Hjem
Institutt for fremmedspråk

Martin Paulsen - forsker

Martin Paulsen jobber nå som forsker på et internasjonalt prosjekt som undersøker påvirkningen Internet og digital teknologi har på russisk språk og litteratur.

Martin Paulsen har PhD-grad i russisk fra UiB. Siden 1998 har han reist til Øst-Europa årlig og anbefaler russiskstudenter å tilbringe minst et år i et russisktalende land for å virkelig lære språket og kulturen å kjenne.

 

Hvilken grad har du?

Jeg har PhD-grad i russisk fra UiB (2009), med hovedfag fra UiO (2004).

 

Hvordan var det å studere russisk?

For meg så ble det å studere russisk en livsstil. Jeg startet russiskstudiene i Minsk, på et toårig utvekslingsopphold finansiert av fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Deretter fortsatte jeg russiskstudiene i Oslo, men jeg reiste stadig på kortere og lengre studieopphold i russisktalende land. Siden 1998 har det vel knapt vært et år hvor jeg ikke har vært i Øst-Europa og selv om jeg har følt meg veldig trygg på språket og min kjennskap til kulturen siden jeg bodde der for ti år siden så plukker jeg stadig opp nye ting, som setter det jeg kan fra før i et nytt lys.

 

Hvilke andre fag har du tatt?

Jeg har et mellomfag (90 studiepoeng) i statsvitenskap fra UiO og NTNU.

 

Hva skrev du om i hovedoppgaven?

Hovedoppgaven min var en sammenligning av grammatikktradisjonen i hviterussisk, russisk og ukrainsk. Jeg undersøkte grammatikker utgitt for disse språkene fra 1700-tallet og fram til i dag. Jeg var spesielt opptatt av grammatikkenes rolle i utviklingen av de moderne standardspråkene og av å se etter mulige påvirkninger mellom språkene. Jeg fant at russisk hadde hatt en spesiell sterk påvirkning på de to andre språkene under sovjetperioden.

 

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Nå er jeg postdoktor i et forskningsprosjekt ved UiB som heter The Future of Russian: language culture in the era of new technology. Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd og ledes av professor Ingunn Lunde her ved UiB. Vi studerer hva framveksten av Internett og digital teknologi har hatt å si for russisk språk og litteratur. Dette prosjektet er en fortsettelse av prosjektet Landslide of the Norm: linguistic liberalisation and literary development in Russia in the 1920s and 1990s, hvor jeg skrev doktorgraden min. Etter å ha fullført hovedfag i Oslo søkte jeg på en stilling i dette prosjektet og var så heldig å få jobben, siden har jeg vært i Bergen.

 

Hvilke arbeidsoppgaver har du, og hvordan er din arbeidsdag?

Min stilling består av 75% forskning og 25% administrasjon som koordinator for en forskerskole ved Det humanistiske fakultetet (HF). Forskningen består i å samle sammen materiale gjennom intervjuer eller å følge med hvordan utviklingen beskrives av de involverte. I tillegg leser jeg mye faglitteratur knyttet til emnet. Alt dette danner grunnlaget for foredrag på konferanser og artikler til tidsskrifter og bøker. Å skrive en artikkel er en tidkrevende prosess, det kan ta flere år fra man får ideen til den står på trykk. I mellomtiden har den gått mange runder med skriving, redigering, tilbakemeldinger fra fagfeller og redaktører, og enda mer redigering. Den administrative jobben består i å arrangere kurs og seminarer for PhD-stipendiater i språk ved HF. Der er jeg med på alt fra å planlegge hvilke kurs som vil være interessante til å bestille flyreiser for tilreisende gjesteforelesere.

 

Hvordan er studiet i russisk relevant for jobben din?

For meg som har jobbet videre med faget har det vært veldig relevant, både når det gjelder den faktiske kompetansen jeg har fått med meg og den faglige tradisjonen jeg har blitt utdannet i.

 

Har du noen erfaringer eller råd du ønsker å gi til en som er interessert i å studere det samme som deg?

Jobb hardt! For HF-studenter vil det alltid være en utfordring å synliggjøre sin kompetanse i arbeidslivet. HF-studenter går ikke ut med eksamenspapirer som passer til jobbannonsene slik leger eller jurister gjør, man må derfor kunne faget sitt godt. Hvis man gjør det vil det ikke være noe problem å få jobb, det vil alltid være etterspørsel etter dyktige folk. Fordelen for oss HF-ere er at det finnes mange spennende jobber der ute som krever vår kompetanse, og vi kan ofte få stor påvirkning på våre egne arbeidsoppgaver. For å bli god i russisk er man avhengig av å tilbringe tid i land hvor de snakker språket. Jeg vil anbefale å bruke minst ett år i Russland eller Øst-Europa og gjerne utenfor Moskva eller St.Petersburg. Da lærer man både språket og kulturen å kjenne og får en ekstra selvtillit innenfor det faget man studerer. Det finnes ulike stipender og støtteordninger så det behøver ikke nødvendigvis å være noen ekstra utgift for norske studenter.

 

Tilrettelagt av Ingunn Voster