Hjem
Geofysisk institutt
Havforsuring

Oppsummerer havforsuring for FN

Ved å ta opp CO2 gjør havet oss en tjeneste. Men denne servicen har en kostnad – havforsuring. I sommer har Are Olsen, Nadine Goris, Siv Kari Lauvset og Ingunn Skjelvan oppsummert problemet rundt havforsuring for FNs miljøprogram UNEP.

Forsuringsgjengen
Ingunn Skjelvan (fra venstre), Nadine Goris, Siv Kari Lauvset og Are Olsen brukte noen måneder på å finne resultat og skrive for FNs miljøprogram. Utgaven er både en introduksjon og en oversikt over havforsuring, vidt presentert for verdens politikere og FN-systemet.
Foto/ill.:
Gudrun Sylte

Hovedinnhold

«Takket være et verdensomspennende nettverk av forskningsmiljø, har vi systematisk målt CO2 i havet over flere tiår. Målingene viser tydelig at CO2-nivået i havet øker, og at pH-nivået synker. Spesielt tidsserier fra stasjoner med gjentakende målinger flere ganger i året viser at CO2 i overflaten øker i samme takt som i atmosfæren, hånd i hånd med synkende pH-verdi»

Det skriver bjerknesforskerne Are Olsen, Nadine Goris, Siv Kari Lauvset og Ingunn Skjelvan i en ny Foresight Brief – en relativt kort innføring og oversikt over spesifikke tema, utgitt av UNEP, FNs miljøprogram.

Sommerens utgave handler om havforsuring og er laget i Bergen og Bjerknessenteret av noen av våre eksperter på feltet.

– Dette er både en oversikt og en introduksjon til bredden i det store forskningsfeltet rundt havforsuring. Vi viser ikke bare vår egen forskning, men gir også en oversikt over andre sider av havforsuring, som effekter og konsekvenser for livet i havet, som blir studert andre steder, sier Ingunn Skjelvan, forsker i Norce og Bjerknessenteret.

Les  Revisiting ocean acidification, food security and our earth system på nett her, eller last ned en pdf her

«Den totale mengden menneskeskapt CO2 i havet kan fastslås fra målingene. Det er nå omtrent 620 gigatonn CO2 som tilsvarer 27 prosent av de totale utslippene fra 1800 til 2016», skriver forfatterne.

Utgaven oppsummerer nye forskningsfunn og resultater fra observasjoner av og framtidige utsikter for havets karbonopptak og forsuring, hva slags påvirkning på økosystemet vi venter og mulige konsekvenser for marine matressurser. Forskningen forfatterne viser til, er både fra Bjerknessenteret og fra den globale forskningslitteraturen.

– Vi synes dette var en kjekk mulighet til å bidra til FN-systemet. Briefen er en kort og grei oversikt og introduksjon til temaet, sier Are Olsen, professor ved Geofysisk institutt og forskningsleder for forskningstemaet Karbonsystem på Bjerknessenteret.

Denne saken er også publisert på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.