Hjem
Miljøtoksikologi
Forskingsprosjekt

iCod 2.0: Integrative environmental genomics of Atlantic cod (Gadus morhua)

Arvematrialet til torsk ble nylig sekvensert og kartlagt. Det er nå mulig å følge responser av miljøgifteksponeringer på flere biologiske nivåer. Med en slik fremgangsmåte ønsker vi å oppnå en systemtoksikologisk forståelse for virkemekanismene til miljøgifter (og blandinger av disse).

Atlanterhavstorsken (Gadus morhua)

Et økende antall miljøgifter påvises i dag i områder de tidligere ikke har blitt observert, også i arter i sensitive økosystemer som vi finner i Arktis og Polare strøk. Disse miljøgiftene er menneskeskapte og transporteres over lange avstander med havstrømmer eller gjennom atmosfæren. Miljøgiftene kan ha sitt opphav fra dagligdagse produkter, som plastemballasje, kosmetikk og sprøytemidler, og kjennetegnes gjerne som persistente organiske forbindelser som evner og akkumulere i organismer og næringskjeder. For mange av disse stoffene har vi i dag for lite kunnskap om skadevirkningene på biologiske systemer, og enda mindre vet vi om såkalte blandingseffekter. I naturen eksponeres ikke organismer for enkeltforbindelser alene, men må håndtere en ”cocktail” av ulike stoffer. Det har i senere tid blitt avdekket at blandinger av ulike forbindelser kan ha samvirkende egenskaper og gi opphav til effekter vi ikke observerer når organismer eksponeres for disse stoffene enkeltvis.

I dette prosjektet vil vi benytte Atlanterhavstorsk som en modellorganisme for å kartlegge effektene av en rekke miljøgifter som nylig har blitt påvist i Arktiske arter, samt blandingseffekter av disse, også sammen med velkjente miljøgifter som PCBer og oljerelaterte forbindelser. Arvematrialet til torsk ble nylig sekvensert og kartlagt, og denne informasjonen har gjort det mulig å samtidig følge responser av miljøgifteksponeringer på flere biologiske nivåer som genekspresjon, forandringer i proteinuttrykning, og endringer i metabolittnivåer. Med en slik fremgangsmåte ønsker vi å oppnå en systemtoksikologisk forståelse for virkemekanismene til disse miljøgiftene (og blandinger av disse), som vil være et langt steg på veien for å kunne forutsi uønskede fysiologiske effekter på sentrale biologiske prosesser som hormonsystemet, reproduksjonsevne, og energimetabolismen. Resultatene fra prosjektet har potensial til å ekstrapoleres til andre nøkkelarter, samt gi viktig informasjon for å kunne predikere populasjonseffekter. Vi ser på dette prosjektet som et svært viktig steg for å få en grundigere økotoksikologisk forståelse av miljøgifteksponeringer.