Hjem
Sosial innflytelse på ungdoms atferd og helse
Forskningsprosjekter

Pågående forskningsprosjekter

Oversikt over SIPA sine pågående forskningsprosjekter

Hovedinnhold

Prosjektet Folkekommune

SIPA ansvarlig: Professor Elisabeth Fosse
Finansiert av Forskningsrådets program Helsevel. Bergen kommune er prosjekteier.
Tre delprosjekter:

  • Infrastruktur for tilgang på helsedata fra kommunenes fagsystemer. Ledes av Norsk senter for forskningsdata (NSD).
  • Utvikling av folkehelseindikatorer. Ledes av folkehelseinstituttet
  • Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene. Ledes av professor Elisabeth Fosse, HEMIL, UiB

I delprosjekter «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene» studerer vi i hvilken utstrekning kommunenes folkehelsearbeid er basert på tilgjengelig kunnskap og hvilken type dette er, for eksempel statistikk, forsknings- eller erfaringsbasert kunnskap. Prosjektet skal gjennom kvalitativ forskning bidra til forståelsen av hvilken kunnskap som danner grunnlaget for beslutninger om strategier og tiltak for å realisere kommunenes målsetninger i folkehelsearbeidet, slik de er formulert i plandokumentene. På bakgrunn av dette vil vi se på hvordan indikatorene som utvikles i de andre delprosjektene kan anvendes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle de kommunale tjenestene.

Ifølge Folkehelseloven skal folkehelsearbeidet forankres i kommuneplanen, og kommunene skal utarbeide strategier og tiltak som kan bedre befolkningens helse og levekår. Det krever et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kommunene må ha gode, hensiktsmessige data for få den oversikten loven krever. Et slikt kunnskapssystem er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak.  Det er også et lovkrav at folkehelse skal være et ansvar for alle kommunens sektorer. Det er forsket noe på hvordan folkehelsearbeidet bør forankres i kommunene for å kunne møte dette kravet, men vi har mindre kunnskap om hvordan kommunenes arbeid bør organiseres i denne sammenheng.  Den kvalitative studien bruker politiske dokumenter og personlige intervjuer med administrative og politiske ledere som datakilder. Dette for å gi en samlet oversikt over hvilken kunnskap kommunene legger til grunn for organiseringen av sitt folkehelsearbeid og tverrsektorielle innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Behovstilfredsstillelse og mestringstro i den videregående skole

Stipendiat: Sara Madeleine Kristensen

Hvordan henger individers oppfattelse og tro på personlige evner og behov sammen med mental helse og utfall i læringsmiljøet? Tilfredsstillelsen av de grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet og troen på egne evner er betydningsfullt for hvordan ungdommer motiveres, selv-regulerer sin hverdag og interagerer med andre jevnaldrende, noe som igjen har store implikasjoner for blant annet deres trivsel, akademiske prestasjoner og mentale helse. Prosjektet benytter longitudinell paneldata fra COMPLETE-prosjektet som har fulgt et kull elever fra begynnelse til slutt av en videregående skoleutdanning.

Doktorgradsprosjektet har en triangulær tilnærming, med en positiv psykologisk og sosiokognitiv innfallsvinkel som undersøker samspillet mellom individ, atferd og det psykososiale miljøet. Målet med prosjektet er å øke forståelsen av de grunnleggende psykologiske behovene og mestringstro i et longitudinelt ungdomsperspektiv.
Veiledere: Helga Bjørnøy Urke (hoved), Torill Larsen og Anne Grete Danielsen

Rusforebygging i Bergen kommune

Stipendiat: Olin Blaalid Oldeide

Kva gjer ein kommune for å hindre at ungdom fell utanfor samfunnet? Korleis kan ein hjelpe dei opp att når dei først har falt?
Einsemd, rusproblem, vanskar i familien og psykiske plagar trugar helsa til denne ungdommen. Folkehelselova understreka kommunen sitt ansvar for helsa til innbyggarane. For kommunen er med på å forme liva til ungdommen kvar dag gjennom ulike etatar; legen som behandlar, sosialarbeidaren som støtter og læraren som underviser. Dermed har kommunen ikkje berre eit ansvar, men unik moglegheit til å hjelpe.

Doktorgradsprosjektet er utforma som eit case-studium med eit djupdykk i Bergen kommune som rusforebygger. Prosjektet bygger på ei helsefremmande tilnærming der ein både undersøker det tverrsektorielle samarbeidet mellom dei relevante aktørane og korleis ein arbeidar ressursbasert med risikoutsett ungdom. For å undersøke strukturane for rusførebygging på kommunalt nivå har ein gjennomfør intervju med den ansvarlege politikaren, dei kommunale byråkratane og sosialarbeidaren som hjelper ungdommane. Og sist, men ikkje minst, vart det gjennomført fokusgrupper med ungdommane sjølve om deira opplevingar.
Dette har resultert i følgande publikasjonar:
https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=622787&la=no&action=sok
Veileder: Elisabeth Fosse og Ingrid Holsen

LONGTRENDS – Sosial ulikhet i mentale helse blant ungdom: et livsløpsperspektiv

Prosjektleder: Helga Bjørnøy Urke

LONGTRENDS er et forskningsprosjekt som har som mål å øke forståelsen av sosiale ulikheter i psykisk helse i et livsløpsperspektiv, med fokus på ungdomstiden. Ved å bruke fire ulike datakilder fra HEMIL-instituttet og Institutt for Samfunnspsykologi vil vi kartlegge samfunnstrender i psykisk helse og den betydningen en rekke sosiale faktorer har for utvikling av psykisk helse.

Det er bekymringsfullt mange barn, ungdom og unge voksne som utvikler psykiske vansker. Det er spesielt mange utsatte blant dem som vokser opp i familier med lav inntekt eller hvor foreldrene har lavere utdanning, noe som ofte blir omtalt som sosial ulikhet i psykisk helse. Materielle faktorer, psykososiale forhold og atferdsmønstre i barndommen er med på å legge føringer for helse, levekår og samfunnsdeltagelse seinere i livet. Noen barn og unge kan være sårbare for overganger og livshendelser som å bytte skole, å flytte hjemmefra, eller at deres foresatte skilles. For noen medfører slike hendelser tap av sosial støtte og nettverk og færre økonomiske ressurser. Noen utvikler også atferdsmønstre som kan utgjøre en helserisiko. Slik kan overganger og livshendelser bidra til å forsterke sosiale ulikheter i helse.

Målet med prosjektet er å øke forståelsen av sosiale ulikheter i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Vi vil kartlegge samfunnstrender i psykisk helse blant ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og undersøke hvilken rolle faktorer som sosial støtte, familiestruktur, kjønn, og større livshendelser og overganger spiller i disse sammenhengene. Vi ønsker også å utvikle mer presise metoder for å måle ungdoms sosioøkonomiske status. For å nå disse målene vil vi benytte data fra fire studier av norsk ungdom og deres foreldre, gjennomført i perioden fra 1980-2020. Studiene lar oss følge deltagernes utvikling fra barndom og inn i høyere utdanning og arbeidsliv, og undersøke hvordan sosial bakgrunn henger sammen med psykisk helse i ulike tidsperioder.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom HEMIL-instituttet , Institutt for Samfunnspsykologi ved det psykologiske fakultet, UiB, Folkehelseinstituttet, University of Glasgow og Universidade de Lisboa.

Assisterende prosjektleder: Torill Larsen , Arbeidspakkeledere: Bente Wold, Tormod BøeTorbjørn Torsheim 

Juniorforskar: Deltakende aksjonsforskning blant ungdom (youth participatory action research, YPAR)

Prosjektleder: Ingrid Holsen

Juniorforskarprosjektet har som mål å fremme ungdoms stemme og et positivt psykososialt læringsmiljø i skolen ved at ungdom er aktivt medvirkende og forsker på saker som de er opptatt av og som de ønsker å påvirke. Vi gjennomfører og evaluerer en pilot i fem 9. klasser i Hardanger høsten 2020. Prosjektet er basert på erfaringer med lignende YPAR prosjekt ved Universitetet i Berkeley. Det er modifisert, tilpasset og utviklet videre av Reidun Braut Kjosås, Anita Finne (Kvam herad), Ingrid Holsen (HEMIL) i samarbeid med elever og lærere ved ungdomsskoler i Hardanger. www.juniorforskar.no

CO-CREATE: Confronting obesity: Co-creating policy with youth

Arbeidspakkeleder: Professor Oddrun Samdal

CO-CREATE-studien skal undersøke hvordan samfunnet kan legge til rette for at ungdom velger et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Ungdommer skal involveres i alle deler av prosjektet, slik at hovedmålgruppens perspektiv blir ivaretatt. Folkehelseinstituttet skal lede prosjektet som inkluderer forskere fra 14 institusjoner i Europa, Sør-Afrika, Australia og USA. HEMIL-senteret, er ansvarlig for en av arbeidspakkene.

Helsevaner blant skoleelever. En WHO undersøkelse i flere land (HEVAS)

Prosjektleder: Professor Oddrun Samdal

Siden 1983 har HEMIL-senteret samlet inn landsrepresentative data fra 11-, 13- og 15-åringer som del av en internasjonal WHO-undersøkelse (på engelsk Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross-national study) rettet mot livsstil og helse blant skolebarn. For tiden deltar 41 land i studien, og det samles inn data hvert fjerde år. Siden 1993, har Norge også inkludert elever på Vg1. Hovedmålsettingen er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare helserelatert atferd og helseopplevelse. Videre inkluderer studien fokus på skolen som arbeidsmiljø for elevene og disse dataene brukes av Utdanningsdirektoratet i deres prioritering av skolebaserte tiltak. I tillegg til elevdataene samles det også inn data blant skoleledelsen omkring skolens tiltak innen trivsels- og helsefremmende arbeid.

Voksen i år 2000 (VITT)

Prosjektleder: Professor Bente Wold

De største folkehelseproblemene i moderne vestlige samfunn henger nært sammen med folks levevaner. Hensikten med VITT- studien er å undersøke utvikling og endring av helseatferd og subjektiv helse gjennom livsløpet, og å analysere hvordan sosiale og psykologiske prosesser i ungdomsårene kan forutsi subjektiv helse og livsstil i voksen alder.

VITT er en longitudinell studie av helsevaner, den følger de samme personene fra de var 13 til de ble 40 år gamle. Foreldrene deltok i undersøkelsen frem til respondentene var 19 år, og undersøkelsen omfatter således to generasjoner.

PAPA- prosjektet

Prosjektleder: Professor Bente Wold og Professor Oddrun Samdal

PAPA- ”Promoting Adolescent health through an intervention aimed at improving the quality of their participation in Physical Activity” er en EU-finansiert intervensjon hvor man forsøker å stimulere psykososiale og fysiske helsevaner hos unge fotballspillere, gjennom kursing av trenere for å skape et bedre motivasjonsklima i idretten. PAPA-prosjektets hovedsiktemål er å skape en bedre idrettsopplevelse og øke de unges trivsel i idretten. Prosjektet er et europeisk samarbeid mellom åtte universiteter i England, Frankrike, Hellas, Spania og Norge. Fra Norge deltar en gruppe ved Uiversitetet i Bergen og en gruppe ved Forskningssenter for trening og prestasjon og Norges idrettshøgskole. PAPA-gruppen ved Universitetet i Bergen er ansvarlig for evalueringen av tiltaket og ledes av professor Bente Wold ogprofessor Oddrun Samdal ved HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet. Lenke til den internasjonale PAPA-siden.

Det tverrnasjonale prosjektet av positiv ungdomsutvikling

Prosjektleder: Nora Wiium

Det tverrnasjonale prosjektet av positiv ungdomsutvikling undersøker i hvilken grad utviklingsressurser er tilgjengelig og oppnåelig for ungdommer og fremvoksende voksne i ulike nasjonale kontekster. Hvordan disse utviklingsressurser i sin tur fremmer positive utfall som de «5C-ene» av PYD (dvs. tillit, kompetanse, karakter, omsorg og tilhørighet), og eventuelt bidrag til utvikling av selvet og samfunnet unge mennesker er en del av blir også sett på. Andre temaer som tas opp i prosjektet omfatter risiko- og helseatferd, i tillegg til «job crafting» i skolesammenheng, unge menneskers holdninger og verdier mot klimaendringer og bærekraftig miljø, sett i lys av utviklingsressurser og positiv utvikling. Det overordnede målet med prosjektet er å påvirke interessenter, programmer og politikk for å stimulere utviklingsressursene som trengs for å legge til rette for en positiv utvikling og bidrag til selv- og samfunnsutvikling blant unge mennesker i deltakerlandene. Det tverrnasjonale prosjektet ble igangsatt i 2014 og omfatter i dag samarbeidspartnere fra over 20 land i Europa, Afrika, Asia, Midtøsten, USA og Latin-Amerika, og representerer kompetanse på en rekke ulike vitenskapelige felt, for eksempel helsepsykologi utviklingspsykologi, sosialpsykologi, tverrkulturell psykologi, folkehelse, miljøvitenskap, sosiologi, helsefremmende arbeid, logopedi, og familiestudier.