Hjem
Institutt for fremmedspråk

Fastrategi fransk

Hovedinnhold

  1. Fagets tanker om utvikling av studieporteføljen

    Franskfaget har knappe ressurser, og disse vil reduseres ytterligere. Etter at professor i fransk lingvistikk Kjersti Fløttum gikk av med pensjon i 2023, er det kun én lingvist igjen (Gjerstad) som har ansvar for all undervisning og veiledning i språkvitenskap på alle nivåer. I en overgangsperiode har faget hatt to professor II-stillinger i lingvistikk (fordelt på tre personer:  Helland, Gjesdal, Birkelund), men disse stillinger opphører etter våren 2026. På litteratursiden har vi i dag 2,4 stillinger, hvorav 1,2 risikerer å forsvinne i perioden 2028–2030: én pensjonsavgang (Skagen) kan finne sted i perioden (tidligst 2028, senest 2030), og dersom KFK-tilbudet ikke videreføres etter 2027, mister faget også 20 % av en lektorstilling (Liautaud, som også underviser i kultur og samfunn). Personalressursene vil da reduseres til 1 lingvist (Gjerstad), 1,2 litteraturvitere (Lagerwall og Liautaud) og 1 didaktiker (Coco) – en situasjon som vanskeliggjør fortsatt virke på alla nivåer fra førstesemester- til ph.d.utdanning.

    Franskfaget har siden 2021 hatt nettbaserte varianter av alle emner på årsstudiet og dermed økt studenttallet på 100-nivåemner. Med gode oppmeldingstall på enkeltemner, men fortsatt svake tall på bachelor- og masterprogrammene, er det, som ellers på HF-fag, behov for tiltak for å styrke rekruttering og gjennomføring i programmene. Vi ønsker å utvikle nettvarianter også av 200-nivåemner, slik at det skal være mulig å ta en hel bachelorgrad, og på sikt også en master, i fransk som nettstudent.

    Undervisere på 200-nivåemner i både litteratur og lingvistikk har allerede etablert praksis med å legge til rette for at studenter utenfor Bergen kan følge undervisningen via Zoom i hybride opplegg. Vi håper å kunne formalisere denne muligheten og etablere nettvarianter av 200-nivåemner, kanskje allerede våren 2027. I så fall ville franskfaget kunne tilby en full bachelorgrad på nett fra og med 2027.

    For å bruke resursene mest mulig rasjonelt vil franskfaget for første gang våren 2026 tilby litteraturemner på 200-nivå som heis-emner sammen med 300-nivåets litteraturemner. Tilsvarende tiltak planlegges også for lingvistikkemnene fra og med våren 2027, innenfor rammen av vårt langvarige og gode SAK-samarbeid med NTNU (som kjent tilbyr fransk allerede 30 studiepoeng SAK-emner med NTNU på masternivå).

    Allerede perioden høsten 2026 – våren 2027 blir ressursmessig svært krevende for franskfaget, da én av de to litteraturviterne i full stilling (Skagen) går ut i forskningstermin uten vikar. Den gjenværende litteraturviteren (Lagerwall) fungerer samtidig som fagkoordinator. Samme høst 2026 lanseres fellesemnet LES100 og emnepakker i det nye bacheloropplegget. Vi har forstått det slik at vår studentgruppe på LES100 vil bli undervist av FOF, men med faglig støtte når det gjelder tekstpensum. Når det gjelder emnepakker, forventes det at franskfagets 5-poengsemne KLIMA200 inngår i flere emnepakker. Også det allerede veletablerte fellesemnet SEK100, et samarbeid mellom fransk, italiensk, russisk og tysk, har vakt stor interesse og forventes å inngå i flere pakker. Dette vil kunne kreve ekstra resurser fra faget.

    SEK100 har allerede mange studenter, og de ansvarlige lærerne har hatt diskusjoner med IF-ledelsen om konsekvensene av en eventuell drastisk økning i studenttallet. Hvis ikke SEK100 tilføyes nye resurser må antallet emnepakker SEK100 kan inngå i begrenses. Som tverrfaglig emne er det også krevende å administrere, og det er ønske om en fast emneansvarlig i stedet for rullerende ansvar mellom de involverte språkene. SEK100 springer ut av en forskergruppe, og det ville være hensiktsmessig at en fra denne gruppen fikk fast emneansvar.

    Det er utsikter til at FRAN124/624 og FRAN122/622 kan inngå i en emnepakke om Europa. Franskfaget er også i samtaler med LLE om en eventuell felles emnepakke hvor et litteraturemne som FRAN123/623 kan inngå. Vi vet ikke om emnepakkerne vil gi økt press på våre resurser.

    Fagets sine planar eller ønskje om nye vidareutdanningstilbod
    Franskfaget ønsker å videreføre og utvikle KFK, som vi mener er et viktig videreutdanningstilbud med en naturlig plass ved en institusjon med lektorutdanning i skolespråk. Etter anmodning fra Institut Français i Oslo vurderer vi også muligheten for å bli et senter for DELF- og DALF-sertifisering. Dette kan bidra til å synliggjøre franskfaget ved IF på den nasjonale arenaen, styrke fagets språkdidaktiske identitet og rekruttering.

    En slik mulighet vil kreve administrativ støtte samt noe mer eksamensarbeid for franskfaget men også kunne medføre inntekter for IF.

    Internasjonalisering
    Det mangeårige OFNEC-samarbeidet er en viktig del av franskfagets internasjonalisering, og det fire-fem uker lange kurset om våren gir UiB-studenter en trygg ramme for utveksling. Kurset hadde god deltakelse i 2024 (ca 15 studenter fra UiB), og årets påmeldinger er gode (hittil 13 studenter). Gjennom digital undervisning i kultur og samfunn gir lærere fra Caen våre campusstudenter på FRAN100 praktisk muntlig trening i løpet av semesteret. Høsten 2026 vil OFNEC-lærere for første gang ha ansvar for hele grammatikkdelen i FRAN100 via digital undervisning. Dette blir til stor hjelp for faget, da Gjerstad fra høsten av er eneste lingvist (se over). Vi håper at OFNEC-samarbeidet kan fortsette også etter 2027. Hvis ikke, må undervisningen i grammatikk reduseres betydelig, og studentene i større grad henvises til selvstudier.

    OFNEC-rådet organiserte i oktober et møte i Paris for å utvikle ideer om fremtidige undervisnings- og forskningsprosjekter. Flere på faget deltok på møtet, og vi stiller oss meget positive til initiativet om utvidet prosjektsamarbeid for å styrke OFNEC. Sammen med tyskfaget undersøker vi muligheter for en BIP-søknad med universitetene i Kiel og Caen.

    Faget har hatt ett mangeårig samarbeid med universitetet i Yaoundé, Kamerun. Dessverre fikk vi ikke støtte fra NORPART for fortsatt samarbeid høsten 2024. Vi har i dag to NORSTIP -masterstudenter fra Kamerun. Vi håper på nye muligheter for fortsatt samarbeid med Yaoundé 1.

    Det mangeårige samarbeide med UQAM, Canada, fortsetter med Utforsk-prosjektet 2025-2028: Porter la voix des autres / Målbære andres stemmer : A Québec – Norway International Collaboration on Professional and Social Practices of Literature.
    Prosjektets praksisemne FRANPRAX gir studentene aktiviteter med tydelig arbeidslivsrelevans for litteraturstudier.
    Når det gjelder Erasmus+ (CBHE), ønsker vi gjerne å søke dersom vi får administrativ hjelp og støtte til å utforme en søknad.
     
  2. Fagets prioriteringer for fremtidige tilsettinger

    Gitt at faget i løpet av få år kun vil ha 3,2 fast ansatte til å dekke 4 undervisningsdisipliner, er det behov for økte resurser om vi skal opprettholde dagens tilbud om bachelor, master og ph.d. Dersom det skulle åpne seg en mulighet for en ny fast stilling, ønsker vi oss derfor en person med bredest mulig kompetanse.

    Når det gjelder rekrutteringsstillinger så har vi hatt en viktig resurs i våre stipendiater. Hvis vi får tilslag på den NFR-søknaden som skal sendes in før jul forventer vi en postdoktor i fransk litteratur som vil styrke det faglige miljøet.
     
  3. Fagets tanker om forskning

    Gitt den anstrengte ressurssituasjonen, opplever mange ved faget at det er vanskelig å finne tid til egen forskning i tråd med stillingens krav. Vi ser ikke hvordan vi med ytterligere redusert bemanning kan løse dette problemet.

    Det er vårt mål og ønske at alle fulltidsansatte ved faget skal delta i eksternt finansierte forskningsprosjekter. Det gir fremdrift å være del av et prosjektteam, og det gør det lettere å hevde sin rett til forskningstid. Dynamisk forskningsaktivitet ved faget kan øke antallet ph.d.-prosjekter som gjennomføres på normert tid.

    Flere ved faget er for tiden involvert i aktuelle søknader og prosjekter, og skulle gjerne hatt mer tid til det.

    Ettersom det ved franskfaget finnes en særskilt kompetanse innen forskning på narrativer, både innen lingvistikk og litteratur, er dette en faglig identitet vi eventuelt ønsker å profilere i den aktuelle perioden. En tydelig faglig identitet kan synliggjøre spesifikk fagkompetanse, sette fransk ved UiB på kartet og bidra til å styrke rekrutteringen.