Hjem
Ansattsider
En veiledning for ansatte: Saksgang i fuskesaker

ABC ved mistanke om fusk

Fusk er et alvorlig tillitsbrudd overfor medstudenter, universitetet og samfunnet. Universitetet har plikt til å reagere mot fusk og forsøk på fusk i alle deler av den akademiske virksomheten. Når det har oppstått mistanke om fusk, skal saken utredes og dersom mistanken ikke faller bort som følge av utredning, skal saken oversendes til Den sentrale klagenemnda.

Hovedinnhold

Generelt om fusk

Fusk er et alvorlig tillitsbrudd overfor medstudenter, universitetet og samfunnet. Universitetet har plikt til å reagere mot fusk og forsøk på fusk i alle deler av den akademiske virksomheten. Når det har oppstått mistanke om fusk, skal saken utredes og dersom mistanken ikke faller bort som følge av utredning, skal saken oversendes til Den sentrale klagenemnda.

Eksempler på fusk

  • Å ikke oppgi kilder
  • Å oppgi fiktive kilder
  • Å ikke klart markere gjengivelser fra andre som direkte eller indirekte sitat (parafrase)
  • Å hente en besvarelse fra internett eller andre kilder og utgi den som sin egen
  • Å bruke en besvarelse som tidligere er brukt av en annen person, eller av studenten selv ved en tidligere eksamen/innlevering
  • Å bruke en besvarelse som helt eller delvis er laget av en annen person enn studenten selv
  • Å bryte regler om samarbeid
  • Å bruke hjelpemidler som ikke er tillatt (for eksempel lapper og ark med faglig innhold, mobiltelefoner, smartklokker)
  • Å ha tilgang til hjelpemidler som ikke er tillatt (selv om de ikke er brukt)
  • Å legge ikke tillatt fagstoff inn i tillatte hjelpemidler
  • Å benytte tillatt utstyr til å bruke ikke tillatte hjelpemidler under eksamen
  • Å skaffe se tilgang til oppgaver/informasjon på ulovlig måte
  • Å medvirke til fusk
  • Forsøk på fusk kan føre til de samme reaksjonene som gjennomført fusk.

Noen vanlige tegn på fusk/plagiering

  • Stilbrudd i teksten
  • Teksten virker kjent/har lest det før
  • Blanding av sitatstiler, mangel på sitatmarkering og referanser
  • Kilder i bibliografien som ikke har blitt sitert
  • Mangelfull bibliografi
  • Rar formatering og endring i format/stil
  • Sterkt varierende faglig kvalitet i teksten

Hvordan oppstår mistanke om fusk?

Fusk kan oppdages av eksamensvakter, ved plagiatkontroll og ved at leserne gjenkjenner tekst, savner referanser, registrerer stilbrudd eller andre uregelmessigheter.

Eksamenslokalet
Eksamensvaktene kontrollerer eksamenslokalene før og under eksamen. Når en eksamensvakt mistenker fusk, varsles hovedvakten som registrere handlingsforløpet, ta vare på eventuell dokumentasjon, informere Studieadministrativ avdeling (SA) og skrive rapport om hva som har skjedd. SA oversender rapporten til det aktuelle fakultetet som har ansvaret for at saken utredes og eventuelt føres til klagenemda.

Kandidaten får fullføre eksamen, men blir informert om at saken vil bli oversendt til fakultet.

Besvarelser - plagiatkontroll
UiB bruker plagiatkontrollprogram som leser gjennom besvarelsene og sammenlikner dem med tekst som er tilgjengelige for elektroniske søk på nett og i UiBs oppgavebase. Programmet generer likhetsrapporter som gjennomgås manuelt. Det er ved den manuelle kontrollen det kan oppstå mistanke om fusk. Rapporter og treffprosenter alene utløser aldri mistanke, den bare vekker kontrollørens oppmerksomhet.

Besvarelser som krever oppmerksomhet sendes til instituttet/fakultet, eventuelt til den oppnevnte fuskekomiteen, som utreder og eventuelt forbereder fuskesak.

Skriftlige arbeider - via undervisere og sensorer
Fusk kan forekomme alle i skriftlige arbeider. Når sensor/underviser fatter mistanke om fusk/plagiat, er det viktig umiddelbart å ta vare på grunnlaget for mistanken som dokumentasjon for den videre rapportering og saksgang.  Dokumentasjonen legges fram for faglig ansvarlig og administrativ leder som sørger for utredning. Vurderingsprosessen skal samtidig gå som normalt for alle de øvrige studentene.

Vurderinger og tiltak ved mistanke om fusk 

  • Omfanget av tekstsammenfall
  • Mangel på henvisning
  • Mangel på referanseliste
  • Hvor tett opp til kilden den skrevne teksten er
  • Om det mulige fusket er forsøkt skjult
  • Studentens plass i studieforløpet
  • Eventuell fuskehistorikk. Gjentatte tilfeller av fusk teller negativt.

På bakgrunn av ovennevnte dokumentasjon orienteres studenten skriftlig om mistanken og inviteres til en samtale med instituttet i henhold prosedyre ved mistanke om fusk. Hvis mistanken om fusk opprettholdes, oversendes saken til fakultetet for videre behandling.  Fakultetet forbereder saken og sender den videre til Den sentrale klagenemd.

Studentens rettigheter ved mistanke om fusk

Mens instituttet/fakultetet gjør undersøkelser og vurderer om det er grunn til å fremme fuskesak, har studenten rett til å se saksdokumentene, til å forklare seg, og til å si sin mening skriftlig og muntlig, men studenten er ikke forpliktet til å uttale seg. Det er viktig at studenten blir gjort oppmerksom på dette. Studenten kan også bruke advokat eller annen medhjelper, men eventuelle kostnader vil på dette stadiet ikke bli dekket av universitetet.

Når fakultetet har sendt saken over til klagenemnda, har studenten rett til å bruke advokat på universitetets regning. Studenten har fortsatt rett til å se saksdokumentene og til å uttale seg skriftlig. Eventuelt kan studenten be om en samtale med nemndas sekretær. Dersom studenten blir funnet skyldig i fusk, kan han/hun innen tre uker klage til den nasjonale Felles klagenemnd for studentsaker.

Ikke-formildende omstendigheter ved behandling av fusk

Forsøk på fusk: Universitets- og høyskoleloven likestiller fusk og forsøk på fusk

Studentens situasjon: Kravene stilles strengt for alle. Det er ikke noe i praksis som tyder på at man tar hensyn til studentens bakgrunn.

Studenten kjente ikke til reglene: Departementet har likevel uttalt: «I eksamens- og prøvesituasjoner stilles det høye krav til studenten, og den enkelte kandidat er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler og retningslinjer for bruk av disse før eksamen.» Universitetet har et ansvar for å informere om gjeldende regelverk og gjøre relevant informasjon lett tilgjengelig.

Innlevering vs. eksamen: Alt skriftlig arbeid som produseres av studenten og leveres inn, er underlagt de samme krav til redelighet og bruk av kilder.

 

Den sentrale klagenemnd

Etter universitets- og høyskolelovens § 5-1 skal universitetet ha en klagenemnd. Klagenemnda består av fem personer: to undervisere, to studenter og en leder (som oppfyller kravene for lagdommer). Nemnda møtes ca. en gang i måneden og behandler blant annet fuskesaker. Når det er godtgjort at fusk har funnet sted, har klagenemnda myndighet til å annullere studentens eksamen og godkjenning av obligatoriske aktiviteter og kurs. Den kan også vedta å utestenge studenten fra UiB og fra å ta eksamen ved alle universiteter og høgskoler i Norge i inntil to semester. Adgang til å annullere eksamen foreldes ikke (Universitetsloven § 4–7 nr. 4).  Fusk kan derfor tas opp og forberedes med sikte på annullering, selv om det avdekkede forholdet ligger tilbake i tid, og studenten har forlatt universitetet. Etter vedtak om annullering skal eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakeleveres til institusjonen (Universitetsloven § 4–7 nr. 5).

 

Saksforberedelse i fuskesaker

Dette gjelder hva instituttet og fakultetet skal gjøre når man har bestemt seg for å fremme en fuskesak for klagenemnda. For Det juridiske fakultet og for fakulteter som har sentralisert behandlingen, må alt gjøres på fakultetsnivået.

De ytre elementene i en fuskesak

En fuskesak som går fra et institutt til fakultetet består av to hovedelementer:

  • Et oversendingsbrev, der instituttet gjør greie for saken
  • Underliggende dokumentasjon

Hva skal stå i et oversendingsbrev?

Formalia og generell bakgrunnsinformasjon

  • Hvem studenten er (navn og studentnummer, ev. fødselsnummer)
  • Hvilke(t) emne(r) det gjelder (navn, kode, antall studiepoeng)
  • Hvilke tekster det gjelder (relater det til emnebeskrivelsen: Obligatoriske arbeider eller eksamensarbeider)

Hvis (deler av) dokumentasjonen er Urkund-rapporter

  • Ble forholdet avdekket gjennom rutinemessig kontroll, eller på annen måte?
  • Hva viser Urkund-rapporten(e)? (Beskriv, og forklar hvorfor man mener det er fusk.)

Hvis (deler av) dokumentasjonen ikke er Urkund-rapporter

  • Legg ved både de relevante delene av kildeteksten(e) og av studentens tekst(er).
  • Forklar hvordan dokumentasjonen skal leses (hvordan er det kryssreferert mellom studentens tekst og kildeteksten(e)?)
  • Pass på at alle markeringer i teksten er lett leselige, også etter at de er skannet, lagt inn i ePhorte eller behandlet på andre måter (det er ikke alltid det som er godt synlig for avsenderen, er like synlig for mottakeren).

Hvilken prosess har det vært ved instituttet, og hva har kommet fram (faktagrunnlag)?

  • Forklar hvordan studenten har vært kontaktet, og om hun/han har svart (er det sendt brev, e-post eller annet der studenten blir gjort oppmerksom på saken?)
  • Har instituttet hatt møte med studenten? (Når var det? Hvis det tok lang tid før møtet ble holdt, hva var grunnen?
  • Hva har studenten forklart? (Skriftlig, i møte eller på annen måte. Det som kommer fram i samtale, må nedtegnes snarest mulig.)
  • Hvis studenten kommer med nye opplysninger, er disse undersøkt og eventuelt dokumentert? (Gjelder slikt som er eller kan være relevant for vurderingen av om det er fusket eller hvor alvorlig fusket er.)

 

Viktige vurderinger i en fuskesak

Klagenemnda går normalt inn på disse fem elementene:

  • Bevis. Hva viser dokumentasjonen, hva forklarer studenten, og hva er ellers kjent om de faktiske forholdene?
  • Objektiv skyld. Faller det studenten har gjort, innenfor fuskebegrepet?
  • Subjektiv skyld. Har studenten handlet grovt uaktsomt eller forsettlig?
  • Misforståelse om reglene. Kjenner studenten reglene, og hva tenkte hun/han om sin framgangsmåte da det antatte fusket skjedde?
  • Reaksjonsvalg. Hvilke forhold taler for en streng eller mild reaksjon?

Dette kan være en grei struktur på vurderingene i oversendingsbrevet. Hvor grundig man skal gå inn på de enkelte, varierer fra sak til sak, men det er en del som går igjen i mange saker.

Bevis er ofte relativt enkelt, fordi tekstene gir et godt bilde av hva som har skjedd, og det er sjelden tvil om at det er den aktuelle studenten selv som har laget teksten. Studenten bør likevel spørres om hvordan hun/han jobbet med oppgaven, og hvordan tekstlikheten oppstod. Når to eller flere studenter har samarbeidet om tekster som skal være individuelle, må man gå inn på hvordan samarbeidet har vært. Har de for eksempel har jobbet med hver sine deler, har de vært sammen om alt eller har de jobbet på andre måter?

Objektiv skyld er vanligvis heller ikke så vanskelig, utenom i grensetilfeller. Det kan for eksempel være når studenten har brukt om igjen tekst som han/hun har levert før, eller når det er gitt referanser, men de er ufullstendige eller på andre måter inadekvate. Et annet tilfelle kan være der tekstlikhetene har lite omfang.

Subjektiv skyld er viktig. Det gjelder blant annet:

  • Skyldes tekstlikheten tankeløshet?
  • Har studenten jobbet på en måte som gir stor risiko for at det kan gå galt?
  • Har om studenten visst at det kunne være noe irregulært, men tatt sjansen på at det går bra?
  • Har studenten kopiert helt bevisst?

Dette er ikke en uttømmende liste, men den eksemplifiserer hva som er viktig å få fram.

Misforståelse om reglene teller svært sjelden i studentens favør. Det er likevel et punkt som bør dekkes i saksforberedelsen. Spør studenten om hun eller han kjenner reglene.

Typiske momenter når det gjelder reaksjonsvalget:

  • Fersk eller viderekommen student?
  • Mye eller lite kopiering (både relativt og absolutt)?
  • Gjennomgående kopiering eller enkeltstående glipper?
  • Lange brokker av kopiering eller kortere sekvenser innimellom eget, selvstendig arbeid?
  • Har studenten misbrukt andre studenters tillit?

Det er ikke nødvendig for instituttet eller fakultetet å innstille på en bestemt reaksjon, men man bør gi en vurdering av hvor alvorlig man mener fusket er.

Fakultetets jobb

Når instituttet har gjort sitt, og har konkludert med at saken bør behandles som en fuskesak, skal den sendes via fakultetet til klagenemnda.

Fakultetet skal gå gjennom saken, og påse at alt er som det skal. Er det ikke det, må fakultetet gå tilbake til instituttet og be om supplerende dokumentasjon eller vurdering. Det kan også hende at fakultetet konkluderer annerledes enn instituttet, og bestemmer at saken ikke skal gå til nemnda. Det aller viktigste er at fakultetet gjør dette så raskt som mulig. Det er svært uheldig om en fuskesak blir liggende lenge hos fakultetet.

Oversending til nemnda og saksforberedelse der

Når saken har kommet til nemnda, vil sekretariatet gå raskt gjennom den for å sjekke at den er komplett. Det kan hende at fakultetet og instituttet blir bedt om mer dokumentasjon, mer utfyllende vurderinger eller lignende.

Sekretariatet sender også en formell underretning til studenten, normalt med tre ukers svarfrist, og orientering om i hvilket nemndsmøte saken skal behandles. Det hender at slike frister blir forlenget, og at saker blir utsatt til møtet etter.

Dersom svaret fra studenten (ev. studentens advokat) gjør det nødvendig, kan sekretariatet også be fakultetet eller instituttet om noe supplerende. Det er ikke vanlig, men kan hende.

Når sekretariatet er ferdig med sin forberedelse, skriver de en saksframstilling til nemnda. Der går de gjennom fakta, hva studenten har sagt og hvordan instituttet og fakultetet har vurdert saken. Medlemmene i klagenemnda får denne saksframstillingen ca. en uke før møtet. De får også alle de underliggende dokumentene.

I møtet diskuterer nemnda seg fram til en avgjørelse. Så skriver sekretariatet utkast til ferdig vedtak. Det blir sendt til lederen av nemnda, som godkjenner det med eller uten endringer. Når lederen har signert vedtaket og sendt det tilbake til sekretariatet, blir det sendt ut til studenten og/eller studentens advokat.

Diagram: Saksflyt i saker om plagiat

Klikk på diagrammet i høyremargen for å se større bilde.