Pågående forskningsprosjekter

SIPA ansvarlig: Professor Elisabeth Fosse
Finansiert av Forskningsrådets program Helsevel. Bergen kommune er prosjekteier.
Tre delprosjekter:

• Infrastruktur for tilgang på helsedata fra kommunenes fagsystemer. Ledes av Norsk senter for forskningsdata (NSD).
• Utvikling av folkehelseindikatorer. Ledes av folkehelseinstituttet
• Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene. Ledes av professor Elisabeth Fosse, HEMIL, UiB

I delprosjekter «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene» studerer vi i hvilken utstrekning kommunenes folkehelsearbeid er basert på tilgjengelig kunnskap og hvilken type dette er, for eksempel statistikk, forsknings- eller erfaringsbasert kunnskap. Prosjektet skal gjennom kvalitativ forskning bidra til forståelsen av hvilken kunnskap som danner grunnlaget for beslutninger om strategier og tiltak for å realisere kommunenes målsetninger i folkehelsearbeidet, slik de er formulert i plandokumentene. På bakgrunn av dette vil vi se på hvordan indikatorene som utvikles i de andre delprosjektene kan anvendes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle de kommunale tjenestene.

Ifølge Folkehelseloven skal folkehelsearbeidet forankres i kommuneplanen, og kommunene skal utarbeide strategier og tiltak som kan bedre befolkningens helse og levekår. Det krever et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kommunene må ha gode, hensiktsmessige data for få den oversikten loven krever. Et slikt kunnskapssystem er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak.  Det er også et lovkrav at folkehelse skal være et ansvar for alle kommunens sektorer. Det er forsket noe på hvordan folkehelsearbeidet bør forankres i kommunene for å kunne møte dette kravet, men vi har mindre kunnskap om hvordan kommunenes arbeid bør organiseres i denne sammenheng.  Den kvalitative studien bruker politiske dokumenter og personlige intervjuer med administrative og politiske ledere som datakilder. Dette for å gi en samlet oversikt over hvilken kunnskap kommunene legger til grunn for organiseringen av sitt folkehelsearbeid og tverrsektorielle innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Prosjektleder: Helga Bjørnøy Urke

LONGTRENDS er et forskningsprosjekt som har som mål å øke forståelsen av sosiale ulikheter i psykisk helse i et livsløpsperspektiv, med fokus på ungdomstiden. Ved å bruke fire ulike datakilder fra HEMIL-instituttet og Institutt for Samfunnspsykologi vil vi kartlegge samfunnstrender i psykisk helse og den betydningen en rekke sosiale faktorer har for utvikling av psykisk helse.

Det er bekymringsfullt mange barn, ungdom og unge voksne som utvikler psykiske vansker. Det er spesielt mange utsatte blant dem som vokser opp i familier med lav inntekt eller hvor foreldrene har lavere utdanning, noe som ofte blir omtalt som sosial ulikhet i psykisk helse. Materielle faktorer, psykososiale forhold og atferdsmønstre i barndommen er med på å legge føringer for helse, levekår og samfunnsdeltagelse seinere i livet. Noen barn og unge kan være sårbare for overganger og livshendelser som å bytte skole, å flytte hjemmefra, eller at deres foresatte skilles. For noen medfører slike hendelser tap av sosial støtte og nettverk og færre økonomiske ressurser. Noen utvikler også atferdsmønstre som kan utgjøre en helserisiko. Slik kan overganger og livshendelser bidra til å forsterke sosiale ulikheter i helse.

Målet med prosjektet er å øke forståelsen av sosiale ulikheter i psykisk helse i et livsløpsperspektiv. Vi vil kartlegge samfunnstrender i psykisk helse blant ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og undersøke hvilken rolle faktorer som sosial støtte, familiestruktur, kjønn, og større livshendelser og overganger spiller i disse sammenhengene. Vi ønsker også å utvikle mer presise metoder for å måle ungdoms sosioøkonomiske status. For å nå disse målene vil vi benytte data fra fire studier av norsk ungdom og deres foreldre, gjennomført i perioden fra 1980-2020. Studiene lar oss følge deltagernes utvikling fra barndom og inn i høyere utdanning og arbeidsliv, og undersøke hvordan sosial bakgrunn henger sammen med psykisk helse i ulike tidsperioder.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom HEMIL-instituttet , Institutt for Samfunnspsykologi ved det psykologiske fakultet, UiB, Folkehelseinstituttet, University of Glasgow og Universidade de Lisboa.

Assisterende prosjektleder: Torill Larsen , Arbeidspakkeledere: Bente Wold, Tormod Bøe, Torbjørn Torsheim

Prosjektleder: Ingrid Holsen

Juniorforskarprosjektet har som mål å fremme ungdoms stemme og et positivt psykososialt læringsmiljø i skolen ved at ungdom er aktivt medvirkende og forsker på saker som de er opptatt av og som de ønsker å påvirke. Vi gjennomfører og evaluerer en pilot i fem 9. klasser i Hardanger høsten 2020. Prosjektet er basert på erfaringer med lignende YPAR prosjekt ved Universitetet i Berkeley. Det er modifisert, tilpasset og utviklet videre av Reidun Braut Kjosås, Anita Finne (Kvam herad), Ingrid Holsen (HEMIL) i samarbeid med elever og lærere ved ungdomsskoler i Hardanger. www.juniorforskar.no

Arbeidspakkeleder: Professor Oddrun Samdal

CO-CREATE-studien skal undersøke hvordan samfunnet kan legge til rette for at ungdom velger et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Ungdommer skal involveres i alle deler av prosjektet, slik at hovedmålgruppens perspektiv blir ivaretatt. Folkehelseinstituttet skal lede prosjektet som inkluderer forskere fra 14 institusjoner i Europa, Sør-Afrika, Australia og USA. HEMIL-senteret, er ansvarlig for en av arbeidspakkene.

Prosjektleder: Professor Oddrun Samdal

Siden 1983 har HEMIL-senteret samlet inn landsrepresentative data fra 11-, 13- og 15-åringer som del av en internasjonal WHO-undersøkelse (på engelsk Health Behaviour in School-aged Children. A WHO Cross-national study) rettet mot livsstil og helse blant skolebarn. For tiden deltar 41 land i studien, og det samles inn data hvert fjerde år. Siden 1993, har Norge også inkludert elever på Vg1. Hovedmålsettingen er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare helserelatert atferd og helseopplevelse. Videre inkluderer studien fokus på skolen som arbeidsmiljø for elevene og disse dataene brukes av Utdanningsdirektoratet i deres prioritering av skolebaserte tiltak. I tillegg til elevdataene samles det også inn data blant skoleledelsen omkring skolens tiltak innen trivsels- og helsefremmende arbeid.

Prosjektleder: Professor Bente Wold

De største folkehelseproblemene i moderne vestlige samfunn henger nært sammen med folks levevaner. Hensikten med VITT- studien er å undersøke utvikling og endring av helseatferd og subjektiv helse gjennom livsløpet, og å analysere hvordan sosiale og psykologiske prosesser i ungdomsårene kan forutsi subjektiv helse og livsstil i voksen alder.

VITT er en longitudinell studie av helsevaner, den følger de samme personene fra de var 13 til de ble 40 år gamle. Foreldrene deltok i undersøkelsen frem til respondentene var 19 år, og undersøkelsen omfatter således to generasjoner.

Prosjektleder: Nora Wiium

Det tverrnasjonale prosjektet av positiv ungdomsutvikling undersøker i hvilken grad utviklingsressurser er tilgjengelig og oppnåelig for ungdommer og fremvoksende voksne i ulike nasjonale kontekster. Hvordan disse utviklingsressurser i sin tur fremmer positive utfall som de «5C-ene» av PYD (dvs. tillit, kompetanse, karakter, omsorg og tilhørighet), og eventuelt bidrag til utvikling av selvet og samfunnet unge mennesker er en del av blir også sett på. Andre temaer som tas opp i prosjektet omfatter risiko- og helseatferd, i tillegg til «job crafting» i skolesammenheng, unge menneskers holdninger og verdier mot klimaendringer og bærekraftig miljø, sett i lys av utviklingsressurser og positiv utvikling. Det overordnede målet med prosjektet er å påvirke interessenter, programmer og politikk for å stimulere utviklingsressursene som trengs for å legge til rette for en positiv utvikling og bidrag til selv- og samfunnsutvikling blant unge mennesker i deltakerlandene. Det tverrnasjonale prosjektet ble igangsatt i 2014 og omfatter i dag samarbeidspartnere fra over 20 land i Europa, Afrika, Asia, Midtøsten, USA og Latin-Amerika, og representerer kompetanse på en rekke ulike vitenskapelige felt, for eksempel helsepsykologi utviklingspsykologi, sosialpsykologi, tverrkulturell psykologi, folkehelse, miljøvitenskap, sosiologi, helsefremmende arbeid, logopedi, og familiestudier.