Hjem
Griegakademiet – Institutt for musikk
Historikk

Griegakademiets historie

Litt fra Griegakademiets historie.

Hovedinnhold

Latinskole, Harmonister og privatlærere

Helt fra 1200-tallet, da Katedralskolen ble opprettet,  kjenner vi til ulike former for organisert musikkopplæring i Bergen, i kortere eller lengre perioder. Slik opplæring var knyttet til konkrete behov, som for eksempel Katedralskolens opplæring i sang. I et avsnitt om musikken i Domkirken på slutten av 1600-tallet, da Ludvig Holberg var skoleelev, forteller Hilbrandt Meyer om vokal- og instrumentalmusikk på et så høyt nivå at det om sommeren kom folk fra "fremmede Stæder" for å høre på Musikken i Bergen. Også stadsmusikantene og organistene drev aspirantopplæring  og senere kom Harmoniens orkesterskole. På 1800-tallet hadde Bergen mange godt utdannede pianolærere (ofte kvinner) og vi må nevne Ferdinand Vogels organistskole som var i virksomhet i nesten 40 år (1852 - 1887), og som faktisk var den første norske musikkutdanning med statsstøtte.

"Musikakademiet" anno 1905

Mot slutten av 1800-tallet var Harmoniens orkesterskole nedlagt, men året 1905 ble et merkeår. Den 1. september kunne fiolinisten Torgrim Castberg  åpne dørene for de første elevene til det nyopprettete "Musikakademiet" i Bergen. Torgrim Castberg, en glimrende fiolinist med sterk utstråling var da konsertmester i Harmoniens orkester. Han hadde studert i Paris og Berlin, og var levende interessert i musikkpedagogiske spørsmål. Et særtrekk var hans store respekt for norsk folkemusikk, noe som ikke var vanlig på den tid.

Før Castberg åpnet sitt Musikakademi i 1905 hadde han gjort grundige forberedelser og skaffet seg solide lokale støttespillere. Edvard Grieg var rådgiver og det var han som foreslo navnet "Musikakademiet".

Musikakademiet hadde ved starten lokaler i Nygårdsgaten 29, bare et steinkast fra det nåværende Griegakademiet. Virksomheten utviklet seg raskt, og i 1908 fremla de bergenske stortingsrepresentantene Joachim Grieg og Johan Ludw. Mowinckel forslag om statsbidrag til Akademiet. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Elevtallet steg stadig; tiden var inne for utvidelse. To tomter i Vestre Torvgate ble kjøpt, og med støtte fra en byens kjente menn fikk Castberg realisert et spesialtilpasset bygg som ble tatt i bruk høsten 1913 med 17 undervisningsrom, prøvesal, konsertsal med 250 plasser samt administrasjonskontorer.

Konservatoriet

Hans etterfølger ble fiolinisten Arve Arvesen, som fortsatte virksomheten i Castbergs ånd, selv om navnet Musikakademiet ble endret til Bergens Musikkonservatorium. Hovedsaken var musikkundervisning for barn og ungdom, men samtidig som Arvesen sørget for et tilbud til de yngste barna, var han opptatt av å videreutvikle akademiets tilbud til talentfull ungdom som ville gjøre musikk til levevei. I hans tid kom de første organist- og skolesangeksamener. De fremste instrumentaltalentene fikk også et nytt tilbud: anledning til å prøve seg som solister med Harmoniens orkester! Disse konsertene ble meget populære blant publikum.

Dessverre mistet akademiet sine prektige lokaler i Vestre Torvgate i 1946. Det nye tilholdsstedet ble Olav Kyrres gate 59, en eldre villa som var mindre egnet. Arve Arvesen bodde selv i huset og ledet driften til sin død i 1951, 82 år gammel.

Gunnar Sævig

Den legendariske Gunnar Sævig overtok som eier og direktør i 1952. Strykeropplæring, kor- og orkesteraktiviteter stod i fokus og mange av hans elever ble profesjonelle musikere.

I 1958 tok Gunnar Sævig fatt på en stor utfordring. Rektor Ivar Benum ved Lærerskolen i Bergen planla opprettelsen av musikklinje der og Gunnar Sævig ble ansatt som leder. Studiet trakk til seg musikkbegavet ungdom fra hele landet som så en mulighet til å skaffe seg en formelt godkjent musikkutdanning i statens regi. Sævig og Benum bar på drømmen om samordne og bygge videre på de musikkfaglige miljøene ved konservatoriet og lærerskolen. Navnet på den fremtidige institusjonen var klart: Griegakademiet skulle den hete! Flere ganger var det kontakt med departementet om planene, men dessverre fikk Gunnar Sævig aldri anledning til å følge opp sine visjoner og oppleve opprettelsen av et Griegakademi i Bergen. Han døde i 1969, bare 44 år gammel.

Staten tar ansvaret

Ved slutten av 1960-årene ble musikkutdanning i Norge fortsatt drevet av private institusjoner, hovedsakelig finansiert gjennom elevbetaling, men en ny lov åpnet for private høgskoler. Fiolinisten Ernst Glaser ble nå bedt om å ta det faglige ansvaret. Nyordningen førte med seg en deling av driften. Statstilskuddet gjaldt bare yrkesrettet utdanning, som ble samlet i det som fikk betegnelsen konservatorieavdelingen. Finansieringen av musikkskoleavdelingen for barn og ungdom ble et kommunalt ansvar.

Konservatoriet ble overtatt av staten i 1980 og gikk inn i det regionale høgskolesystemet, siden Høgskolen i Bergen. Etter mange år i utilfredsstillende lokaler kunne konservatoriet i 1987 flytte inn på Nygård skole, som nærmeste nabo til Grieghallen der mange dyktige lærere har sitt daglige virke i Bergen filharmoniske orkester.

Griegakademiet - en gammel drøm blir virkelighet

Mot slutten av 80-tallet sto konservatoriet foran en ny, stor omstilling; en statlig utredning foreslo tettere samarbeid med Universitetet i Bergen.  Tanken vakte stor interesse og drøftinger kom raskt i gang. Høsten 1995, på Nina Griegs 150-årsdag, og 90 år etter at Torgrim Castberg åpnet Musikakademiet, ble konservatoriet et institutt ved UiB og Griegakademiet ble etablert, som et tak (eller paraply...) over all musikkutdanning under UiB og Høgskolen i Bergen.

Siden 1995 har det vært en kraftig økning i antall ansatte og studenter. Arne Bjørndals samling, som består av unike folkemusikkskatter fra Vestlandet, ble overført til Griegakademiet. Etnomusikologi og musikkvitenskap er kommet til, med forskning og studietilbud, foreløpig på mastergradsnivå. Vi arbeider nå med å etablere en bachelor i etnomusikologi og musikkvitenskap.Videre har vi fått studieretninger i utøvende jazz og folkemusikk (i samarbeid med Ole Bull Akademiet på Voss). Siste skudd på stammen er musikkterapi, som, med støtte fra G.C. Rieber Fondene, ble etablert i 2006. Musikkterapien på Griegakademiet har studietilbud på både bachelor- og mastergradsnivå, i tillegg til et eget forskningssenter: GAMUT.

Slik ble Torgrim Castbergs visjoner for Musikakademiet til virkelighet, og vel så det, selv om det skulle ta 90 år før drømmen ble realisert.

Basert på Frode Thorsen (2005), publisert i hefte til CD'en "Med Grieg i ryggen."