Hjem

Institutt for geovitenskap

Studier i geovitenskap

Master i geovitenskap: Opptakskrav og tema for masteroppgave

Masterprogrammet i geovitenskap er et to-årig studie og består av 60 studiepoeng med spesialiseringsemner og 60 studiepoeng med masteroppgave. Det er ingen formelle studieretninger i masterprogrammet i geovitenskap, men det er definert fire ulike forskningsområder man kan avlegge masteroppgave innen. 

Se etter et ledig masterprosjekt her! 

 

Masterstudenter i felt
Foto:
Haakon Fossen

Opptakskrav til masterprogrammet i geovitenskap

Opptakskravet til masterprogrammet i geovitenskap er en bachelorgrad i geovitenskap eller tilsvarende, fra alle læresteder som tilbyr dette. 

For søkere fra UiB: 

Eksterne søkere fra andre norske utdanningsinstitusjoner:

  • Eksterne søkere må en spesialisering i geovitenskap eller tilsvarende for å bli vurderte for opptak. 
  • C-krav, minimum 3,0 i gjennomsnittskarakter på bachelorgraden.
  • Minstekrav til engelsk for søkere som har hele eller deler av sitt opptaksgrunnlag fra et land utenfor Norden

NB! For søkere fra andre institusjoner enn UiB beregnes en gjennomsnittskarakter på hele bachelorgraden.

Krav om realfag:

Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vedtok i møtet 19.september 2013 at det for opptak til Masterprogrammet i geovitenskap (også retning kvartær og paleoklima) skal stilles krav om realfag fra videregående skole. Dette innebærer at søkere med en bachelorgrad i naturgeografi som søker opptak til retningen kvartærgeologi og paleoklima, også må oppfylle realfagskravet. Dokumentasjon på at søker oppfyller realfagskravet må lastes opp sammen med den elektroniske søknaden innen 1. november.  

Forskningstemaer til masteroppgave

Følgende forskningsområder kan man avlegge en masteroppgave innen ved Institutt for geovitenskap:

  • Kvartære geosystemer
    - Tidligere klima- og miljøendringer, havnivåendringer og isostatiske bevegelser, grottevitenskap (speliologi), geoarkeologi, landskapsutvikling, kvartærgeologisk datering (geokronologi), studier av isdekker og isbreer
  • Basseng- og reservoarstudier
    - Sekvensstratigrafi, sedimentologi og facies-analyse, analyse av karbonatreservoarer, seismisk analyse, seismisk inversjon, bergartsfysikk, modellering og inversjon av seismikk, elektromagnetiske og produksjonsdata, reservoargeofysikk. 
  • Geobiologi og geokjemi
    Mineralogi, petrologi, uorganisk geokjemi, organisk geokjemi, isotopgeokjemi, biogeokjemi, molekylær mikrobiologi, geomikrobiologi, paleontologi, miljøgeokjemi
  • Geodynamikk
    - Jorskjelvsseismologi, geotermal energi, dynamikken av divergente og konvergente grenser, paleomagnetisme, strukturgeologi og termokronologi

Mange av prosjektene vil tilbyr åpner opp for samarbeid med industrien og konsulentbedrifter utenfor akademia, som for eksempel Equinor, NVE, Statens Vegvesen etc. Mange masterstudenter vil også måtte reise på feltarbeid gjennom masterstudiet sitt. Feltområder har vært beynntet tidligere er Utah (USA), Svalbard, Malta, Taiwan, Storbritannia, i tillegg til lokale prosjekt på Vestlandet og ellers i Norge. 

Masteroppgaven

Masteroppgaven gir 60 studiepoeng og skal være en dokumentasjon av den forskningsmessige delen av masterstudiet i geovitenskap. Mastergradsoppgaven er vanligvis studentens første mulighet til et selvstendig, vitenskapelig forfatterskap. 

Hvis du begynner på masterprogrammet i januar skal du levere masteroppgaven 20. november to år senere. Hvis du begynner i august er innleveringsfristen 1. juni to år senere.

Merk: Vi vil prøve å legge til rette for at alle masterstudenter får avlegge masteroppgave innen det forskningsfeltet de ønsker, men vi vil samtidig opplyse om at hver enkelt veileder har begrenset kapasitet og vi kan derfor ikke garantere dette dersom mange studenter ønsker oppgave innen det samme forskningsfeltet. 

Emner

I masterprogrammet i geovitenskap er det lagt opp til at du skal følge 60 studiepoeng med spesialiseringemner. Disse tar man normalt i løpet av de tre første semestrene. Hvilke emner du skal følge er avhengig av hvilket masterprosjekt du har fått, og hvilken faglig bakgrunn du har. Normalt avtaler veileder og student den endelige emnekombinasjonen etter at studenten er tatt opp til det bestemte masterprosjektet for å gi et best mulig grunnlag for gjennomføring av masteroppgaven.