Under feltkurset skal studentene lære å bruke en rekke ulike kilder og metoder:

  • Kartanalyse av eksisterende plankart o.a. kart
  • Flyfototolkning
  • Intervju med nøkkelinformanter
  • Feltkartlegging, inkl. bruk av GPS
  • Bruk av GIS til romlig analyse og produksjon av digitale temakart
  • Dokumentgransking

Hvilke kilder og metoder som brukes avhenger av type oppgaver. Ingen vil bruke alle de nevnte kilder og metoder, kun de som er relevante i forhold til valgt tema og problemstilling.