European Social Survey (ESS)

I 2019 tok UiB over ansvaret fra NTNU for å gjennomføre ESS i Norge. Oppdraget er gitt av Forskningsrådet for en periode på fire år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år, noe som ble innvilget. Prosjektperioden er dermed 2019-2028, med en bevilgning på 57,9 millioner kroner.

Norske nøkkelpersoner involvert i ESS:  

• Professor Sveinung Arnesen, UiB, er Norges nasjonale koordinator (NC). Han er også medlem i ESS sitt Core Scientific Team, som representant for de nasjonale koordinatorene i medlemslandene. 
• Seniorrådgiver Siv Johnsen Soriano, Norges forskningsråd, representerer Norge på vegne av Kunnskapsdepartementet i General Assembly. 
• Professor Ann-Helén Bay, OsloMet, leder ESS sitt General Assembly. 
• Professor Signe Bock Segaard, Institutt for samfunnsforskning, er medlem av Methods Advisory Board (MAB). 
• Professor Elisabeth Ivarsflaten, UiB, er medlem i Scientific Advisory Board (SAB). 
• Professor Kjell Gunnar Salvanes, Norges Handelshøyskole (NTNU), er medlem i Scientific Advisory Board (SAB). 

Sikt (og tidligere NSD - Norsk senter for forskningsdata) har siden starten i 2001 vært dataarkiv for ESS, og står bak undersøkelsene sammen med seks andre surveyfaglige miljøer gjennom medlemskap i ESS Core Scientific Team (For øyeblikket er Sikt representert med tre medlemmer; Bodil Agasøster, Gyrid Havåg Bergseth og Ole-Petter Øvrebø). I tillegg er Sikt ansvarlig for kuratering, og arkivering av dataene, samt formidling av data og dokumentasjon gjennom ESS dataportalen.  

Norske aktører er derfor sterkt involvert ikke bare i gjennomføringen av den norske datainnsamlingen, men også sentralt plassert i infrastrukturen på europeisk nivå. Les mer om ESS sin struktur og styring på deres egne hjemmesider. 

Norsk deltakelse i ESS

Norge har deltatt i samtlige runder av ESS:

• ESS1 (2002/03)
• ESS2 (2004/05)
• ESS3 (2006/07)
• ESS4 (2008/09)
• ESS5 (2010/11)
• ESS6 (2012/13)
• ESS7 (2014/15)
• ESS8 (2016/17)
• ESS9 (2018/19)
• ESS10 (2020-22)
• ESS11 (2023/24)

Professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU har fått gjennomslag for to roterende moduler om sosiale ulikheter i helse, en i runde 7 (2014) og en i runde 11 (2023). 

ESS måler holdninger, oppfatninger og atferdsmønstre i forskjellige populasjoner rundt om i Europa. Spørreskjemaet består av en kjernemodul, som er den samme i hver runde, to roterende moduler med skiftende temaer, og en supplerende del med spørsmål om menneskers verdier samt eksperimentelle tester av spørsmål.

Kjernemodulen fokuserer på spørsmål om:

• Kriminalitet
• Demokrati og politikk
• Verdier
• Innvandring
• Mediebruk
• Nasjonal og etnisk identitet
• Oppfattet diskriminering
• Religion
• Sosial ekskludering
• Sosial tillit/tillit til samfunnsinstitusjoner
• Subjektivt velvære og sosial bakgrunn

De roterende modulene fokuserer på:

• Innvandring, medborgerskap og demokrati (runde 1, 2002)
• Økonomisk moral, arbeidsmoral, arbeid, familie og velvære, helse og søking etter behandling (runde 2, 2004)
• Alder for viktige livshendelser, personlig og sosialt velvære (runde 3, 2006)
• Holdninger til aldring og holdninger til velferdsstaten (runde 4, 2008)
• Tillit til politi og rettsvesen (runde 5, 2010)
• Forståelse og vurdering av demokrati og personlig og sosialt velvære (runde 6, 2012)
• Holdninger til innvandring og sosial ulikhet i helse (runde 7, 2014)
• Holdninger til velferd, klimaendring og energi (runde 8, 2016)
• Alder for viktige livshendelser, rettferdighet og hederlighet (runde 9, 2018)
• Demokrati og digitale sosiale kontakter (runde 10, 2020)
• Sosial ulikhet i helse og kjønn i det moderne Europa (runde 11, 2023)

ESS har tradisjonelt brukt ansikt-til-ansikt-intervjuer for høy datakvalitet. På grunn av COVID-19 fikk ni land i Runde 10 (2020-22) tillatelse til å bruke selvutfyllende metoder. I mai 2022 ble det besluttet å overføre datainnsamlingen til selvutfylling, med halvparten av utvalget intervjuet ansikt-til-ansikt og den andre halvparten via nett- eller papirskjemaer fra Runde 12 (2025/26). Runde 13 (2027/28) planlegger å kun bruke selvutfyllende metoder. 

Intervjuingen blir gjennomført på norsk. Det norske spørreskjemaet er basert på et felles skjema, med enkelte tilpasninger til norske forhold som gjelder for eksempel politiske partier, religion, utdannelse og ekteskapelig status.

De norske utvalgene er representative for alle personer i alderen 15 år og eldre som bor i en privat husstand i Norge, uansett nasjonalitet, statsborgerskap eller språk. Intervjupersonene trekkes ved hjelp av sannsynlighetsutvelging der målet er en minimum effektiv utvalgsstørrelse på 1,500 etter at det er tatt høyde for eventuelle designeffekter.

Utvalgsdesignen for ESS i Norge er basert på ren tilfeldig trekking med stratifisering etter alder, kjønn og region. Utvalgsrammen er Folkeregisteret, som omfatter alle personer som er bosatt i Norge.

Feltarbeidet for runde 11 av ESS i Norge ble utført av Ipsos. For mer informasjon om undersøkelsen, se Ipsos’ nettside.

Les mer om ESS sin metodologi på deres egne hjemmesider. 

All data er fritt tilgjengelig for ikke-kommersielt bruk via ESS Data Portal når man oppretter en brukerkonto. 

ESS-brukere er først og fremst akademikere og studenter, særlig innen samfunnsfag, men brukes også av media, næringsliv, myndigheter og andre.

I dataportalen kan du også utforske dataen og visualisere konkrete variabler. 

Datafile Builder (Wizard) gjør det også enkelt å "bygge" sitt eget datasett ved å velge ut land, runde og variablene du er interessert i. Datafilene kan lastes ned enten som CSV-, SPSS- eller Stata-filer.

Toplineseriene er korte tverrnasjonale sammendrag av spesifikke temaer dekket i spørreskjemaet. Topline-publikasjonene er skrevet av forskergruppene som har hatt roterende moduler i ESS.

Impact-studiene forsøker å kartlegge hvordan ESS-data blir brukt, og hvilken påvirkning de har på tvers av ulike felt, både innenfor akademia, undervisning og politikkutforming.

Bibliografiverktøyet gir deg mulighet til å bla gjennom ESS sin bibliografidatabase. Her kan du filtrere emner, moduler, runder og land, samt etter tidsskriftnavn, fagfelt og forfatterens tilknytning.

Formidlingsarbeid er en viktig del av arbeidet til det nasjonale koordinatorteamet. ESS har lenge vært en sentral datakilde for undervisning og blir for eksempel hyppig brukt i metodefaget (MET102) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. For å markere 20-årsjubileet til ESS, ble det arrangert et dagseminar i januar i 2023. I forbindelse med markeringen ble det også arrangert en konkurranse om å fremstille ESS-data, noe som skapte stor blest.

Professor Ann-Helén Bay ved OsloMet ble i 2023 oppnevnt som leder for generalforsamlingen av ESS og i forbindelse med at generalforsamlingen avholder sitt høstmøte i Oslo, arrangerte OsloMet et åpent ESS seminar med mangeårig direktør for ESS, Rory Fitzgerald.