Hjem

Institutt for geovitenskap

Studier i geovitenskap

Masterprogrammet i geovitenskap

Masterprogrammet i geovitenskap er et to-årig studie og består av 60 studiepoeng med spesialiseringsemner og 60 studiepoeng med masteroppgave. Det er ingen formelle studieretninger i masterprogrammet i geovitenskap, men det er definert fire ulike forskningsområder man kan avlegge masteroppgave innen. 

Bildet viser to studenter på ekskursjon i USA. Studentene sitter med ryggen til fotografen og skuer ut over landskapet.
Foto:
Haakon Fossen

Følgende forskningsområder kan man avlegge en masteroppgave innen ved Institutt for geovitenskap:

  • Kvartære geosystemer
    - Tidligere klima- og miljøendringer, havnivåendringer og isostatiske bevegelser, grottevitenskap (speliologi), geoarkeologi, landskapsutvikling, kvartærgeologisk datering (geokronologi), studier av isdekker og isbreer
  • Basseng- og reservoarstudier
    - Sekvensstratigrafi, sedimentologi og facies-analyse, analyse av karbonatreservoarer, seismisk analyse, seismisk inversjon, bergartsfysikk, modellering og inversjon av seismikk, elektromagnetiske og produksjonsdata, reservoargeofysikk. 
  • Geobiologi og geokjemi
    Mineralogi, petrologi, uorganisk geokjemi, organisk geokjemi, isotopgeokjemi, biogeokjemi, molekylær mikrobiologi, geomikrobiologi, paleontologi, miljøgeokjemi
  • Geodynamikk
    - Jorskjelvsseismologi, geotermal energi, dynamikken av divergente og konvergente grenser, paleomagnetisme, strukturgeologi og termokronologi

Mange av prosjektene vil tilbyr åpner opp for samarbeid med industrien og konsulentbedrifter utenfor akademia, som for eksempel Equinor, NVE, Statens Vegvesen etc. Mange masterstudenter vil også måtte reise på feltarbeid gjennom masterstudiet sitt. Feltområder har vært beynntet tidligere er Utah (USA), Svalbard, Malta, Taiwan, Storbritannia, i tillegg til lokale prosjekt på Vestlandet og ellers i Norge. 

Masterstudenter som får tilbud om opptak til programmet vil få tildelt et masterprosjekt, og kobles til de ulike forskergruppene etter prosjektfordeling. Se mer info under "Masteroppgaven". 

Opptak

Masterprogrammet i geovitenskap har to opptak i året.
Du kan søke opptak til masterprogrammet i geovitenskap 15. april (med studiestart i august) og 1. november (med studiestart i januar).

Her finner du mer informasjon om hvordan søknads- og opptaksprosessen foregår.

Her finner du oversikt over tilgjengelige masterprosjekter ved Institutt for geovitenskap for opptaket våren 2019 

Faggruppene presenterer også sine masterprosjekter på mastermøtene som vi arrangerer i forkant av hver søknadsfrist. Neste mastermøte arrangeres 16. oktober 2016 kl. 15:15 i Auditorium 5

Masteroppgaven

På masterprogrammet i geovitenskap vil du bli tildelt en masteroppgave allerede ved semesterstart. Masteroppgaven gir 60 studiepoeng og skal være en dokumentasjon av den forskningsmessige delen av masterstudiet i geovitenskap. Mastergradsoppgaven er vanligvis studentens første mulighet til et selvstendig, vitenskapelig forfatterskap. 

Hvis du begynner på masterprogrammet i januar skal du levere masteroppgaven 20. november to år senere. Hvis du begynner i august er innleveringsfristen 1. juni to år senere.

Emner

I masterprogrammet i geovitenskap er det lagt opp til at du skal følge 60 studiepoeng med spesialiseringemner. Disse tar man normalt i løpet av de tre første semestrene. Hvilke emner du skal følge er avhengig av hvilket masterprosjekt du er tatt opp til, og hvilken faglige bakgrunn du har. Normalt avtaler veileder og student den endelige emnekombinasjonen etter at studenten er tatt opp til det bestemte masterprosjektet. 

Kvartære geosystemer (KGS)

KGS arbeider med ulike geologiske prosessar som har funne stad i løpet av dei siste millionar år. Dette inkluderer studiet av marine sediment, karbonatutfellingar og avsetningar i grotter, innsjøsediment og andre avsetningar på jorda si overflate. Nokre av desse arbeida er reine prosess-studiar, medan andre er retta mot å rekonstruere klimaendringar bakover i tid og forstå korleis fortidsklimaet har variert. Forskingsgruppa har fleire store prosjekt med tyngdepunkt i og rundt Nord-Atlanteren, og gruppa har òg prosjekt i begge polområda, i Himalaya og i Russland. Vi har tilgang til fleire forskingsfartøy, avansert boreustyr for prøvetaking av både marine og terrestriske sediment og vi har fleire avanserte laboratorium, som til dømes Uran-serielaboratorium, laboratorium for kosmogene nuklidar og nasjonal infrastrukturer for sedimentanalysar (EARTHLAB) og lette stabile isotopar (FARLAB).  Målet med våre forskings- og undervisningsaktivtetar er å utvikle metodar og teknikkar for betre å forstå den geologiske historia hovudsakleg gjennom istidsperioden (siste 2,6 million år) og omsetje dette til paleoklimatiske rekonstruksjonar og auka prosessforståing.
 

Aktuelle tema for masteroppgaverForslag til emner i mastergradenAnbefalte emner i mastergradenAnbefalte emner i bachelorgraden
GeofarerGEOV217GEOV300, GEOV302GEOV101, GEOV102, GEOV107, GEOV110
Sedimentære prosesser og avsetningsmiljø (marin setting)GEOV272, GEOV372, GEOV231, GEOV222, GEOV360, GEOV326  
LandskapsutviklingGEOV222, GEOV225, GEOV223, GEOV229, GEOV228, GEOV230  
Kvartære havnivåendringerGEOV223, GEOV226, GEOV326, GEOV228  


Basseng- og reservoarstudier (BRS)

Basseng- og Reservoarstudie gruppen studerer hvordan avsetningsbergarter dannes, hvordan de er utbredt og hvilke fysiske egenskaper slike bergarter har. Gjennom en kombinasjon av geologiske og geofysiske metoder, kartlegger vi berggrunnen og rekonstruerer tidligere tiders landskap for å øke forståelsen av de prosessene som er med på å skape potensielle olje- og gassressurser. 

Aktuelle tema for masteroppgaverForslag til emner i mastergradenAnbefalte emner i mastergradenAnbefalte emner i bachelorgraden

Sedimentologi og faciesanalyse

GEOV260, GEOV272, GEOV360, GEOV361, GEOV372, GEOV252

GEOV300, GEOV302

Geologiprosjekter:

GEOV101, GEOV102, GEOV104, GEOV107, GEOV111

Seismisk inversjon og modellering

GEOV276, GEOV274, GEOV375, GEOV272, GEOV372

GEOV300, GEOV302

Geofysikkprosjekter:

GEOV111, GEOV112, GEOV113

Geokjemi og geobiologi

Forskingsgruppa Geokjemi og Geobiologi undersøkjer samspelet mellom geologiske og biologiske prosessar på jorda. Me studera magmatiske, hydrotermale, geokjemiske og biologiske prosessar i moderne og eldre geologisk tid, i miljø som strekkjer seg frå djupmarint sediment til høg-temperatur hydrotermale felt på havbotn. 

Aktuelle tema for masteroppgavenForslag til emner i mastergradenValgfrie emner i mastergraden
Anbefalte emner i bachelorgraden

Miljøgeokjemi

GEOV243GEOV342, GEOV347, GEOV345, GEOV343, GEOV241

Emner som anbefales alle masterstudenter:

GEOV300, GEOV302

GEOV103, GEOV109
Dyphavsstudier, geokjemiGEOV242, GEOV243, GEOV342, GEOV347, GEOV345, GEOV343 

 

Geodynamikk

Det hører til sjeldenhetene at vi faktisk merker det på kroppen, men litosfæren - det stive, ytre skallet av jordskorpen - er i konstant bevegelse. Dette skyldes grunnleggende krefter og prosesser som virker i Jordens indre. Målet med forskning i geodynamikk er økt forståelse av disse kreftene.

Forskningen foregår ved feltarbeid, observasjoner og analyser. Gruppen i geodynamikk integrerer empiriske data fra tradisjonelle fagfelt med fysiske lover og matematiske modeller. Geofysiske metoder blir benyttet til å kartlegge Jordens indre, mens geologiske metoder blir brukt til å forstå geologiske prosesser på og nær overflaten. Geodynamikk omfatter også en rekke disipliner man ikke vanligvis forbinder med geologi.

Aktuelle tema for masteroppgaverForslag til emner i mastergradenAnbefalte emner i mastergradenAnbefalte emner i bachelorgraden

Jordskjelvsseismologi

GEOV255, GEOV357, GEOV355, GEOV359

Emner som anbefales alle masterstudenter:

GEOV300, GEOV302

GEOV111

og/eller

GEOV112, GEOV113

Strukturgeologi og termokronologiGEOV251, GEOV252, GEOV241, GEOV242, GEOV341, GEOV345 GEOV104