Makroorgansimer ved hydrotermale områder
Faunaen som omgir hydrotermale områder domineres av arter som lever av matpartikler som de fanger opp fra det forbistrømmende vannet. Sjøanemoner (Fylum Cnidaria), Sjøliljer (Haliometra, fylum Echinodermata) og Medusahode (Gorgoncephalus sp.). Dette er partikkeletende organismer som gir indikasjon på at det er mye organisk materiale i vannmassene. Dette skiller seg fra dyphavsområder uten tilknytning til hydrotermale felt, for vannet er i konstant bevegelse som følge av utstrømningen fra skorsteinene.
Hovedinnhold
Hvis man ser bort fra artsdominans, er faunaen ved de hydrotermale områdene rundt Jan Mayen lik den man finner ellers på tempererte breddegrader. Årsaken til dette er ukjent, og flere ulike hypoteser eksisterer. Disse skal testes med materialet som skal samles inn i løpet av toktet.
Makrobiologidelen av dette toktet søker å finne ut om det finnes eksklusiv vent og seep fauna, altså dyr som kun finnes assosiert med hydrotermale felt. Eksklusiv vent fauna er nemlig meget vanlig i Stillehavet. Der finner man blant annet rørdannende mangebørstemark, muslinger, krabber og reker, samtlige med høy vekstrate. Børstemarkene lever i symbiose med sulfuroksiderende bakterier, ikke ulikt samspillet mellom koraller og zooxanthellae på tropiske rev. Vent fauna er annerledes i Nord- Atlanterhavet. Den er ikke like storslagen som den man finner i Stillehavet, men en organisme som er veldig typisk i Nord-Atlanteren er en blind reke.
Det kan være flere grunner til at fauna ved hydrotermale vents i Stillehavet skiller seg fra den i Atlanterhavet. En teori er at Atlanterhavet er et mye yngre hav, ettersom det ble ”født” for kun 130 millioner år siden. Stillehavet er urgammelt. Artene i Stillehavet har dermed hatt lengre tid til å utvikle og spesialisere seg. Nord for Island har man til nå bare funnet kilder på små dyp. Fra fjæra til ca. 700 meter. Sør for Island har man funnet kilder ned til 2950 og i Stillehavet finner man skorsteinene helt ned til 3600 meter.
På større dyp er miljøet meget stabilt, med hensyn på temperatur, lys, og lite bevegelse i vannet. Vanligvis finner man mange forskjellige arter, men få individer av hver art. Dette fordi det er liten konkurranse mellom artene. Alle finner sin egen nisje.
Hydrotermale felt er ofte giftige, og skaper områder som skiller seg totalt fra resten av dyphavet.
Det lever mye plankton i vannmassene som omgir hydrotermale felt. Ved andre felt i Atlanteren, sør for Island, har man funnet enorme mengder reker. De samme funnene har man ikke gjort på feltene ved Jan Mayen, men det er store mengder plankton der og vi vil vite hvilke arter det er. Derfor skal vi tråle i planktonlagene for å artsbestemme dyrene og gjøre biomasseestimater. Vi vil og forsøke å karakterisere planktonet akustisk, det vil si gjøre det mulig å si noe om hvilken type plankton vi ser på echogrammet i fremtiden.