Hagl

Hva er hagl?
Hvorfor hagler det?
Hvordan oppstår hagl?
Hvorfor kan det hagle om sommeren?
Hvorfor hagler det i stedet for å regne?

Hagl dannes i det vi kaller konvektive skyer, hvor svære luftmengder bringes raskt høyt til værs - nesten som i en skorstein. I denne strømmen av stigende luft faller temperaturen (pga trykkfallet), og etterhvert dannes et enormt antall små skydråper. Ved ytterligere hevning/temperaturfall blir disse dråpene underkjølte. Etterhvert fryser et mindretall av disse dråpene til ispartikler. Disse få ispartiklene vokser videre ved å kollidere med de små underkjølte dråpene, som ved kollisjon med ispartiklene fryser fast til disse. Ispartiklene vokser da etterhvert til hagl. Avhengig av luftens fuktighetsinnhold og styrken av vertikalvindene i skyen, kan hagl bli ganske store. Om sommeren er fuktighetsinnholdet i luften høyt (høy temperatur) og vertilalvindene (komveksjon) er gjerne spesielt sterke, slik at vi gjerne får de største haglene om sommeren.
Når haglene blir store nok vil de falle ned. På sin vei nedover møter de stigende temperatur (pga trykkøkningen), men de faller ofte raskt nok til at de ikke rekker å smelte før de når bakken. Dvs. at de når bakken som hagl og ikke som regn. Regn er oftest smeltede snøflak eller smeltede hagl.
Arvid Skartveit

Så en dokumentar der et fly fløy inn in en "thunderstorm" og fyrte av et eller annet slik at haglet ble mindre. Er det også mulig å forsterke og forminske stormer v.h.a menneskelig hjelp?

Svar: I tordenbyger ("thunderstorms") som du nevner er det slik at det i den fuktige lufta som "trekkes" til værs dannes enorme mengder ørsmå vanndråper som ikke fryser "av seg selv" før temperaturen kommer meget langt under 0 grader Celsius (de underkjøles). I denne luftstrømmen med myriader av ørsmå underkjølte vanndråper vil imidlertid noen få dråper fryse til små hagl på et tidligere tidspunkt enn de øvrige. Og disse haglene vokser raskt ved at de kollidere med de underkjølte dråpene, som fryser fast til haglet. Vi har altså en situasjon hvor et meget lite antall hagl "plukker opp" et enormt antall små underkjølte dråper, og slikt kan det i tordenbyger med tilstrekkelig sterke vertikalvinder bli ille tunge hagl av! Derfor tilfører man f.eks. fra fly såkalte "frysekjerner" - med sikte på å få dannet flere, men til gjengjeld lettere hagl. Man prøver altså å øke det antall hagl som "konkurrerer" om å "fange opp" de små underkjølte dråpene. Men det er i praksis ytterst vanskelig å treffe tilstrekkelig nøyaktig tordenskyens begrensede "arnesteder" for store hagl, og det er faktisk også vanskelig å avgjøre om man oppnår den ønskede effekt eller ikke i de enkelte tilfeller hvor teknikken anvendes.
Man har på lignende vis prøvd å anvende slik "seeding" på tropiske orkaner, med sikte på å få det ekstreme uværsområdet like omkring orkanens "øye" til å dekke et større areal med, til gjengjeld, noe mindre ekstremt vær (vind, nedbør). Jeg kjenner imidlertid ikke til at dette har vært vellykket i overbevisende grad.
Mulighetene for å modifisere de stormer som opptrer hos oss (ekstratropiske lavtrykk), er etter alt å dømme langt mindre enn de allerede små mulighetene for å modifisere en enkelt tordenbyge. Dvs. at mulighetene for å gjøre noe som helst for å dempe en storm som er i anmarsj hos oss, må anses for å være lik null.
Arvid Skartveit