Hjem
Institutt for geovitenskap

Ut i jobb

Discovery Channel og National Geographic var inspirasjonskilder da Kristian Kollsgård skulle velge sin studievei. Nå setter han pris på spennende oppgaver som operasjonsgeolog for Norske Shell.

Navn: Kristian Kollsgård

Alder: 26

Utdanning: Bachelorgrad i geologi, UiT og Master i maringeologi, UiB

Kan du fortelle om masterprosjektet ditt?

Jeg skrev min masteroppgave gjennom GANS-prosjektet; et industristøttet forskningsprosjekt som så nærmere på akkumulasjoner av grunngass i form av gasshydrater på kontinentalsokkelen. Min oppgave gikk ut på å kartlegge de miocene sedimentlagrekkene (Kai- og Bryggeformasjonen) i Vøringbassenget. Jeg gjorde dette ved tolke seismiske linjer fra flere store 2D-seismiske studier som strakk seg fra Lofoten i nord til Storegga-skredarret i sør. Alle data var ferdig innsamlet og prosessert da jeg startet så jeg slapp unna feltarbeid og kunne starte direkte på tolkningsoppgaven.

Hvorfor valgte du å studere geovitenskap?

Jeg var veldig fascinert av Discovery Channel og National Geographic og tenkte at jeg måtte arbeide med noe innenfor naturvitenskap, men jeg hadde egentlig ikke så mye peiling på hva geologer drev med da jeg startet på studiene i Tromsø. Jeg valgte geologi da jeg fant ut at geografi var på samfunnsvitenskapelig fakultet.

Kan du beskrive den jobben du har nå?

Jeg har stilling som operasjonsgeolog for Norske Shell i Ormen Lange-feltet, men har akkurat nå et kort opphold som wellsite geolog i Vest Sibir, Russland. Jeg har jobbet i Norske Shell i 1,5 år. Som operasjonsgeolog er jeg ansvarlig for alle geologiske aspekter ved boring av brønner etter at brønnen er ferdig planlagt og frem til brønnen er ferdigboret. Det vil si at operasjonsgeologene er ansvarlige for å planlegge prøveinnsamlingen og loggeprogrammet som gjennomføres under boreoperasjonen. Under boring er vi ansvarlige for å avslutte boring av de ulike brønnseksjonene på egnede dyp, og vi har også det geologiske ansvaret ved eventuelle hendelser (små eller store) hvor vi i sammen med nødvendige eksperter kommer frem til løsninger på problemer. Ofte forsøker vi å finne ut av om det er utstyret eller om det er de geologiske forholdene som gjør at noe ikke oppfører seg slik vi hadde forventet.

I Sibir jobber jeg på bakken, og er involvert i alle operasjonene, som logging, innsamlig av kjerneprøver, ta trykk, perforeringsjobber, osv. Her borer de i et ekstremt høyt tempo, en brønn på 3 000 m kan ta 5-10 dager å bore (i Norge tar tilsvarende brønn ofte 60-90 dager), så det er nok å henge fingrene i.

 

 

Hva var det som gjorde at du søkte nettopp denne jobben?

Etter mitt første år på mastergraden hadde jeg et assessed internship hos Shell om sommeren. Jeg fikk gjennomslag på dette internshipet og fikk jobbtilbud 6 måneder før jeg var ferdig med masteroppgaven. Norske Shell er i norsk målestokk et ”lite” oljeselskap med i underkant av 1 000 ansatte, men har et enormt internasjonalt apparat i ryggen. Det gjør at du får utfordringene som er vanlige i små oljeselskaper samtidig som du har alle mulighetene du kun får i de store multinasjonale selskapene. Du har egentlig fleksibilitet til å utvikle karrieren din i hvilken retning som helst, innenfor gitte rammer selvfølgelig. I tillegg til dette er du del av et svært bra graduation program som gjør at du i 5 uker hvert år (de tre første årene) faktisk er student igjen og reiser på kurs i Nederland (eller Houston). Der får du reise på spennende feltkurs og møte andre nyutdannede geologer fra hele kloden.

Hvordan trives du?

Jeg trives kjempebra. Vi har et svært godt og uformelt arbeidsmiljø med mange kjekke og utrolig dyktige folk. Du blir fort ydmyk når du hører hvilke erfaringer mange av disse folkene sitter inne med. I tillegg har du mye kontakt med fagpersonell og spesialister som sitter i andre grupper i utlandet og lokalt i Stavanger.

Får du brukt utdannelsen din i den jobben du har nå?

Jeg bruker utdannelsen min hele tiden. Den sitter som et faglig bakteppe som fyller ut området mellom all den nye informasjonen du lærer deg igjennom jobben. I tillegg har jeg lært masse om arbeidsmetoder og forskningsprosesser i utdannelsen som jeg ofte får bruk for på arbeid. Et mer direkte eksempel er at vi tilfeldigvis borer gjennom Kai- og Bryggeformasjonen når vi borer brønner i Norskehavet, som en av de få som har brukt masse tid på å tolke disse formasjonene har jeg god forståelse av hvordan disse formasjonene oppfører seg.

Hvilke planer har du for din videre karriere?

Jeg har ingen grandiose planer for fremtiden. I stedet tar jeg det meste som det kommer og er åpen for å ta i mot utfordringene og mulighetene når de kommer dalende. For eksempel var jeg kjapt ute når jeg hørte det var muligheter for et opphold i Sibir en kort periode. I fremtiden kunne jeg gjerne ha tenkt meg et utenlandsopphold, kanskje i Australia eller Nederland, men jeg vil holde meg borte fra land som Nigeria og Angola.

Hvilke anbefalinger har du til ungdommer som vurderer å studere geovitenskap?

Velg fag innenfor geologi du synes er spennende selv. Ikke gå for detaljert til verks, men velg en bred generell geologisk utdannelse. Spesialisering gjør man i jobben etterpå uansett. Ta så mange feltkurs som overhode mulig, gjerne til eksotiske steder om man har den muligheten. Når det gjelder masteroppgaven: start arbeidet så tidlig som mulig, få mye veiledning til å begynne med slik at du ikke kommer feil ut. Jo raskere du kommer i gang, jo bedre tid får du på skrivingen og jo bedre blir resultatet.

Har du noen gode råd til masterstudenter som snart skal ut på arbeidsmarkedet og inn i sin første fulltidsjobb?  

Søk til så mange selskaper som mulig og undersøk gjerne søknadsprosessene til de ulike selskapene nærmere på internett. Mange av de store internasjonale selskapene har intervjuer på engelsk med svært detaljerte spørsmål. For mange nordmenn er dette et lite sjokk, men dersom du er forberedt på det går det mye bedre. Det er også lurt å være fleksibel til å begynne med. Da blir det enklere for den aktuelle bedriften å få ansettelseskabalen til å gå opp.