Haarstad og Wanvik publiserer i topptidsskrift

Artikkelen handler om hvordan energiomstilling teoretiseres og forstås i samfunnsvitenskapen og samfunnsgeografien.

- Vi mener at samfunnsvitenskapen for ofte fremhever hvor stabilt vårt forhold til energisystemet er, sier Tarje Wanvik. Våre teorier forklarer veldig godt hvorfor endring ikke skjer. Likevel ser vi at det i virkeligheten skjer rask endring på mange områder.

I artikkelen går de gjennom flere teoretiske innfallsvinkler som blir brukt til å analysere forholdet mellom energi og samfunn, og argumenterer for at disse ikke tar nok hensyn til endring og ustabilitet. Som et svar på dette skisserer de et rammeverk som bygger på ansamlingsteorien til Manuel DeLanda. Denne teorien bryter med et sentralt premiss i mye av det samfunnsvitenskapelige teoriuniverset – at energisystemet fungerer omtrent som en organisme med tett sammenkoblede deler.

- Ansamlingsteorien ser på sosiale enheter, som energisystemet, som mer midlertidige og ustabile, sier Håvard Haarstad. En enkelthendelse eller innovasjon kan gi store ringvirkninger, hvis de ’treffer’ på riktig måte. Et eksempel på dette er hvordan atomanleggulykken i Japan utløste store endringer i energipolitikken i Tyskland.

- Vi er opptatt av at disse komplekse sammenhengene må få større plass i samfunnsvitenskapens forklaringsmodeller.

Artikkelen har blitt publisert på nett, i påvente av å få plass i en trykt utgave. Progress in Human Geography er rangert som det nest beste tidsskriftet i geografi internasjonalt og har en impact factor på cirka 5.00.

Artikkelen kan lastes ned på Progress in Human Geography.