Pågående PhD-prosjekter

Stipendiat: Sara Madeleine Kristensen

I dag er det et økende press på at ungdommer skal fremstå som perfekte. Det forventes at de skal gjøre det godt på skolen og ha mange, helst populære, venner. Dette presset og de urimelige forventningene fra mennesker rundt ungdommen, og de selv, kan starte en negativ spiral av svak mestringstro, skolerelatert stress, ensomhet og symptomer på angst og depresjon. Det mangler imidlertid forskning på hvordan disse faktorene henger sammen over tid innad i ungdommer. Prosjektet hadde som mål å fylle dette kunnskapshullet ved å undersøke paneldata fra COMPLETE-prosjektet som har fulgt et kull elever fra begynnelse til slutt av en videregående skoleutdanning.

Veiledere: Helga Bjørnøy Urke (hovedveileder), Torill Marie Bogsnes Larsen og Anne Grete Danielsen

Stipendiat: Olin Blaalid Oldeide

Kva gjer ein kommune for å hindre at ungdom fell utanfor samfunnet? Korleis kan ein hjelpe dei opp att når dei først har falt?Einsemd, rusproblem, vanskar i familien og psykiske plagar trugar helsa til denne ungdommen. Folkehelselova understreka kommunen sitt ansvar for helsa til innbyggarane. For kommunen er med på å forme liva til ungdommen kvar dag gjennom ulike etatar; legen som behandlar, sosialarbeidaren som støtter og læraren som underviser. Dermed har kommunen ikkje berre eit ansvar, men unik moglegheit til å hjelpe.Doktorgradsprosjektet er utforma som eit case-studium med eit djupdykk i Bergen kommune som rusforebygger. Prosjektet bygger på ei helsefremmande tilnærming der ein både undersøker det tverrsektorielle samarbeidet mellom dei relevante aktørane og korleis ein arbeidar ressursbasert med risikoutsett ungdom. For å undersøke strukturane for rusførebygging på kommunalt nivå har ein gjennomfør intervju med den ansvarlege politikaren, dei kommunale byråkratane og sosialarbeidaren som hjelper ungdommane. Og sist, men ikkje minst, vart det gjennomført fokusgrupper med ungdommane sjølve om deira opplevingar.Dette har resultert i følgande publikasjonar:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=622787&la=no&action=sok

Veiledere: Elisabeth Fosse og Ingrid Holsen

Stipendiat: Magnus Jørgensen

Tenårene er en omskiftelig periode der store forandringer skjer i livet. Hjernen utvikler seg, puberteten inntreffer og et bredt spekter av sosiale roller testes for første gang. Historisk sett har psykologi vært veldig opptatt av barndommens betydning for psykisk helse i voksen alderen, men studier har vist at mer enn hver andre psykiske lidelse oppstår i ungdomsårene - et resultat som har vært med til å gi fornyet interesse for denne kritiske perioden av livet. Spesielt har depresjon og depressive symptomer tiltrukket forskers oppmerksomhet, ettersom depresjon er blant de største sykdomsbyrdene i den vestlige verden.

Forskning tyder på at ungdomsårene er en livsfase med store gjennomsnittlige utsvinger i depressive symptomer. Videre ser det ut til at tenåringer følger forskjellige mønstre i utviklingen av depressive symptomer over tid. Noen opplever en økning inn i den voksne alder, mens andre opplever en nedgang, og en stor andel opplever et lavt stabilt nivå over tid. Ettersom depresjon ofte diagnostiseres i etterkant av en periode med subkliniske depressive symptomer/humør er vi som forskere interessert i å forstå hvordan denne utvikling endrer seg over tid. Vi vet at sosioøkonomisk status kan ha betydning. Å vokse opp under vanskeligere sosiale forhold øker risikoen for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser. Derimot er det mange andre faktorer som kan tenkes å spille inn som vi vet mye mindre om.

Som en del av arbeidspakke 1 i Longtrends prosjektet, vil vi derfor undersøke effekten av livsoverganger, livshendelser og helsevaner, og hvordan de påvirker depressivt humør over tid, og om effekten er forskjellig i høyere og lavere sosiale lag. I tillegg vil vi undersøke om sosial støtte har en medierende effekt på depressivt humør ettersom flere tidligere studier har vist at sosial støtte nettopp kan fungere som en beskyttende faktor for utvikling / forverring av psykiske vansker. Prosjektet er basert på data fra studien «Voksen i år 2000» (VITT).

Stipendiat: Catharina Wold Robson

Catharinas PhD-prosjekt er tilknyttet den store internasjonale WHO studien Health Behaviour in School-aged Children (HBSC), og den tilhørende norske versjonen HEVAS. Studien ble opprettet i 1983, og gjennomføres hvert fjerde år på ungdoms- og videregående skoler i Norge. Studien har som mål å kartlegge barn og unges helsevaner, og inkluderer blant annet spørsmål om matvaner, fysisk aktivitet, røyking, skoletrivsel, støtte fra lærere og medelever og elevens helse- og trivselsopplevelse. 

PhD-prosjektet fokuserer spesifikt på kroppsbilde hos barn og unge, og forsker på sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og dets effekt på kroppsbilde i ungdomsalderen. I tilknytning til dette undersøkes blant annet hvordan forhøyet fokus på selvpresentasjon og sosial sammenligning på sosiale medier henger sammen med kroppsbilde.