Hjem

Forskergruppa Sosiolingvistikk og språkendring

Bildet viser ryggen av en ordbok og ny og gammel uttale av ordet kjærlighet

Medlemmene av forskergruppa driver forskning, utdanning og formidling knyttet til sosiolingvistikk og språkendring. Kjernen i gruppa er fast ansatte forskere ved LLE som arbeider innenfor dette feltet. I tillegg kommer postdoktorer, stipendiater og mastergradsstudenter som til enhver tid arbeider med sosiolingvistiske og språkhistoriske prosjekter. (Illustrasjonsbilde: Kåre Sørum/Hallingdølen)

Alle levende språk er i kontinuerlig forandring. Dette har flere og komplekse årsaker, som vi langt fra forstår til bunns. Én viktig grunn er at hver ny generasjon må lære språket på nytt. Barn lærer språk spontant, uten organisert og systematisk undervisning, og i denne overførings- og tilegnelsesprosessen kan det oppstå små avvik fra én generasjon til den neste. Det var trolig dette som førte til at ungdom i Bergen for ca. 40 år siden begynte å gi opp den tradisjonelle kje-lyden og i stedet tok i bruk sje-lyden, slik at uttalen av f.eks. kjekk og sjekk falt sammen.

En annen viktig årsak er at når språkbrukeren har alternativer til disposisjon for å uttrykke et gitt innhold, vil valget ofte avhenge av hvordan de snakker som en ønsker å identifisere seg med. Vekslingen mellom f.eks. eg og jeg i Bergen er et eksempel på dette. Bruker omgivelsene dine jeg, vil du selv lett velge det samme. Bruker de eg, blir dét lett valget.

I et helt annet omfang er det noe lignende vi ser, når bergensmålet nå ser ut til å fortrenge de tradisjonelle strilemålene rundt byen. Dette skjer tydeligst der tilflyttinga fra Bergen er stor, slik at byen og bykulturen sprer seg med barn av bergensforeldre som preger barne- og ungdomsmiljøet gjennom de moderne sosialiseringskanalene, altså barnehage og skole. Sentraliseringa av ungdomsskole og videregående skole er nok viktige katalysatorer for de nye språkmønstrene som ungdommene legger seg etter. Slik blir de gamle lokalsamfunnene urbanisert – også språklig. Har f.eks. folketallet vokst til det dobbelte i løpet av ett eller to tiår, kan resultatet være at besteforeldregenerasjonen snakker en striledialekt, mens deres barnebarn kan høres helt bergenske ut. Særlig gjelder det hvis en av foreldrene til barnebarna er tilflyttet bergenser.