Hjem
Politisk organisering og flernivåstyring

Mer slagkraftige og effektive universiteter?

I artikkelen i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (2/2011) ser Kristin Lofthus Hope og Lise Hellebø Rykkja nærmere på innføring av enhetlig ledelse på ulike nivåer ved UiB og NTNU de siste årene. Den sentrale problemstillingen omhandler de ansattes oppfatninger av enhetlig ledelse.

Abstract

Diskusjonene rundt ledelse og styring i universitetssektoren polariseres gjerne rundt to motsatte posisjoner: tilhengerne
av den Humboldtske universitetsmodellen mot tilhengerne av en mer instrumentell universitetsmodell. Disse posisjonene preger også debatten om enhetlig ledelse ved universitetene. I artikkelen ser vi nærmere på innføring av enhetlig ledelse på ulike nivåer ved UiB og NTNU de siste årene. Den sentrale problemstillingen omhandler de ansattes oppfatninger av enhetlig ledelse. Artikkelen bygger på to undersøkelser som ble utført 2008, og ser nærmere på etterfølgende endringer i ledelsesmodellen. Materialet omfatter både kvalitative og
kvantitative data. Både ved NTNU og UiB er lederne ganske fornøyde med sitt økte handlingsrom, mens de ansatte ikke har opplevd veldig store endringer. Den kollegiale styringen har blitt svekket, og en har fått en mer toppstyrt styring og ledelse. Lederne på flere nivå har fått større styringsmuligheter, og benytter dem i økende grad, samtidig som den faglige autonomien svekkes. Kanskje kan vi snakke om en bevegelse fra faglig ledelse til økt administrativ styring. Den Humboldtske «frie» ledelsen ser ut til å måtte vike for en mer instrumentell ledelsesmodell der styring av virksomheten blir viktigere, i alle fall på noen områder. Samtidig er det kanskje en (universitets)
myte at faglig nyskaping utelukkende foregår nedenfra, og at endringer ovenfra nødvendigvis trigger motstand fra universitetsbefolkningen.

 

Les artikkelen på idunn.no