Hjem
Forskergruppen vitensbilder

Sight, sense, and cognition.

The ‘hagioscopic’ mimesis of the museum

Museet, om hadde sin opprinnelse i det 16 og 17 århundre var, og er, et sted hvor man først og fremst skal bruke sine øyne og nå kunnskap og erkjennelse gjennom blikket. Denne vektleggingen av syn (og optikk) ser ut til å ha vært grunnleggende innenfor alle kunnskaps praksiser i denne perioden. Mennesket var en homo spectator, en skapning som observert verden rundt seg og undret seg over det han så. Kjernen i all ”vitenskap” i tidlig nytid var empirisk observasjon og vektleggingen ideen om ”øyenvitne” – autopsia. Disse tidlig-moderne kunnskapsdiskurser var imidlertid dypt forankret i middelaldersk optikk, persepsjonsteorier og erkjennelsesteorier med sitt grunnlag i en teologisk basert erkjennelsespsykologi. Kjernen i dette prosjektet er studiet av det vi kan kalle genealogien til museets sensoriske regimer. Gjennom en slik studie er det også et siktemål å vise hvordan blikket, synet, både er så vel historisk og kulturelt som en fysiologisk størrelse.