På tokt med OceanX
Forskere fra Universitetsmuseet deltar på tokt med det kjente forskningsfartøyet OceanX. -En helt unik mulighet til å studere biomangfoldet i havet, sier forsker Anne Helene Solberg Tandberg.
Hovedinnhold
Tekst: Åshild Feyling Thorsen
OceanX er fartøyet de fleste havforskere bare kan drømme om – utstyrt med avansert teknologi og filmutstyr, kan forskere studere deler av havet som ellers er ganske usynlig.
-På OceanX har de ROVer, som er små roboter vi kan styre på havbunnen. De har undervannsbåter som kan nå ned til 1000 meters dyp, og det er til og med helikopter og droner på båten. Sammen med seks forskere fra Universitetsmuseet i Bergen, reiser Tandberg søndag på tokt med OceanX.
Forskningsfartøyet er eid av amerikanske Ray Dalio, og OceanX teamet samarbeider blant annet med BBC om seriesuksessen Blue Planet. Nå skal forskere fra UiB delta på en ukes tokt til seks lokasjoner i det norske havområdet.
-Det er ganske kult at jeg skal få sitte i den samme undervannsbåten som David Attenborough har vært i. Og så ser jeg frem til alt vi skal få til i løpet av denne uken, sier Tandberg.
Ekspedisjonshistorie
Tre av stasjonene de skal besøke, er på bestilling fra Universitetsmuseet. Det er de samme stasjonene som ble undersøkt i 1876-1878 som en del av den Norske nordhavsekspedisjonen, som ble ledet av Bergens Museum (nå Universitetsmuseet).
-Den gangen måtte de ta prøver i blinde, de senket redskaper ned som skrapte opp prøver fra havbunnen. Denne gangen kan vi se det med våre egne øyne, enten ved å dra ned med undervannsbåt eller ved å bruke ROV, forklarer Tandberg.
Lysende haier
Også førsteamanuensis Nicolas Straube håper å kunne få se det han forsker på. -Jeg forsker på lysorganer hos Svarthå. Denne haitypen produserer en type lys som ikke kan oppfattes av mennesker på samme måte. Med spesialkamera som de har på OceanX, kan vi imidlertid se dette lyset som haiene avgir – som faktisk er blått! Svarthåen som Straube forsker på, lever blant annet i Sognefjorden, som er et av stoppene på toktet.
Kartlegging av biodiversitet
Hvorfor haiene avgir dette lyset, har ikke forskerne helt svaret på ennå. -Vi vet at de kan bruke lyset for å kamuflere seg i omgivelsene, som en motskygge. En annen teori er at lyset også brukes for å sende signaler til andre fisker av samme art, slik at de holder seg samlet, altså som en kommunikasjonsform.
Straube peker på at denne type forskning er viktig. - Den kan blir nyttig for eksempelvis bioteknologi i fremtiden, samtidig som kunnskap om artene i seg selv er viktig.
Tandberg sier seg enig med sin kollega, og hun håper selv å finne nye eksemplarer av de samme artene som ble funnet under nordhavsekspedisjonen på 1800-tallet.
-Prøvene som ble tatt da har vi fremdeles i museets samlinger, men de er så gamle at det ikke er mulig å hente ut eksempelvis DNA av disse eksemplarene. Med nye eksemplarer kan vi blant annet sekvensere DNA, som hjelper oss å kartlegge marine dyr genetisk. Vi må kartlegge og forstå biodiversitet, og hvilke arter som finnes hvor, for å kunne beskytte de samme artene. Den taksonomiske forskningen er grunnsteinen for annen forskning, og nødvendig bakgrunn for å ha god kunnskap om biomangfold. Det vil dette toktet også være et bidrag til.
