Hjem
Senter for geobiologi

02.07.2008 - Alle har fått mye å gjøre

For forskerne er ventingen nå over, og de er opptatt med arbeid, noen til langt på natt. Gårsdagen ble avsluttet med å ta opp en prøve av sedimenter med en såkalt fallkjerneprøvetaker. Dette er et instrument som består av et 5 meter langt plastrør med en ca 350 kg tung metallting i enden. Tyngden skal presse røret ned i sedimentene når det slippes ned mot havbunnen. Og når det så kommer opp igjen vil både biologene og geologene analysere innholdet i røret.

Hovedinnhold

 

Tekst: Anne Karin Wallace

Sedimentprøvetakeren heises først ned til 50 meter over havbunnen, så slippes den. I den enden av røret som vender ned er det en ventil som lukkers når røret heises opp, dermed mister vi ikke sedimentene på vei opp fra havbunnen. Prøven som kom opp  ble tatt på ca 2700 meters dyp, og inneholder sediment fra den ytterste delen av Bjørnøyaviften, like før den avsluttes på den Midtatlantiske ryggen.

Når prøven er på land er forskeren klar til å studere den. Først må en sette på et lokk i begge ender av røret, deretter blir det saget opp i biter som er 1,5 meter lange, og så sages disse i to på langs. Da kommer sedimentene til syne, og vi kan se en fin lagdeling. Det første som gjøres nå er at sedimentene beskrives, farge, kornstørrelse, om det er små steiner i dem osv. Deretter blir det satt på et målbånd slik at man vet nøyaktig hvor dypt de ulike lagene har ligget, og kjernene blir fotografert.

Den ene halvparten av kjernen blir nå pakket ned for å bli lagret i et arkiv ved Universitetet i Bergen. Den andre halvparten vil forskerne starte å ta prøver av. Noen av prøvene skal undersøkes nærmere av mikrobiologer for å finne ut mer om bakteriene som lever i sedimentet, og andre er for å studere hvilke kjemiske stoff som er oppløst i vannet som er i sedimentet. Når dette er gjort blir denne prøven også pakket ned for å bli tatt med tilbake til Bergen. Der vilden bli analysert med en XRF-scanner, et instrument som kan fortelle hvilke grunnstoff, og dermed hvilke mineraler, som fins i de ulike delene av prøven. 

ROVen har gjort sitt første dykk i dag, ned til ca 2400 meter. Vindstille og nesten ikke bølger er perfekte forhold for ubåtdykk.Mange av oss satt foran skjermen og fulgte med videobildet et par timer mens farkosten beveget seg litt oppover en fjellside. Flere typer svamper, reker, sjøstjerner, sjøanemoner, sjøliljer og noen fisker passerte foran kameralinsen. Det var også knyttet spenning til det å ta med prøver opp til overflaten, men flere svamper ble sugd opp av ”støvsugeren” som ROVen er utstyrt med. ROVen har også en skuff der framkanten kan slås ned, og operatøren klarte å manøvrere noen steiner opp i skuffen.

Både geologene og biologene fikk det travelt da ubåten var om bord i G.O.Sars igjen, så nå skal svamp, foraminiferer og stein studeres og konserveres.