Hjem
Forskningsgruppen for retorikk, demokrati og offentlig kultur
Prosjekter

Prosjekter i retorikkgruppen

Her finner du en oversikt over de ulike forskningsprosjektene i retorikkgruppen

Anders Johansen i aksjon utenfor Korskirken
Foto: UiB.

TEMAOMRÅDER

Rhetorical reception

Retorikkeksperter i pressen

Visuell retorikk

Digitale presentasjonsteknikker

Retorikk og konflikt

Retorikk i sosiale medier

Politisk kommunikasjon og framing

Politisk reklame i Norge

 

RHETORICAL RECEPTION

 

Exploring the role of the real rhetorical audience

The first audience analysis must have been Aristotle’s description of the various types of human character in the Rhetoric. However, in general rhetorical studies of audiences are rare. With a few exceptions most rhetorical studies are speaker- or text focused.

When rhetoricians actually discuss the audience, they are mostly concerned with the audience as theoretical or textual constructions. They examine the universal audience (C. Perelman), the second persona (E. Black), the audience constituted by the text (M. Charland, M.C. McGee), the ignored or alienated audience (P. Wander), or they theorize about the audience’s cognitive processing of messages (W. Benoit/M.J. Smythe).

Only very rarely, and in very limited way, does rhetorical research study the actual audience reception of rhetoric. However, in our time new media and new forms of communication makes it harder to distinguish between speaker and audience.

The active involvement of users and audiences is more important than ever before. Therefore, the rhetoric group at the department of Information Science and media studies have established a pre-project dealing with rhetoric and reception and the real rhetorical audience.

We believe that rhetorical research should reconsider the understanding, conceptualization and examination of the rhetorical audience. From mostly understanding audience as a theoretical construction that are examined textually and speculatively, we should give more attention to empirical explorations of actual audiences and users.

 

RETORIKKEKSPERTER I SKANDINAVISK DAGSPRESSE

 

Hvordan brukes eksperter på retorikk i pressen?

 

Forskere og andre eksperter har fått en stadig større plass i skandinaviske medier de siste tiårene, og ekspertene trekkes oftere inn for å kommentere dagsaktuelle nyhetssaker og sjeldnere for å formidle fagkunnskap eller forskningsresultater.

 

Prosjektet undersøker hvilken rolle retorikkeksperter har fått i skandinavisk dagspresse, med utgangspunkt i en analyse av 517 avisartikler fra 18 papirbaserte aviser i perioden 2001–2010. Sentrale spørsmål er hvem retorikkekspertene er, hvor ofte de uttaler seg, hvilke temaer de uttaler seg om, og hvorvidt de formidler egne forskningsresultater eller kommenterer aktuelle nyhetssaker.

 

Et hovedfunn så langt er at bruken av retorikkeksperter i dagspressen er økende, og at denne typen eksperter først og fremst hentes inn for å kommentere taler og debatter fra politikkens verden. Analyser viser også at retorikkeksperter fra det private konsulentmarkedet ofte opptrer i svenske aviser, mens de danske og norske avisene i all hovedsak henter sine retorikkeksperter fra akademia.



Prosjektet er et samarbeid mellom Jens E. Kjeldsen (UiB) og Jonas Bakken (UiO)

 

 

VISUAL AND MULTIMODAL RHETORIC AND ARGUMENTATION

 

How do pictures argue and function rhetorically?

 


The fields of rhetoric and argumentation have been dominated by the verbal for more than 2000 years. However, since communication has grown increasingly visual and multi-modal, research in rhetoric and argumentation needs to address such forms of expression. This project examines visual rhetoric and argumentation in three ways:

 


1. An examination of the rhetorical potentials of pictures: I suggest that pictures has at least four rhetorical potentials that makes them different from other semiotic systems: 1) the potential to create presence (evidentia); 2) their potential for realism and indexical documentation; 3) their potential for immediacy in perception; and finally 4) their potential for semantic condensation, meaning the concentrating and condensing of several ideas, thoughts or content into one decisive moment.

 


    2. An examination of visual and pictorial argumentation: Semantic condensation can be both emotional (evoking emotions) and rational (evoking arguments and reasoning). Pictures, I suggest, have the potential to argue primarily by means of such condensation. They offer a rhetorical enthymematic process in which something is condensed or omitted, and, as a consequence, it is up to the spectator to provide the unspoken premises. Rational condensation in pictures, then, is the visual counterpart of verbal argumentation.

 


    3. Case studies of visual rhetoric and argumentation: The rhetorical qualities of pictures and their potential for creating visual argumentation are developed theoretically. Through case studies of visual argumentation, the theoretical considerations are analytically examined and further developed.

 

 

 

DIGITAL PRESENTATION PRACTICES

 

What are the rhetorical consequences of using PowerPoint?

 


This project aims at developing our understanding of the ubiquitous use of presentation tools such as PowerPoint and Keynote in university teaching and presentations. The main aim is to identify and describe the pedagogical and rhetorical consequences that the employment of digital presentation tools has for teaching, lecturing and presenting.
In order to identify and describe the pedagogical and rhetorical consequences of the employment of digital presentation tools for teaching, lecturing and presenting. The project:

 


- reviews the existing research on the subject of digital presentation tools and provide an overview of the field and research results.
- performs a survey in order to establish the extent, context and character of the use of presentations tools, and chart the attitudes which lecturers and students hold towards this technology.
- examines empirically how presentation tools are actually used in lectures and characterize what kinds of interactions occur and which forms of pedagogy and rhetoric is performed.

 


 The project is a collaboration between Jens E. Kjeldsen, Frode Guribye, and Arild Raaheim.

 

 

DOKTORGRADSPROSJEKTER

 

Trygve Svensson: Retorikk og konflikt

Hva kan Ludvig Holberg lære oss om retorikk og konfliktløsning?

Holbergs bestselgende Introduksjon til Naturens og Folke-Rettens Kundskab (1716) var skoledannende for juridisk tenkning i Danmark-Norge. I Holberg møtes antikke klassikere med opplysningstidens stridstema. Skriftene er gjennomsyret av spørsmål om krig, likestilling, religionsfrihet og demokrati, med eneveldet som historisk kontekst. Som Stephen Greenblatt har skrevet om Shakespeare, forholdt også Holbergs seg til tidens forhandlinger om hvordan samfunnet skulle styres.   

Prosjektet retter seg mot Holbergs sakprosa, og hele hans rikholdige tekstmateriale. Naturens og Folke-Rettens Kundskab og Moralske Tanker står som to referansepunkter i den tidlige og sene delen av forfatterskapet. Å sette klare skiller mellom sakprosaforfatteren og dikteren er imidlertid vanskelig. Derfor er også Niels Klims Reise, som står i et særskilt nært forhold til sakprosaen, et utgangspunkt.

 

 

Eirik Vatnøy: Sosiale medier som retorisk arena

Hvordan bruker politikere og partier sosiale medier i valgkamper?

Med den eksplosjonsartede utviklingen i digitale medier de seneste årene har arenaene for politisk kommunikasjon utvidet seg kraftig. Selv om deres betydning enda ikke kan sammenlignes med de konvensjonelle mediene, er sosiale medier også stadig viktigere innenfor norsk politikk. Det snakkes med begeistring om de sosiale medienes demokratiske potensial som møtearena for politikere og velgere, men også med bekymring for intimiseringen, fragmenteringen og mangelen på redaksjonell kontroll.

Prosjektet kombinerer innsikter fra politisk retorikk og digital retorikk.  Retorikkens flere tusen år lange fagtradisjon gir tidløse innsikter i hvordan mennesker påvirker hverandre gjennom kommunikasjon. Selv om mediene er nye, kan mekanismene som endrer holdninger og meninger langt på vei forstås på samme måte.

 

 

Erik Knudsen: Politisk kommunikasjon, framing og oppfatning

Hva er sammenhengen mellom pressedekning av NAV og folks oppfatning av etaten?

Gjennom blant annet eksperimenter, meningsmålinger og forskningsintervjuer har man funnet sterke indikatorer på at fremstillingen, eller vinklingen, av et budskap, en organisasjon eller person kan være utslagsgivende for hvordan mottakere tolker budskapet, samt deres inntrykk av organisasjonen eller personen.

NAV, en etat og reform som har skapt overskrifter, blitt utskjelt og fått sitt eget verb, er i dette prosjektet utgangspunktet for å studere vinklingens makt. Her undersøker jeg NAV som strategisk kommunikator, pressedekningen av NAV samt sammenhengen mellom pressedekningen og folks oppfatning av etaten. Hvordan ønsker etaten selv å fremstå, er det egentlig slik at NAV-omtalen har vært så negativ og kan dette knyttes til folks oppfatning av etaten?

Prosjektet bygger på teorier innen politisk kommunikasjon knyttet til vinkling (framing) av budskap, innvirkning av negativ og positiv omtale, samt journalistiske grep som bruk av enkelthistorier fremfor statistikk.

 

Magnus Hoem Iversen: Politisk reklame i Norge

Hvordan skapes, mottas og oppfattes politisk reklame i Norge?

Bruken av politisk reklame øker i popularitet hos samtlige norske partier. Dette gjeder reklame på radio, i avis, på kino, og ikke minst på Internett – spesielt eksemplifisert gjennom «Taxi Stoltenberg» i 2013. Maktforholdet mellom politiske partier, den frie presse og borgere er i endring. Politisk direktekommunikasjon mellom partier og velgere er i ferd med å bli en viktigere brikke i norske demokratiske prosesser.


Jeg undersøker hvordan norske politiske reklamefilmer kan belyse disse prosessene. Formålet er å undersøke hele kommunikasjonskjeden, med spesiell vekt på bruk av visuell og emosjonell argumentasjon, både i produksjon, i selve reklamebudskapene og i forhandling hos konkrete velgere.