Ungdoms psykiske helse og sosiale ulikheter knyttet til foreldres skilsmisse
Hovedinnhold
Forskning viser at ungdom med skilte eller separerte foreldre har i gjennomsnittet dårligere mental helse, får lavere karakterer på skolen, har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring og til å ta høyere utdanning, enn ungdom som vokser opp med begge foreldre.
Antallet barn som opplever foreldreseparasjon er fortsatt på et høyt nivå i Norge. Skilsmisse hos foreldre kan potensielt påvirke flere aspekter av studenters liv. Noen ungdommer tilpasses skilsmissen eller samlivsbrudd bedre enn andre. For å forstå heterogenitet i ungdommers evne til å håndtere foreldres skilsmisse, har studien som mål å sammenligne hvordan negative barndomshendelser modererer koblingen mellom foreldres skilsmisse og forskjellige psykiske helseutfall; og vil utforske sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og ungdoms fullførelse av ungdomsskolen.
Det er ingen viden kjent sammenheng i forskningslitteraturen angående hvordan foreldreseparasjon påvirker ungdoms skoleprestasjoner. Resultatene varierer fra ingen effekter på skoleprestasjoner, til lavere karakterer, som igjen fører til frafall i skolen. Det mangler derimot spesifikke studier om sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og frafall i videregående skole. Den første planlagte studien i prosjektet fyller dette kunnskapstomrommet ved å undersøke sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og fullførelse av videregående skole. I tillegg vil det analyseres potensielle ulikheter som påvirker frafall i skolen ved hjelp av statistiske nedbrytningsteknikker som gir mulighet til å kvantifisere bidragene til ulikheten.
Generelt kan vi se at ungdommer med foreldre som har hatt samlivsbrudd har verre mental helse sammenlignet med gruppen elever som ikke har skilte foreldre. Den andre studien tar sikte på å få en bedre forståelse av risiko og beskyttende faktorer knyttet til tilpasning for ungdom som har opplevd foreldreseparasjon. For å nå dette målet er planen å sammenligne hvordan noen negative barndomshendelser modererer koblingen mellom foreldres skilsmisse og forskjellige psykiske helseutfall.
Den samme datakilden brukes i begge studiene; Den longitudinelle befolkningsbaserte studien Barn i Bergen (youth@hordaland) som er koblet til Den Nasjonale utdanningsdatabasen (NUDB).
Studien tilhører “LONGTRENDS” -prosjektet og er en del av arbeidspakke 2, knyttet til “Psykisk helse og sosial ulikhet: familie, skole og lokalsamfunn”.
