Hjem
Ansattsider
Nyheter

Prestisjefylte stipender til Sars-senteret

Sars-senteret ved UiB fikk nylig to prestisjefylte Marie Curie-stipender. De neste fire årene skal de inngå i internasjonale nettverk som forsker på evolusjon.

Andreas Hejnol
Andreas Hejnol er gruppeleder på Sars.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Andreas Hejnol er leder for gruppen «Comparative Developmental Biology of Animals», en av åtte forskergrupper på Sars-senteret ved UiB. Nylig ble det klart at gruppen får tildelt to prestisjefylte Marie Skłodowska-Curie Innovative Training Network Proposals (ITN).

Med det skal gruppen delta i to internasjonale forskningsnettverk; «IGNITE» og «EvoCELL» de neste fire årene.

Evolusjon

De to nettverkene starter opp i januar 2018. Som følge av tildelingene, får Hejnols gruppe på Sars-senteret totalt 640 000 euro i EU-midler.

IGNITE og EvoCELL består av henholdsvis 15 og 9 tverrfaglige partnere fra europeiske institusjoner og bedrifter. For hver partner opprettes en ph.d.-stilling i forbindelse med prosjektet. Tematikken for de to gruppene overlapper hverandre delvis; med evolusjon som overordnet stikkord.

Trening og nettverksbygging

I tillegg til selve forskningen, er et hovedmål med Marie Curie-nettverkene å løfte frem fremragende ph.d.-stipendiater i ulike felt. Det er tette bånd mellom de forskjellige partnerne i nettverkene, og stipendiatene får internasjonale kontakter både i akademia og i næringslivet, ifølge Hejnol, som også har en ITN-stilling gjennom NEPTUNE-prosjektet.

-Våre kandidater blir kjent med både andre fremragende ph.d.-stipendiater, som gjerne er på samme stadie i karrieren som de er selv. Samtidig får de et nettverk med mer erfarne forskere og gruppeledere i hele Europa, sier han, og legger til:

- En annen stor fordel med med Marie Curie-programmet er at næringslivet er direkte involvert i nettverkene. For ph.d.-kandidater er det viktig å få slike kontakter. Det skaper muligheter når det gjelder å gå andre veier enn akademia, og det er i dag økende fokus på å rekruttere forskere til næringslivet.

Oppfordrer til å søke

Hejnol mener det er viktig for UiB som institusjon å få slike stipender.

- Gjennom slike nettverk knytter vi sterkere internasjonale bånd. Det kan blant annet føre til rekruttering, da forskere, sentre og ph.d.-stipendiater fra hele Europa blir kjent med UiB og Sars, og arbeidet vi gjør, sier Hejnol.

Han anbefaler derfor flere sentre og forskergrupper ved Universitetet i Bergen til å søke om å bli en del av slike nettverk. Søknadsfristen for den kommende utlysningsrunden, er 17. januar 2018.

Mer informasjon om ITN og andre muligheter når det gjelder støtte til forskning og innovasjon gjennom EU, kan man få på konferansen Horizon2020 Kick-off tirsdag 31. oktober. En lettfattet oversikt om mulighetene i Horisont 2020, finner man også på Forskningsrådet sine nettsider.

- Det er mange fordeler med å delta. Vi får midler til å delta i spennende forskningsprosjekter, og en ph.d.-stilling. Dersom man ønsker å søke etter, for eksempel, et ERC-stipend, er det i tillegg en fordel å kunne vise til at man har fått prestisjefylte stipender tidligere, sier Hejnol.

Gode tips

Nåløyet er trangt, men Hejnol har flere gode tips til UiB-forskere som ønsker å søke om ITN.

- Når man søker etter å være med i slike nettverk, er det en fordel med en solid bakgrunn når det gjelder tidligere prosjekter og publiseringer. Videre må det tydeliggjøres at man har en klar plan for å trene opp nye forskere. Det er i tillegg viktig å ha en fremtidsrettet visjon, og å forklare hvorfor vi trenger flere ph.d.-stillinger i feltet man ønsker å forske på. Det er noe vi legger stor vekt på i våre søknader, sier Hejnol.

Han mener også det er viktig å få frem at et fokus vil være på å nå ut til publikum utenfor akademia med sine forskningsresultater. Et eksempel på dette, er hvordan man i EvoCELL-nettverket blant annet skal sette i stand en museumsutstilling av cellenes utvikling.

- Forskningen og formidlingen følger akademiske standarder, men det er også viktig at våre funn skal nå ut til samfunnet utenfor akademia, sier Hejnol.

Tiden fremover

Gruppen til Hejnol på Sars-senteret har også mer spennende forskning på gang. I 2015 fikk Hejnol et Consolidator Grant fra det Europeiske forskningsrådet (ERC).

Med EU-stipendet skal Hejnol blant annet finne ut hvordan menneskets muskler, blodkar og nyrer oppsto ved å studere dyrefoster til dyr som slimormer, pølseormer, hjuldyr og flatormer. 

– Vi forsøker å rekonstruere de tidlige utviklingstrekkene til disse cellene. Slik vil vi finne svar på hvordan menneskets organer oppsto og hvilken likhet de har med andre arter, sier Hejnol, og røper at en spennende publisering fra gruppen kan ventes i nær fremtid.